Endret: 04. november 2019
NYLIG KURSET I KOGNITIV TERAPI: F.v.: Kristine Marit Berg, Silje Elisabeth Trondsen, Linda K. Jensen Johannessen og Jin Kari Evensen Normann.

NYLIG KURSET I KOGNITIV TERAPI: F.v.: Kristine Marit Berg, Silje Elisabeth Trondsen, Linda K. Jensen Johannessen og Jin Kari Evensen Normann.  FOTO: Kristin Trane/NAPHA

Veien til et lavterskeltilbud

Veien til et lavterskeltilbud

Inntil nylig hadde ikke Losen lavterskelsenter i Tromsø kommune noe tilbud til personer med lettere psykisk helse- og rusutfordringer. Slik er det ikke lenger.

Leder for Losen Lavterskelsenter, Beate Ulseth Pettersen, forteller at de har gått fra å anbefale de fleste som tok kontakt for lettere og moderate utfordringer, å kontakte fastlegen sin, til nå å følge opp en stor del av disse selv. Gjerne etter anbefaling fra nettopp fastleger.

– Svært mange av dem som tar kontakt med oss, er anbefalt tilbudet vårt av fastlegen sin, og tilbakemeldingene fra flere av fastlegene er at vi allerede avlaster dem, forteller Pettersen.

Både rus og psykisk helse i fokus

De har nå opprettet to team som særlig skal fokusere på personer med lettere og moderate utfordringer.

– Det ene teamet er Rask psykisk helsehjelp (RPH), mens det andre teamet skal jobbe med å komme tidligere inn til personer med begynnende rusutfordringer. Begge er tverrfaglig sammensatt, med blant annet psykiatriske sykepleiere, psykologer, ergoterapeuter, sosionomer og barnevernspedagog.

Pettersen forteller at tilbudet fortsatt er under utvikling, men at de er god gang. I dag tilbyr de individuelle samtaler, KiD- og KiB-kurs samt kurs i mestring av sosial angst. Flere grupper og kurs er på trappene.

Tre suksessfaktorer

Pettersen trekker særlig frem tre faktorer som har vært viktige i arbeidet med å etablere tilbudet: tilskuddsmidler fra Helsedirektoratet, samarbeid og veiledning fra spesialisthelsetjenesten og villighet til å endre måten en jobber på.

Tilskudd fra Helsedirektoratet

Hun forteller at de i fjor søkte og fikk tilskudd til en hundre prosent stilling i RPH samt tilskudd til at fire ansatte kunne få opplæring i kognitiv terapi.

– Begge deler var viktige for å kunne starte prosessen med å endre tjenesten. Det har gitt økte ressurser og ikke minst økt kompetanse. RPH er allerede etablert som et fast tilbud i tjenesten, sier hun.

Spesialisthelsetjenesten viktig

Pettersen trekker frem at spesialisthelsetjenesten har vært svært viktig for å få bygd opp et tilbud til personer med lettere og moderate utfordringer.

– Det er et tett og godt samarbeid mellom oss. De har gitt oss råd og veiledning, både om hvordan vi overordnet kan bygge opp et tilbud, og ved at de har bidratt med undervisning og veiledning til ansatte. Det tette samarbeidet har også bidratt til en klarere ansvarsdeling mellom dem, sier hun.

– Voksenpsykiatrisk poliklinikk hadde tidligere et lignende tilbud som vi nå har bygd opp. I samarbeid med dem har vi blitt enige om at det er vi i kommunen som i hovedsak skal gi et tilbud til dem med lettere og moderate utfordringer.

– På tilbudssiden

Også to av de ansatte i RPH-teamet, Linda K. J. Johannessen og Jin-Kari Evensen Normann, sier samarbeidet med spesialisthelsetjenesten har vært viktig.

– De har virkelig vært på tilbudssiden. Vi har for eksempel fått et en manual for et gruppeopplegg om sosial angst fra Kjersti Fredheim som vi har brukt for å utvikle tilbudet. De har hjulpet oss med alt fra hvordan vi skal drive gruppen, til hvordan vi skal velge ut deltagere, istemmer de.

Jobber nå mer effektivt

Måten de jobber på, har det også vært viktig å endre på, forteller Pettersen.

– Tidligere hadde vi stort sett bare individuelle samtaler, men nå blir kurs, grupper og veiledet selvhjelp viktig. Opplæringen i kognitiv terapi har også gitt de ansatte bedre verktøy for å jobbe mer målrettet i de individuelle samtalene. Dernest blir vi jo også mer effektive.

Bygger opp kurs og gruppetilbud

Enheten jobber nå med å bygge opp ulike typer kurs og gruppetilbud. Disse vil sammen med veiledet selvhjelp og individuelle samtaler gi et bredt tilbud. Pettersen mener prøving og feiling er en viktig del av det å utvikle en tjeneste.

– Vi er i en fase hvor vi bygger opp noe nytt, men parallelt med det er vi begynt å gi et tilbud. Jeg tror en både må ta høyde for at det tar tid, og at en vil gjøre feil underveis. For oss har også det å ha en god fremdriftsplan vært viktig.

– Stor omveltning

Særlig det å satse mer på kurs og grupper har krevd oppmerksomhet fra henne som leder.

– Ansatte må få tid til å bli trygge i det å jobbe på en ny måte. Mange av profesjonene som jobber her, har for eksempel lite trening i å undervise slik vi gjør på kursene. Det er noe vi må jobbe med og rett og slett øve på.

Johannessen og Normann forteller at dette har vært en stor omveltning for mange.

– Vi har vært med på hele snuprosessen, og det har vært veldig motiverende å starte noe nytt. Flere av oss har endret oppgaver og driver nå mer strukturerte samtaler enn vi gjorde før. Det har vært avgjørende at Beate har vært en støttende og tydelig leder i denne prosessen.

Ønsker å satse på nett

Fremover vil man fokusere på å fortsette å bygge opp tilbudet. Pettersen forteller at veiledet selvhjelp er noe de ønsker å utvikle videre, og at de nå er i en fase hvor de både ser på ulike nettbaserte selvhjelpsverktøy og på mulighetene til å bruke Skype i oppfølging av enkeltbrukere.

– Vi ønsker å finne måter å jobbe på som er bedre tilpasset folk som er i jobb eller skole. Da tenker vi at både kortere intervensjoner på kurs og nettbaserte verktøy er noe av det vi må utvikle.

ENDRINGSVILLIGE: Beate Ulseth Pettersen trekker særlig frem tilskuddsmidler, samarbeid med og veiledning fra spesialisthelsetjenesten, samt villighet til å endre måten en jobber på, som viktig i prosessen med å bygge opp tilbudet.
Forside lavterskelhefte
Denne artikkelen er med i NAPHAs hefte om lavterskeltilbud for mennesker med lettere psykisk helse- og rusutfordringer, lansert i september 2018.

Kommenter:

Mer om

lavterskeltilbud rask.psykisk.helsehjelp

Les også

Ingen treff...
Aktuelt
Siste fra Kunnskapsbasen