EIRIK DAHL VIGGEN

edv@lomedia.no

Vestre Viken Helseforetak vurderer å overføre ruspasientenes ettervern til distriktspsykiatriske sentre (DPS) og til kommunene. I så fall kan det bety slutten for Daggruppa ved Avdeling for rus og avhengighet, ARA Tyrifjord. Det skjer selv om tidligere pasienter beskriver Daggruppa som avgjørende for at de har klart seg. Her har de funnet tilhørighet og motivasjon som trengs på veien til et liv i rusfrihet. Per i dag har gruppa 27 deltakere. Nå kan gruppa forsvinne.

Lærer av andre rusavhengige

Cato Waldenstrøm fikk plass på daggruppa ved ARA Tyrifjord i 2015. Siden fikk han en fot innenfor arbeidslivet, men har fortsatt å møte opp flere ganger i uka. Å holde seg rusfri krever langvarig innsats.

– På Tyrifjord får vi hjelp med å endre dårlige handlingsmønstre. Vi lærer oss å vise omsorg for andre og for oss selv. Få rusavhengige er noe glad i seg selv når de legges inn til behandling.

Fra starten ble det en øyeåpner å møte andre som hadde kommet lenger på veien til rusfrihet.

– De kom innom tre ganger i uka og snakket med oss. Det var så viktig. Endelig skjønte vi at vi ikke var så spesielle og unike, men at vi kunne prate med og lære av andre.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

Vestre Viken Avdeling for rus og avhengighet, ARA Tyrifjord i Modum, mister et gruppetilbud som pasientene ser som avgjørende for å lykkes.

Borgar Kolstad

Vestre Viken: – Flytting, ikke nedleggelse

Klinikkdirektør for psykisk helse og rus i Vestre Viken, Kirsten Hørthe, svarer per e-post via kommunikasjonsrådgiver Lena Skotland:

Behandlingstilbudet ved ARA Tyrifjord skal ikke legges ned, forsikrer Hørthe. Men det kan bli flyttet til DPS i Drammen eller Bærum. Direktøren forsikrer at «medarbeiderne ved Tyrifjord har lang erfaring og viktig kompetanse, og vi ønsker at disse blir med videre når virksomheten eventuelt flyttes».

Det vil i så fall skje av hensyn til pasientsikkerhet, ifølge Hørthe. Gjennom mange år har helseforetaket strevd med å rekruttere overleger og psykologspesialister til ARA Tyrifjord.

Miljøterapeutene og deltakerne på ARA Tyrifjord frykter at det blir slutt på gruppeterapien i ettervernet. At ettervern for ruspasienter i framtiden vil begrense seg til individuelle samtaler noen få timer i uka.

– Gruppeterapien blir et fellesskap der folk deler erfaringer og støtter hverandre, sier miljøterapeut og avdelingstillitsvalgt for Fellesorganisasjonen (FO), Borgar Kolstad.

Mange har søkt seg til ARA Tyrifjord og flyttet til Modum på grunn av Daggruppa, ifølge Kolstad.

– Med individuelle samtaler alene mister du muligheten til gjenkjennelse andres historier. Du får ikke gruppetilhørigheten der folk viser litt ekstra omsorg for hverandre i de dårlige periodene som kommer.

Kolstad understreker at behandlingen ikke er evaluert for å se om den fører til færre reinnleggelser. Det er heller ikke gjort sammenligninger med andre tilsvarende institusjoner. Men ansatte og brukere frykter at et unikt behandlingsmiljø utviklet i snart 30 år, forsvinner.

Onsdag dro to tidligere brukere ved senteret sammen med miljøterapeut Borgar Kolstad og leder av daggruppa, Elisabeth Stokkan Flått, til Stortinget. De advarte SV-representant Arne Nævra om at helseforetaket ser ut til å handle motsatt av det Stortinget har bestemt: Isteden for den vedtatte utvidelsen av ettervernet, ligger et vellykket tilbud gjennom 28 år an til å amputeres.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

Ansatte og brukere ved ARA Tyrifjord håper SV-gruppa kan hjelpe dem å redde dagtilbudet for ettervern slik det eksisterer i dag.

Eirik Dahl Viggen

Rusavhengige bygget selv opp gruppetilbudet fra 1990. De ville lage noe de ikke fant i helse- og omsorgssystemet: Et gruppetilbud til de som vil leve helt rusfritt.

Daggruppa fungerer som et bindeledd til et liv etter rusen. Etter en startperiode på tre måneder, trappes deltakerne gradvis opp med aktiviteter ute. Jobb, utdanning eller noe annet meningsfullt. Mange fortsetter kontakten med senteret mange år etter.

• Maria og Kai Morten bor og jobber sammen 114 døgn i året

– Vestre Viken en dampveivals

Daggruppa drives med under to årsverk. Det ene årsverket dekkes av refusjonsordningen. Det finnes derfor få økonomiske argumenter for å legge ned, mener leder av Daggruppa, Elisabeth Stokkan Flått. Helseforetaket burde derfor bygge ut poliklinikkene i tillegg til å beholde tilbudet på ARA Tyrifjord, argumenterer de ansatte.

Forrige uke fikk de en mail fra ledelsen ved Klinikk for psykisk helse og rus om at nye pasienter ikke vil tilbys plass i Daggruppa.

– De klargjør oss for nedleggelse, konstaterer Borgar Kolstad.

– Brukerne opplever ikke å bli hørt av dampveivalsen Vestre Viken. Det finnes ikke faglige argumenter, bare byråkratiske argumenter.

Underskriftskampanje

428 personer, mange av dem tidligere ruspasienter i ettervern, har skrevet under på opprop.net for å bevare tilbudet ved ARA Tyrifjord som i dag:

«Dagbehandlingen ved ARA Tyrifjord er unik, der kan man delta i flere år om man har behov for det, ok ikke minst: flere mennesker har flyttet til Modum for nettopp å være med i daggruppa!»

«Jeg mener, som personene bak oppropet, at flere ansatte ikke vil følge med på lasset hvis Tyrifjord flytter. Det er de ansatte, sammen med pasientene, som utgjør sjelen på Tyrifjord, og det vil de ikke få bygd opp et annet sted.»

«Signerer fordi uten dette tilbudet, så hadde jeg nok ikke levd idag. Søkte nettopp til dette stedet fordi det ligger der det ligger....Så å flytte dette unike stedet, og dette unike tilbudet er for meg totalt uforståelig.»

Redd for at miljø og kultur ikke følger med på flyttelasset

SV-representant fra Buskerud, Arne Nævra, er bekymret.

– Det er ikke slik at du kan legge ned noe ett sted og enkelt overføre det til en annen del av systemet. Du mister personene som over år har funnet fram til en form som fungerer, sier Nævra.

– Jeg synes det er vanvittig at et tilbud som har bevist godt resultat skal legges ned. Vi har nettopp vært gjennom en stor nedleggelse i mitt fylke, Borgestadklinikken i Drammen. Det resulterte i store mangler faglig og geografisk. At heller ikke dagtilbud i ettervernet kan opprettholdes er utrolig leit.

– Det har også en økonomisk side. Om du ikke får hindret folk i å ruse seg, har det store kostnader for samfunnet. Det lønner seg å bruke penger og de beste faglige folkene på ettervern, for å hindre at folk havner utpå igjen. Det er veldig dårlig økonomi, om du bare regner penger.

• – Vi burde fått krisehjelp, men vi er jo bare «barnevernsforeldre»