Få tilbud for lette og moderate psykiske plager - dette er mulighetene

Det kan være frustrerende å ikke nå fram i helsevesenet når du har behov for å snakke med noen. Det finnes imidlertid noen alternativer du kan utforske om du sliter med lette til moderate psykiske plager.
Det kan være frustrerende å ikke nå fram i helsevesenet når du har behov for å snakke med noen. Det finnes imidlertid noen alternativer du kan utforske om du sliter med lette til moderate psykiske plager. Foto: Colourbox.com
Artikkelen fortsetter under annonsen

Å få time hos psykolog kan være beintøft mens man er syk, men det finnes råd.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Det er helt klart ikke et bra nok lavterskel behandlingstilbud. Der det svikter mest, er på tilbud om samtaleterapi ved lette til moderate plager. Der har du ikke nødvendigvis rett til behandling i spesialhelsetjenesten. Det kan være snakk om tilstander som kan forverre seg om man ikke får hjelp, sier Kristian Haugland, landsleder for interesseorganisasjonen Mental Helse.

Tidligere har ABC Nyheter skrevet om hvordan personer som ønsker hjelp til psykiske plager bør gå fram for å få time hos psykolog. 30 prosent av henvisninger fra lege blir avvist av spesialhelsetjenesten, ifølge Helsedirektoratet.

Hva gjør du dersom du blir avvist av spesialhelsetjenesten eller du selv føler plagene dine er for små til å ta til fastlegen? Alternative tilbud er begrenset, men det finnes råd.

Les mer: Slik får du time hos psykologen

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Tar imot pasienter med lettere til moderate plager

Fakta om psykologbehandling ved universiteter:

Fire norske universiteter har poliklinikker som tilbyr psykologisk behandling. Behandlingen gjennomføres av viderekommende studenter fra profesjonsstudiet i psykologi. Tilbudet finner på Universitet i Oslo, Universitetet i Bergen, Universitetet i Tromsø og NTNU i Trondheim.

*Universitetet i Oslo har fire undervisningsklinikker, tre for voksne og en for barn som er organisert eksternt i samarbeid med Nic Waals Institutt/Lovisenberg Diakonale Sykehus. Totalt behandles rundt 100 pasienter ved UiO hvert år. De tilbyr både korttidsterapier på 10-15 timer og mer intensive behandlinger over to semestre. Du trenger ikke henvisning fra legen for å få behandling, men du kan ha det. Klinikkene har i hovedsak opptak av nye pasienter i mai og november, med behandlingsstart i august og januar.

*NTNU i Trondheim har tre undervisningsklinikker. En for barn, en for voksne og en nervopsykologisk klinikk. Totalt behandles cirka 140 pasienter ved NTNU hvert år, 60 av disse på voksenklinikken. De tilbyr 15 samtaler med behandler gjennom et semester. Du trenger ikke henvisning fra lege for å få behandling, men du kan ha det. Klinikkene har inntak to ganger i året: I juli/august og desember/januar.

*Universitet i Bergen har fire utdanningsklinikker. En for barn og ungdom opp til 18 år, en for unge og voksne, en for voksne og eldre og en nevropsykologisk klinikk som primært utreder. I 2017 behandlet klinikken for barn og ungdom 139 pasienter, klinikken for unge og voksne 127 pasienter og klinikken for voksne og eldre 129 pasienter. Behandlingen varierer fra alt fra noen få timer til regelmessig behandling gjennom 1,5 år. Du trenger ikke henvisning fra lege for å få behandling, men du kan ha det. Klinikken tar inn pasienter fortløpende gjennom hele året, men holder stengt hele sommeren.

*Universitetet i Tromsø har en undervisningsklinikk for voksne samt en nevropsykologisk klinikk hvor de samlet behandlet 61 pasienter ved forrige studieår. Behandlingen varierer i lengde avhengig av problematikk, men kan vare opptil et helt studieår. Du må ha henvisning fra lege for å få behandling ved UiT.

Kilder: Kari Galaaen ved UiT, Margrethe Seeger Halvorsen ved UiO, Roger Hagen ved NTNU og Kjersti Arefjord ved UiB.

Fire universiteter i Norge tilbyr utdanningen profesjonsstudiet i psykologi, i Oslo, Bergen, Trondheim og Tromsø. Som et ledd i undervisningen må viderekommende studentene i praksis, og en viktig del av den praksisen foregår på universitetenes egne klinikker.

Her kan personer med lette til moderate plager få gratis psykologbehandling. Hvert år får rundt 400 voksne personer slik behandling.

Roger Hagen er psykologiprofessor på NTNU, og kan fortelle at universitetets poliklinikk for voksne stadig får flere pasientsøknader enn psykologistudentene har kapasitet til å behandle.
Roger Hagen er psykologiprofessor på NTNU, og kan fortelle at universitetets poliklinikk for voksne stadig får flere pasientsøknader enn psykologistudentene har kapasitet til å behandle.

– Vi hjelper pasienter med angstproblemer, depressive episoder, andre livsproblemer som skilsmisse, samlivsproblematikk og sorg. Det kan også være stress og utbrenthet, sier professor i psykologi og leder for poliklinikk for voksne på NTNU, Roger Hagen, til ABC Nyheter.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Studentklinikkene hjelper gjerne pasienter som har blitt avvist i spesialhelsetjenesten, de som etter loven ikke har krav på behandling i det offentlige, men som kan ha nytte av det likevel.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Vi tar ikke pasienter med problematikk som er knyttet til psykose, bipolar lidelse, alvorlige personlighetsforstyrrelser, suicidalitet, ADHD, autisme, alkoholmisbruk og rus. Men det er problematikk som spesialisthelsetjenesten skal følge opp, sier Hagen.

Han nevner undersøkelser som viser at behandling hos studenter gir god effekt.

– Det er noe forskning knyttet til effekten av behandlingen. En del studier viser at behandlingen her er like bra som behandlingen ellers. Det studentene ikke har av erfaring, gjør de opp for med arbeid og håp, sier klinikklederen ved NTNU.

Les også: Forsker: – Fastlegen bør stille ungdom flere spørsmål om psykisk helse

– Følger retningslinjer

Hans kollega i Bergen, Kjersti Arefjord, poliklinikkleder for unge og voksne ved UiB, understreker at undervisningen er viktigst ved studentklinikkene.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Vi er ikke en del av det ordinære helsetilbudet, men følger retningslinjer og alt som er lovpålagt. Vår hovedoppgave er å trene våre psykologistudenter i å gi behandling. Når våre studenter behandler, så er de under veiledning i grupper på fire. Alle behandlinger blir tatt opp på video for å sikre behandlingen, sier Arefjord til ABC Nyheter.

Slik får studentene veiledning etter hver time de har med pasientene, for å sikre at kvaliteten er god nok.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Når pasienten er ferdig hos oss fordi studenten er ferdig med intern praksisopplæring, så henviser vi gjerne videre til andre dersom vi ser at det er et behov. Av og til får noen tilbud videre hos oss ved at de blir overført til en ny student, sier Arefjord.

Hvis klinikken mener en pasient har rett til behandling i det offentlige gjennom spesialhelsetjenesten, så henviser de dem videre.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Dersom du selv er student, finnes det også gode lavterskeltilbud for psykologbehandling i studenthelsetjenesten.

Les mer om mulighetene for studentbehandling i Oslo, Bergen, Trondheim og Tromsø i faktaboks.

Les også: Nytt lovforslag om psykolog i alle kommuner

En å snakke med om alt - når som helst

Hverken psykologer ansatt offentlig, privat eller ved universitetsklinikkene har åpent hele døgnet. Samtidig er det ofte om kvelden når mørket har senket seg at ensomheten og de dystre tankene kommer snikende.

Om du trenger noen å snakke med når alt annet er stengt, kan du alltid ringe Hjelpetelefonen.

Aslaug Timland Dale er daglig leder på Hjelpetelefonen. Foto: Birgitte Finne Høifødt
Aslaug Timland Dale er daglig leder på Hjelpetelefonen. Foto: Birgitte Finne Høifødt

– Vi er en døgnkontinuerlig tjeneste som er gratis å benytte. Det er mange som ringer oss om kvelden og natten, når tankekjøret er størst, sier daglig leder i Hjelpetelefonen, Aslaug Timland Dale, til ABC Nyheter.

Den har telefonnummer 116123, ble startet i 1992, og drives av Mental Helse.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Vi er et godt tilbud når det offentlige er stengt. Det er mange som anbefaler å ta en prat med oss, inkludert legevakter og psykologer. De gir ofte nummeret vår til sine pasienter, fordi vi er der når de er stengt, sier Dale.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Alle problemstillinger mellom himmel og jord er velkommen hos hjelpetelefonen.

– Jeg vet nesten ikke hva det er vi ikke har fått henvendelser om. Det kan være alt fra mye eksistensielle tanker, til mange barn og unge som sliter med kropp, forventninger, skole og utfordringer i relasjoner. Alle som trenger noen å snakke med kan ringe oss.

Spør psykologen: Lurer du på noe om psykisk helse eller relasjoner?

Den fortrolige fremmede

Totalt besvarer Hjelpetelefonen mellom 140 og 200 samtaler i døgnet, men de klarer ikke besvare alle. I 2017 ble det ringt til tjenesten 160.193 ganger, en økning på 7 prosent fra året før. Av disse ble 56.448 samtaler besvart.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Det er viktig å si at vi ikke har noen fagkompetanse i forhold til terapi og medisin. Det går vi ikke inn på. Vi er ingen diagnosetelefon, sier Dale.

I utgangspunktet har de ansatte i hjelpetelefonen en form for fagbrev i bunnen, enten som helsefagarbeider, barne- og ungdomsarbeider, lærer,politi eller andre relevante yrker.

– Et levd liv er viktig. Også må de ansatte ha en genuin interesse for å hjelpe andre, sier daglig leder i Hjelpetelefonen.

Dersom det ringer noen hvor det er et tydelig behov for profesjonell hjelp, så anbefaler Hjelpetelefonen innringer å oppsøke hjelp.

– Dersom det er innringere som ønsker å avslutte livet sitt, så prøver vi å få ut persondata sånn at vi i samråd med innringer kan få ringt etter hjelp. Du er jo anonym når du ringer.Vi har et nært samarbeid med helsetjenestene rundt omkring, sier Dale.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Hun tror Hjelpetelefonens største styrke er at du er anonym når du ringer.

– Mye av vår fordel er at du er anonym, og du bestemmer selv om du vil snakke med oss én gang eller 50 ganger. Vi er den fortrolige fremmede. Du kan usensurert snakke med oss. Det er et viktig del av vårt tilbud.

Les om flere tilbud innenfor psykisk helse i faktaboksen under.

Andre tilbud til personer som ønsker støtte, råd, samhold eller veiledning:

  • Frivillige grupper: Mental Helses lokallag rundt om i landet har egne møteplasser hvor frivillige selv organiserer tilbud for seg selv. Hva som tilbys av aktiviteter er opp til de som organiserer – sjekk med ditt lokallag.
  • Hjelpetelefoner og nettsider: Det finnes flere telefoner du kan ringe og nettsteder du kan besøke for å få hjelp til dine problemer. En god oversikt over disse finner du her.
  • Sorggrupper: Rundt om i landet organiseres det sorggrupper for mennesker som har mistet noen som sto dem nær. Trenger du å snakke med noen om tap og sorg, kan du undersøke hvilke sorggrupper som finnes i din kommune.
  • Blå Kors Kompasset: Tilbyr gratis terapi og rådgivning til unge mellom 14 og 35 år som har vokst opp med foreldre med alkohol- eller andre rusproblemer.
  • Sidetmedord: Mental Helse har skrivetjenesten sidetmedord. Der kan du alltid logge deg inn og skrive det du har på hjertet, og du vil du får svar.
  • Mental Helses vennetjeneste: Her kan du snakke med andre brukere som eventuelt har samme utfordringer som deg.