Fastlege og forsker Øystein Hetlevik har undersøkt hvor mange unge som oppsøker fastlegen for å få hjelp med psykiske plager. I den nasjonale studien inngår 123 516 ungdommer i alderen 13 til 17 år.

– Vi ble overrasket over at så mange som 15 prosent av ungdommene fikk diagnostisert psykiske helseproblemer, sier Hetlevik som er førsteamanuensis ved Institutt for global helse og samfunnsmedisin ved Universitetet i Bergen.

Viktig med tidlig hjelp

Hetlevik sier at ungdom selv rapporterer at problemet er økende og at han og kollegaene ville finne ut hvor mange av dem som var innom fastlegen sin.

– Det er viktig å fange dem opp tidlig, psykiske problemer kan forstyrre utdannelsen deres og gi livslange konsekvenser hvis de ikke får god hjelp, sier Hetlevik.

Tallene i studien er hentet inn i perioden 2006-2011.

– Det er ingenting som tyder på at færre unge har psykiske problemer nå. Det ser heller ut til å være en trend at flere har problemer, sier Hetlevik.

ADHD for gutter og depresjon for jenter

Forskerne har sett nærmere på den gruppen av ungdommer som fikk en psykisk diagnose første gang da de var 15 eller 16 år.

– De mest vanlige diagnosene var ADHD for gutter, og depresjon for jenter, forteller Hetlevik.

Les også

Får barn og unge med ADHD for mye medisiner?

Mange av de som fikk diagnoser som depresjon, angst eller stress, hadde tidligere oppsøkt fastlegen for hodepine eller vondt i magen, viser studien.

Foreldrenes utdanning gjorde også utslag – de som hadde foreldre med lavest utdanning hadde en noe større tendens til psykiske problemer, ifølge de nye tallene.

Trenger opprusting

Hetlevik sier fastlegene må ruste seg bedre opp til å møte disse ungdommene som sliter psykisk.

– Fastleger møter over 90 prosent av norske ungdommer, og har en veldig viktig funksjon når det gjelder å fange opp de som sliter psykisk. Jeg mener fastlegene kan bli mer bevisste på at de har denne rollen, sier Hetlevik, som selv er fastlege.

Han mener de må bedre kunnskapen sin om ungdommers psykiske helse, og om hva som kan hjelpe de som sliter i denne sårbare fasen av livet.

– Med de nye fraværsreglene, der ungdommer nå må til legen for å unngå for mye fravær, treffer fastlegen flere ungdommer enn noen gang før. Det kan fortone seg som ekstraarbeid for legene, men det kan også være en gyllen mulighet til å bli kjent med de unge, sier han.

Kjenner seg igjen

Petter Brelin, leder i Norsk forening for allmennmedisin, mener studien er god og spennende, og reflekterer det fastlegene opplever i virkeligheten.

– Jeg har inntrykk av at det er stadig flere unge som sliter psykisk, og trolig har tallet økt de siste årene. Vi er usikre på hvorfor det er slik, men det virker som om mange føler på et utenforskap.

Les også

Fastlegen bør stille ungdom flere spørsmål om psykisk helse, mener forsker

– Kanskje har oppblomstringen av sosiale medier vært uheldig, mange holder seg hjemme istedenfor å være sosiale i det virkelige livet. Vi trenger mer presise data på dette, sier han.

Brelin sier fastlegene sikkert kan bli bedre til å møte ungdommene, men at den nye studien også antyder at mange unge tør å gå til fastlegen med problemene sine, og at de føler seg ivaretatt der.

– Fastlegene lærer om psykiske lidelser både i grunnutdanningen og i spesialistutdanningen, dette er noe vi har god kunnskap om, sier Brelin.

Flere diagnoser i BUP

Ifølge Folkehelserapporten 2018 har andelen jenter i alderen 15-17 år som får diagnoser i Barne- og ungdomspsykiatrien steget fra 5 prosent til 7 prosent per år fra 2011 til 2016 . For gutter i samme aldersgruppe holder forekomsten seg mer stabilt på 4 prosent.

Forskerne bak rapporten skriver selv at de ikke vet hva som ligger bak økningen i diagnostiserte psykiske lidelser hos tenåringsjenter.

Rapporten viser også til at stadig flere tenåringsjenter selv rapporterer at de har et høyt nivå av psykiske plager, fra 15,9 prosent i 2011 til 19,7 prosent i 2016

– Fastlegen trenger psykologer med på laget

Visepresident i Norsk psykologforening, Heidi Svendsen Tessand, sier det er viktig at barn og unge får raskt hjelp nær de bor når de trenger det. Hun mener alle kommuner må ha et lavterskel psykisk helsetilbud.

– Det er viktig at fastlegen har noen å samarbeide med, og tverrfaglige team med psykologer med på laget bør være en selvfølge i alle kommuner, sier Tessand.

Hun sier det er en viktig del av folkehelsearbeidet å sørge for gode og inkluderende skoler, barnehager og fritidsarenaer. I tillegg bør kunnskap om psykisk helse inn i skolen, mener hun.

– Slik kan barn lære om livets opp- og nedturer, sier hun.

Referanse:

Øystein Hetlevik m.fl: Adolescents consulting general practitioners for psychological problems—a nationwide, register-based study in Norway, Family Practice, juli 2018