Hopp til innhold
Kronikk

Psyken er like viktig som matte og gym

Når skolen er psykisk helsefremmende blir barna også bedre i matte, norsk, engelsk og gym.

SFO og glade barn

Vi lærer på skolen hvor mange tenner vi har i munnen, men ikke hvor mange følelser vi har i magen, skriver kronikkforfatteren. Illustrasjonsbildet er fra 2016 og viser elever ved Gjøvik skole.

Foto: Ruth Barsten / NRK

Er det ikke rart? Vi lærer på skolen hvor mange tenner vi har i munnen, hvor mange ribbein vi har i siden, men ikke hvor mange følelser vi har i magen. Vi lærer hvordan hjerte og lunger virker, men ikke hvordan følelsene våre virker, hvordan tenkningen utvikler seg og hva som styrer vår atferd.

Er det ikke rart? Vi har hatt trening i fysisk helse, også kalt gym, i skolen siden tyskerne innførte det på 1700-tallet, men ingen trening i psykisk helse. Har du hørt om noen som har falt ut av skolen fordi de hadde for lite gym? Men du har kanskje hørt om noen som ikke fikset skolen fordi de ikke mestret psykiske og sosiale utfordringer?

Vi lærer hvordan hjerte og lunger virker, men ikke hvordan følelsene våre virker.

Innsats hjelper

Vi har nå god kunnskap om hvordan vi kan styrke barns psykiske helse og forebygge psykiske plager. Noen av verdens fremste forskere på feltet oppsummerte nylig 146 såkalte randomiserte kontrollerte forsøk (RCT) på å forebygge angst og depresjon blant barn og unge. Undersøkelsene omfatter i alt 46 000 barn. De viser at vi kan minske relativ risiko for å utvikle slike lidelser (diagnoser) med i snitt over 50 prosent.

Også funksjonshemmende symptomnivåer kan reduseres. Mest effektivt er innsats som bygger på psykologiske prinsipper og leveres av lærere som del av den vanlige undervisningen. For å spare én depresjonsdiagnose, trengs innsats i kun tre skoleklasser. En annen oppsummering fra skolen omfatter 81 RCT’er og 32 000 elver. Her har man ikke sett på diagnoser, bare symptomnivået. Resultatene likner den forrige oppsummeringen.

Innsats rettet bare mot dem med høy risiko vil treffe kun noen få.

Universell innsats

Forskerne argumenterer sterkt for at innsatsen må være universell. Innsats rettet bare mot dem med høy risiko vil treffe kun noen få. Universell innsats treffer alle, foretrekkes av skoleledere, er enklere å tilpasse og administrere, gir ingen behov for screening, kan leveres som del av de vanlig undervisning og minimaliserer stigma, ingen er utpekt. Enkle beregninger vi har gjort ved Folkehelseinstituttet støtter funnene fra disse oppsummeringene: Selv en liten effekt på symptomnivået i hele elevmassen kan antakelig halvere forekomsten blant dem med høyest risiko.

Østfold fylkeskommune tar nå sammen med Fagakademiet, Folkehelseinstituttet og Ekstrastiftelsen konsekvensen av det vi nå vet. Som første fylke i landet likestiller de nå trening i fysisk og psykisk helse i videregående skole. De innfører psykisk helsetreningsprogrammet «Tankekraft» i alle videregående skoler i fylket. Nederland har Europas fremste forskergruppe på forebygging av depresjon. Nylig oppsummerte de resultatene fra 32 RCT’er basert på prinsippene bak «Tankekraft». Konklusjonen er at slik pedagogikk i snitt kan hindre hver femte depresjonsdiagnose som ellers ville oppstått, i noen tilfeller hvert andre tilfelle. Slik kan vi spare oss for store lidelser, og det er samfunnsøkonomisk svært lønnsomt viser studier fra London School of Economics.

Østfold er første fylke i landet som likestiller trening i fysisk og psykisk helse.

Hindre negativ spiral

Halvparten av de psykiske lidelsene som er dyrest for landet, begynner i skolealderen. Angst, depresjon og atferdsproblemer i ung alder har store konsekvenser for senere livsløp. Det reduserer utdanning, yrkeskarriere og inntekt i voksen alder. Slik skapes sosial ulikhet. Det gjelder å komme tidlig inn for å hindre en negativ spiral. Det er det vi nå vet at vi kan, ikke ved å undervise i psykiatri, men ved å trene barn i å kjenne igjen egne og andres følelser og tenkemåter, trene sosiale ferdigheter og mestre utfordringer og motgang. Slik trening må, som for alle andre ferdigheter, gjentas gjennom skoleløpet.

Folkehelse og livsmestring skal bli et nytt tverrfaglig tema i den nye læreplanen i skolen. Kompetansemålene formuleres i disse dager. Det er nå det avgjøres om barn og unges psykiske helsekompetanse fortsatt skal være avhengig av hvilken kommune barnet bor i eller hvilken rektor skolen har. I en høringsrunde peker både Psykologisk institutt ved UiO, Voksne for barn og Livsmestringsnettverket på at psykisk helse, særlig følelser, er mangelfullt ivaretatt.

Barn må trene i å kjenne igjen egne og andres følelser.

Helsefremmende skole

Skal skolen bli psykisk helsefremmende, må alle barn få en følelse av identitet og selvrespekt, at de er noe, at de er noe verdt. Alle må få en følelse av mening i livet, at de er del av noe som er større enn seg selv, at det er noen som trenger dem. Alle må få en følelse av mestring, at det er noe de duger til, noe de får til. Alle må få en følelse av tilhørighet, at de hører til hos noen, at de hører til et sted. Alle må få en følelse av trygghet, at de kan tenke, føle og utfolde seg uten å være redd. Alle må få en følelse av deltakelse, at det betyr noe for andre hva de gjør eller ikke gjør. Alle må få en følelse av fellesskap, at de har noen å dele tanker og følelser med, at det er noen som kjenner dem, som bryr seg om dem, som de vet at passer på dem når det trengs. Skoler som leverer på dette, er psykisk helsefremmende. De som ikke gjør det, er det ikke. Når skolen er psykisk helsefremmende, blir barna også bedre i matte, norsk, engelsk og gym.

Følg oss på NRK debatt Facebook