Mange med psykiske lidelser i Valdres

Valdres: Årlig er det om lag 745.000 personer i Norge som registreres med psykiske lidelser eller symptomer på dette. Det viser tall fra Folkehelseinstituttet (FHI). Av disse er 2.550 registrert av fastlege eller legevakt blant innbyggerne i valdreskommunene.

Høy andel i Nord-Aurdal

Med psykiske lidelser og symptomer, menes angst og angstlidelser, depresjon, affektive og depressive lidelser. De lokale tallene er et årlig gjennomsnitt, og de viser at forekomstene er høyere i Nord-Aurdal enn de er på landsbasis. I hele Norge er det 14,7 prosent av befolkningen mellom 0 og 77 år som bli registrert med slike diagnoser, mens andelen i Nord-Aurdal er på hele 17,4 prosent.

Også Sør-Aurdal har andel med 16,1 prosent. Laveste andel i Valdres har Øystre Slidre, med 12,6 prosent. Det er en del ulikheter rent geografisk. Forekomstene varierer fra 11,8 prosent i Sogn og Fjordane, til 17,3 prosent i Aust-Agder. I Oppland er det en andel på 16,2 prosent.

Fra mest til minst

På kommunenivå er det enda større avstander mellom minste og største andel, uten at FHI kan si så mye om årsaken til dette. Det er ikke foretatt mye forskning på geografiske forskjeller.

– Vi kan derfor kun spekulere om årsakene til slike forskjeller. Det kan henge sammen med ulik forekomst, med ulike praksis blant fastleger til å sette p- diagnoser, med ulik tilgang til primærhelsetjenesten, som geografisk avstand, sier Anne Reneflot hos FHI.

Blant de 422 kommunene i Norge er det Solund i Sogn og Fjordane som har minst forekomster, med kun 6,9 prosent. I andre enden finner vi Kvalsund i Finnmark, med 22,4 prosent. På denne listen over alle kommuner – der Solund er øverst - finner vi Nord- Aurdal først på 384. plass, mens Øystre Slidre er nummer 104.

I Oppland er det Lesja kommune som har minste forekomst, med kun 7,7 prosent, mens Nordre Land kommune har mest med hele 21,1 prosent.

– Sosial støtte viktig

– Stort sett er det enighet om at en trygg tilknytning til omsorgspersoner i barndommen har betydning for senere psykisk helse. Gjennom hele livet gir sosial isolasjon og ensomhet økt risiko, mens sosial støtte og nærhet til andre mennesker beskytter, skriver FHI på sine nettsider om temaet.

– Traumatiske opplevelser, som alvorlige ulykker eller vold mot en selv eller ens nærmeste, kan gi varige psykiske skader. Daglige og vedvarende belastninger er vel så viktige som traumatiske hendelser. Flere belastningsfaktorer som virker sammen over lang tid, gir høy risiko, opplyser FHI.

– En god selvfølelse, og spesielt følelsen av å kunne mestre utfordringer og problemer, har stor betydning for god psykisk helse, legges det til.