I en kronikk i Psykologtidsskriftet tar flere psykologer og behandlere i psykisk helsevern kraftig til motmæle mot Statens helsetilsyn. Grunnen er tilsynsrapporter som utarbeides når pasienter i psykiatrien begår selvmord under eller rett etter behandling.
I rapportene kritiserer de ofte sykehusene for ikke å sikre gjenstander som kan brukes til å skade seg eller begå selvmord.
Nå sier psykologer at Helsetilsynets læringspunkter kan hindre forebygging av selvmord.
– Kollegene mine og jeg er ganske forvirret fordi Helsetilsynet sender et signal som er på tvers av det som er god faglig forståelse av det som er god hjelp til de som går med selvmordstanker, sier psykologspesialist Tormod Stangeland ved Psykiatrisk ungdomsklinikk ved Akershus Universitetssykehus.
Reagerer på tilsynsrapport
I desember 2017 tok en 14 år gammel jente livet sitt ved et psykiatrisk sykehus på Østlandet, der hun var innlagt. Statens helsetilsyn gransket hendelsen og konkluderte med at sykehuset ikke ga jenta forsvarlig helsehjelp.
I rapporten skriver Helsetilsynet at sykehuset brøt spesialisthelsetjenesteloven.
Statens helsetilsyn mener blant annet at avdelingen ikke hadde gjort nok for å sikre det fysiske miljøet. Under tilsynet fant de gjenstander som potensielt kan brukes av pasienter til å skade seg selv eller andre.
Det er dette psykologene reagerer på.
Syv psykologer har signert kronikken, og alle er behandlere ved psykiatriske institusjoner og jobber med selvmordsproblematikk. De mener at det ikke finnes metoder for å skille ut de personene som dør i selvmord, fra dem som har akkurat samme symptombilde, og som ikke dør.
I tilsynsrapporten skriver Statens helsetilsyn at andre sykehus bør lære av feilene som ble gjort i denne saken.
– Jeg tror vi blir redde, sier Stangeland om hvordan han tror Helsetilsynets kritikk vil påvirke behandlingen i psykisk helsevern i Norge framover.
– Jeg tror vi blir mer opptatt av hvordan kan vi fjerne alle farlige gjenstander i stedet for å tenke på hvordan kan vi gjøre dette behandlingsopplegget hjelpsomt, sier han.
Stangeland er redd for at hjelpeapparatet blir dårligere fordi behandlerne vil være redde for at pasientene skal skade seg.
Han mener den beste behandlingen de har mot selvmordsfare, er det motsatte av å sperre folk inne og frata dem ansvar. De må gi pasienter troen på at de klarer å leve livet sitt.
I Helsetilsynets rapport blir det påpekt at det var musikkinstrumenter i allrommet, pepperkaker hang med snor i vinduet og det var malerkoster framme. Dette er viktig miljøterapi mener Stangeland, og sier Helsetilsynet her er på tvers med fagmiljøet når de mener at alle sykehus bør fjerne slike ting.
– Da får du et ganske sterilt, tomt miljø, hvor det ikke er noe å skade seg med. Men det er ikke mye igjen som gir deg lyst til å leve heller. Noen ganger er musikkinstrumenter og malerkoster den beste hjelpen for dem som sliter med livet sitt. Det må vi ikke ta bort fra avdelingene, sier Stangeland.
Helsetilsynet: – Helt uenig
– Jeg ser ikke grunnlag for den kritikken så den tar jeg med knusende ro, sier Jan Fredrik Andresen, direktør i Statens helsetilsyn om kritikken fra psykologene.
Han er helt uenig i at institusjonene nå må rydde bort alle gjenstander som kan være miljøterapi.
Ved sykehuset der 14-åringen tok livet sitt, lå det framme gjenstander kunne brukes av pasienter som kunne få impulser til å skade seg med eller begå selvmord med.
– Det er dette institusjonene må være bevisste på, mener Andresen.
– Det er ikke dermed sagt at de ikke skal ha musikkinstrumenter eller drive med fritidsaktiviteter, sier han.
Andresen mener institusjonene skal benytte den kunnskapen som står i de nasjonale retningslinjene. Man skal ha en bevissthet om hvordan de fysiske omgivelsene er utformet, og hvordan man oppbevarer og bruker gjenstander som kan brukes av pasienter til å skade seg selv.
Når man er ferdig med malerkostene eller musikk, kan de ryddes bort. Psykologene skal heller ikke være engstelig for å ta feil i behandlingen.
– Overreagerer psykologene?
– Ja, dette synes jeg er helt urimelig kritikk rettet mot Statens helsetilsyn. Rådene vi gir er helt i tråd med de nasjonale retningslinjene som fagfolk, myndigheter, pasienter og pårørende er enige om, sier Andresen.
