Endret: 02. november 2018
Kvinne ute, hånd, berører Ipad #10662919

MASTEROPPGAVE OM FIT: FIT kan bidra til brukermedvirkning og et likeverdig samarbeid mellom bruker og behandler, men hva som skjer i praksis avhenger av behandleren og maktforskyvningen. 

Brukeres erfaringer med FIT undersøkt i masteroppgave

Brukeres erfaringer med FIT undersøkt i masteroppgave

Brukerne følte seg sett og hørt og opplevde gjensidighet, men tilbakemeldingsverktøyet FIT fungerte dårlig uten skikkelig forklaring. Dette var noe av det spesialsykepleier Rita Oja fant da hun i masteroppgaven sin undersøkte brukeres erfaringer med bruk av FIT.

Da tjenesten jeg jobbet i skulle ta i bruk tilbakemeldingsverktøyet FIT, ble jeg nysgjerrig på hvordan brukere opplevde verktøyet. Jeg begynte å søke etter studier om brukererfaringer med FIT, men det var lite å finne.

I arbeidet mitt i psykisk helsetjeneste i kommunen opplevde jeg selv tilbakemeldingsverktøyet som nyttig. Samtidig opplevde jeg noen utfordringer. For eksempel virket det ikke like lett for alle brukerne å bruke verktøyet. Da jeg skulle velge et tema for masteroppgaven min i psykisk helsearbeid i 2016, var jeg ikke i tvil om hva jeg ønsket å få vite mer om; brukernes erfaringer ved FIT.

Masteroppgaven Brukererfaringer ved FIT i en kommunal psykisk helsetjeneste er tilgjengelig i Bibsys.

Engasjement for brukermedvirkning

Bakgrunnen for at jeg valgte dette temaet for oppgaven min var både min egen interesse og engasjement for brukermedvirkning, hvordan utviklingen av psykiske helsetjenester er, og hvordan krav og forventningene til kommunalt psykisk helsearbeid har vokst de siste årene. Som spesialsykepleier har jeg opplevd hvor viktig brukermedvirkning er for å kvalitetssikre behandlingen. 

Det er et stort behov for effektive behandlingsmetoder og å oppnå resultater. Brukermedvirkning er et virkemiddel for å forbedre og kvalitetssikre tjenestene, men er utfordrende å forankre i behandleres tenkning og samhandlingsrelasjon med brukeren, tyder tidligere forskning på. For å sikre brukermedvirkning anbefales FIT bland annet av Helse- og omsorgsdepartementet (2017). Men opplever brukere at FIT bidrar til bra innflytelse/medvirkning i behandlingen? Oppleves FIT som nyttig eller ikke? Er det noe som brukere erfarer som vanskelig ved bruk av dette verktøyet?

Tabell masteroppgave Rita Ajo

Økt kunnskap og forståelse

Hensikten med min studie var å få økt kunnskap og forståelse for brukeres erfaringer ved bruk av FIT i en kommunal psykisk helsetjeneste og jeg ønsket at resultatene kunne være til hjelp for behandlere som bruker FIT. Jeg ønsket at resultatene skulle kunne øke forståelsen rundt FIT, slik at brukere kunne få bedre tjenester i fremtiden. For å få svar på problemstillingen min gjorde jeg en kvalitativ studie og brukte individuelle semistrukturerte intervjuer som grunnlag for datainnsamlingen, i den hensikt å få tilgang til brukernes subjektive erfaringer med FIT. Til sammen deltok 10 informanter fra to forskjellige kommuner i studien. Aldersgruppen var fra 20 til 55 år. Systematisk tekstkondensering (Malterud) ble benyttet som analysemetode. Jeg hadde også med meg en medforsker i studien, Morten Brodahl. Jeg håpet at det å arbeide sammen med en medforsker kunne være en god vaksinasjon mot blind selvopptatthet. Og at det kunne bidra til større pålitelighet og at hans deltagelse kunne bidra til et friskt blikk fra et brukerperspektiv.

Analysen ledet frem til tre resultatkategorier som belyses gjennom subkategorier med tilhørende utsagn.

Følte seg sett og hørt

Jeg ønsket å høre mer om brukernes muligheter til å påvirke behandlingen sin. Resultatene fra denne studien viser at informantene i all hovedsak erfarte sin innflytelse i behandlingen hvor FIT ble brukt som god. Innflytelse ble beskrevet i ulike former som for eksempel at brukeren fikk snakke om det som var viktig for dem og om hele livet sitt, de kunne definere målet for behandlingen sammen med behandleren og ble hørt på det, de fikk være med og definere hvordan samarbeidet foregikk og det var mulighet for å si ifra hvis behandlingsformen ikke opplevdes som riktig. Det var brukerens kart som viste veien.

«Hovedpersonen var ikke som ofte i helsevesenet…man kan lure på hvem som er hovedpersonen…om det er pasienten eller personalet. Her var det helt klart meg.».

«Det var jo jeg som styrte. Det som er et problem for meg, det er det som er problemet. Det var veldig greit. Jeg visste at jeg kunne ta opp hva jeg ville til neste time. At det ikke er hun som styrer, men det er det hva jeg trenger da.».

 «Hun prøvde ikke å proppe ørene mine med det som er riktig…Hun hørte på meg».

Brukere erfarte at FIT bidro til en aktiv deltagelse, men noen kunne oppleve det som noe uvant eller som en «tøffere» måte enn hva man er vant til. Det at brukeren hadde en mulighet til å medvirke og å ha en aktiv rolle i sin behandling hadde mye for seg. Det gav en opplevelse av å bli hørt, forstått og tatt på alvor, man fikk raskere og individuelt tilpasset hjelp, fikk den hjelpen man trengte, økte motivasjon til å gå i behandling, gav en slags opplevelse av å ha kontroll, opplevelse av å bli møtt som et menneske og opplevelse av å bety noe som en person. Disse er viktige ting og gir et inntrykk av hvorfor det er så viktig å sikre brukermedvirkning. Brukeren skal ha en betydningsfull rolle.

Opplevde gjensidighet

Når FIT ble brukt så ble samarbeidet opplevd som likeverdig og trygg. Det ble et møte mellom to mennesker. Brukeren opplever ikke bare å bli møtt selv som et menneske, men opplever også å møte mennesket som behandleren er. Dette skjedde når brukermedvirkningen ble til en reel faktor og man erfarte at behandleren tok steget ned fra ekspertrollen. Brukerne erfarte gjensidighet og en god balanse mellom medmenneskelighet og profesjonalitet i samarbeidet. Bruken av FIT bidro til at brukeren kunne erfare at behandleren heller ikke er feilfri. For eksempel når kurven viste at behandlingen ikke hjalp og behandleren kjente/snakket om dette og sine begrensninger. Det at behandleren var interessert i brukerens tanker om hva som kan være til hjelp styrket tanker om at behandleren også bare er et menneske, de vet ikke alltid hva som er best eller har et svar. Dette styrket samarbeidet og relasjonen.

«FIT bidrar til trygghet faktisk. Jeg vet hvor hun er og hun vet hvor jeg er.» 

«Når vi er på lik linje så er det mye som går an da.»

En annen del av hensikten med studien var å få økt kunnskap og forståelse om hvordan behandling basert på FIT erfares av brukeren, om FIT erfares som nyttig eller ikke og eventuelt hvorfor. Funnene viser at FIT kan fungere som en fin inngangsport til samtaler, sette på sporet, hjelpe med bevisstgjøring om tanker og prosess og motivere; være et bra forståelsesverktøy i samarbeidet.

«Det er allright å se om det går i riktig vei og at du får bekreftelser på om det man driver med er riktig. Hvis man ikke hadde brukt det (FIT) så hadde man heller ikke kunne sett det.»

«Jeg la merke til at kurven min har vært veldig opp og ned og det har jeg egentlig ikke tenkt over, at det er på grunn av det som skjer hjemme.»

FIT fungerte dårlig uten skikkelig forklaring

Selv om det kom frem at informantene stort sett erfarte FIT som et godt verktøy, var det noen variasjoner. Det er avgjørende hvordan behandleren presenterer og bruker FIT i forhold til opplevelsen av verktøyet og nytteverdien for brukeren. Hvis brukeren ikke får godt forklart hvordan FIT kan brukes, forstår man ikke hensikten eller nytteverdien av det heller. Da kan FIT bland annet oppfattes som et verktøy for behandleren, eller tjenesten, eller en slags undersøkelse som ikke betyr så mye for brukeren. Brukeren har et behov for en implementeringsfase av dette verktøyet og funnene belyser at det må skje ut fra brukerens sitt ståsted. Resultatene viser at mangel på god forklaring kan føre frem til skepsis, bidra til uforutsigbarhet eller utrygghet av ulike grunner hos brukeren.

«Jeg følte kanskje at det var vanskelig å skåre riktig i forhold til hvordan jeg hadde det…Jeg var redd for det som kunne komme til å skje…altså jeg har vært innlagt før. Jeg ville på en måte ikke bli innlagt og fryktet for å bli for dårlig til å kunne få hjelp der (kommunen) da.»

Derfor er det viktig at behandlere som bruker dette verktøyet er klar over dette, utforsker det som er utydelig eller utfordrende for brukeren, kan gi en god forklaring på FIT og bruker det aktivt og integrert i samarbeidet med brukeren. Ansvaret ligger hos behandleren. Dette er avgjørende for at FIT kan fungere etter sin hensikt. Det er først da FIT blir et verktøy for samarbeidet kontra bare registrering. Når FIT blir implementert i tjenester så er det ikke nok med bare å ha fokus på behovene tjenesten eller behandlere har og å gjøre FIT faglig meningsfull. Resultatene kan minne oss på om at det er like viktig å huske å ha fokus på brukernes behov slik at de blir ivaretatt i det praktiske arbeidet.

Vanskelig å komme med kritikk

Fra starten av hadde jeg som et mål å være så åpen som mulig for alle slags erfaringer informantene skulle komme med. Dette for å kunne også få frem eventuelle utfordringer brukere kan erfare med FIT. I studien kom det frem at noen kunne erfare SRS som skummel – en vurdering av samarbeidet. De få forskningsresultatene som jeg kunne finne om brukererfaringene med FIT fra tidligere, ga en liten antydning på dette, men det var lite belyst hvordan brukere erfarte disse utfordringene eller hva brukere tenker kan gjøre bruken av SRS lettere for dem.

De fleste oppga at de hadde en god og trygg relasjon med behandleren, og at dette var avgjørende for å kunne bruke FIT på en hensiktsmessig måte, men SRS bydde utfordringer for det. Utfordringene handler om forståelsen av SRS. Det å gi tilbakemeldinger om timen/samarbeidet kunne forståes som kritikk eller en evaluering av behandleren; da ble SRS til et kritikkark. Derfor kunne en god relasjon nettopp være det som gjorde SRS vanskelig for brukeren. Noen fortalte at de hadde vært litt «rause» på tilbakemeldinger. Dette for eksempel fordi de ville være snille mot behandleren, på grunn av folkeskikk, de var redde for å såre behandleren, de tenkte at behandleren var der for å hjelpe dem og ville derfor ikke «kritisere» dem eller at behandleren fortjente «gode karakterer» siden samarbeidet generelt gikk bra. Brukeren forventet at en lav skåring på SRS hadde vært vanskelig for behandleren å ta imot uten at de hadde prøvd å gi den en gang.

«Det kan jo være litt skummelt. En ting er å skåre for deg selv, men når du skal på en måte dømme denne personen så er det ikke like lett.»

«Jeg var redd for å såre henne.»

«Det er jo litt sånn ekkelt. De (behandlere) må jo tåle det, jeg skjønner jo det.»

Ujevn maktbalanse kan påvirke

Det kan være mange ulike årsaker til at brukere kan oppleve SRS som utfordrende. Det som kom frem i min studie var at brukeren kunne knytte vanskene med SRS til seg selv som en person (for eksempel at man er en snill person og vil ikke kritisere andre), sine egne utfordringer (for eksempel at man slet med angst, noe som gjorde at man var veldig opptatt av hva andre tenkte om henne/han hvis man skåret lavere). Eller sin egen situasjon generelt (for eksempel hvis man har det veldig kjett/slitsomt, så kan det påvirke skåringene). Tidligere erfaringer kunne også være en påvirkende faktor hvis man for eksempel hadde prøvd å gi kritikk til noen og det har ført frem til en ubehagelig situasjon. En opplevde at ujevn maktbalanse kunne også påvirke bruken av SRS. Når man forstår bruken av SRS som kritikk, eller en evaluering hvor man må si om noe som ikke fungerer direkte til den personen det gjelder, så utfordrer det angsten for konflikt hos brukeren og man kan frykte for å måtte forsvare seg.

«Når du sliter med angst så kan du være så opptatt av hva andre tenker…jeg burde hatt sagt noe om det hva jeg følte at ikke fungerte.»

«Det kan henge sammen med det hva du har opplevd med andre ting også, for eksempel møtt kritikk da. Hvis du for eksempel har gitt kritikk til en person tidligere og har bare fått vondt tilbake så kan dette være skummelt, selv om du vet at dette er viktig å gjøre 

«Jeg syns at det var ubehagelig å svare på den og gi den rett til den personen. Det ble liksom ikke gitt anonymt. Du ser personen mens du gjør det. Da blir det veldig personlig.»

Å forstå verktøyet gir trygghet

Men er det noe som kan gjøre bruken av SRS tryggere og lettere for brukeren da? Funnene viser at det er flere ting som kan. Til syvende og sist handler det forståelsen av dette verktøyet; at SRS ikke handler om personlig kritikk mot behandleren som en person eller er en evaluering av behandleren. Det er ikke i den forstand «negativ tilbakemelding», men tvert imot er lavere SRS skåringer nødvendige konstruktive korreksjoner for å komme videre i samarbeidet, for å lære og å nå målene til brukeren. Kritikk betyr vurderende granskning, bedømmelse eller dom > korreksjon defineres som rettelse eller forbedring (Øiestad, 2006, Kritikk). Denne forskjellen bør tydeliggjøres. Jeg tenker at det er veldig forståelig at brukeren kan oppleve bruken av SRS på en utfordrende måte. Det er viktig at behandlere har forståelse for disse utfordringene fordi det ikke er så vanlig at man blir spurt om tilbakemeldinger i helsetjenester på en så konkret/systematisk måte som ved bruken av FIT. Dette kan være uvant og nytt både for brukeren og behandleren. I tillegg kan utfordringene forstås i lyset av feedbackens natur. Mennesker er sårbare for kritikk (Øiestad, 2011, Feedback). Jeg tenker at det gjelder både ved å gi og å få. En endring fra å se feedback som kritikk til å se det som en mulighet for noe bedre er derfor viktig.

Resultatene viser at brukeren kan trenge veiledning og trening på dette. I tillegg kan brukeren ha behov for å vite hvordan behandleren kommer til å reagere/ta imot det hvis brukeren skårer lavere eller hva skjer videre da. Dette bidrar til trygghet og forutsigbarhet i bruken av SRS. Det kom også frem at det er viktig fra begynnelsen av at behandleren er interessert i skåringene. Bare en liten endring på skåringen kunne være en tilbakemelding fra brukeren. Hvis behandleren gjør dette blir det opplevd som en mulighet for å gi en forklaring på skåringen, noe som ble opplevd som viktig å ha. Ellers kan man unngå å gi lavere SRS skåringer.

SRS kan forsterke gode relasjoner

Til tross for at noen opplevde bruken av SRS som utfordrende eller vanskelig så ble det erfart at SRS var viktig også. SRS kunne bidra til at når brukeren kunne vurdere timen, så følte man seg sett og ivaretatt, at den var viktig for å kunne bli trygg på hverandre eller at det hadde manglet noe hvis man ikke hadde fått sagt ifra til behandleren om hvordan man opplevde behandlingen. Det resultatene kan fortelle oss er at behandleren har et ansvar for å forklare godt hva hensikten med SRS egentlig er. Det er ikke alltid nok å bare si at behandleren ønsker også lavere skåringer. Jeg håper at behandlere kan lære av erfaringene fra denne studien og gjøre bruken av SRS som en naturlig del av samarbeidet for brukeren. Gode relasjoner kan forsterkes ved at partene tør å korrigere hverandre (Øiestad, 2006, Kritikk).

I tillegg kom det frem kunnskap om hva deliberate practice, behandlerens målrettet, reflektert praksis, kan bety for brukere med sammensatte/langvarige psykiske helse utfordringer. Dette kan være en vei for kommuner å gå, med tanke på det ansvaret og utfordringene som foreligger. Det kan gi dem flere verktøy i arbeidet med ulike brukergrupper, som av noen oppleves som ekstra krevende. FIT kombinert med deliberate practice er relativt nytt innen psykisk helsearbeid og er definitivt et område som jeg tenker bør forskes videre på. I tillegg er disse funnene viktig med tanke på at 60-70% av de samlede utgiftene i behandlingssystemet brukes på behandling til brukere som ikke har nytte av terapi, eller som får det verre mens de er i behandling (Bargmann, 2017, FIT- en grundbog). Funnene viser også at FIT kan bidra til raskere hjelp, individuelt tilpasset hjelp, og til den hjelpen man trenger. Disse er aspekter som blir løftet frem i den nye strategien for god psykisk helse (2017-2022) med tanke på utvikling av tjenestene fremover. FIT kan også bidra til økt motivasjon til å fortsette i behandlingen, noe som er betydningsfullt med tanke på en av de største utfordringene i feltet, nemlig drop-out.

FIT kan bidra til likeverdighet mellom bruker og behandler

Tidligere forskning tyder på at behandlerens holdninger og genuine interesse for brukerens behov, er viktige aspekter som påvirker gjennomføringen av brukermedvirkning.

Hovedfunnene fra denne studien viser at FIT kan bidra til et likeverdig samarbeid mellom bruker og behandler der brukeren har en betydningsfull rolle, og hvor brukermedvirkning styrkes gjennom bruken av ORS og SRS. Å bryte ut av en tradisjonell brukerrolle hvor brukerstemmen ikke har blitt ansett som verdifull, krever at brukeren blir overbevist om at stemmen deres er viktig og ønsket. Derfor er det viktig å presisere at FIT er bare et verktøy. Hva som skjer i praksis avhenger av behandleren og maktforskyvningen. Det krever også mer enn et verktøy å oppnå relevant feedback fra brukeren og tydeliggjør ansvaret behandleren har ved bruk av dette verktøyet.

Om artikkelforfatteren:

Rita Oja har gjort en master i psykisk helsearbeid hvor hun belyser et nytt og lite utforsket område rundt FIT; «Hva slags erfaringer har brukere ved FIT i en kommunal psykisk helsetjeneste?». Som spesialsykepleier i Stangehjelpa, jobber Oja med barn og unge. Hun hadde jobbet i psykisk helsefeltet i kommunen flere år før hun begynte på masterutdanningen.

RITA OJA har skrevet masteroppgave om brukeres erfaringer med FIT.

Kommenter:

Mer om

fit verktøy feedback-informerte.tjenester nyheter masteroppgaver/hovedoppgaver

Les også

Ingen treff...
Aktuelt
Siste fra Kunnskapsbasen