Du ligger og vrir seg i sengen, og blir mer stresset for hver gang du ser på klokken. Du MÅ sove snart, men det er så mange tanker som surrer rundt i hodet.

Hvorfor sove?

Kortversjonen er at vi blir hyggeligere, flinkere og sunnere! Søvnen har mange viktige funksjoner, og blant de viktigste er styrking av immunforsvaret mot både psykiske og fysiske sykdommer.

Det er ikke farlig å sove dårlig et par netter, men langvarige søvnproblemer kan lede til depresjon, økt vekt, hjerte- og karsykdommer osv. Hvor mye søvn vi trenger er alders- og personavhengig, men det vanligste er at voksne trenger 7–8 timer pr. natt for å være opplagt.

Under søvnen ryddes hjernen og gjør oss klar til en ny dag. Søvnen endrer kvalitet gjennom natten, og veksler mellom lettere og dypere søvn, i såkalte søvnsykluser. Den dype søvnen styrker hukommelsen, men drømmene under den lette søvnen hjelper oss å sortere alle inntrykkene, tankene og opplevelsene vi har fått i løpet av dagen.

Flere netter med lite søvn vil kunne gi dårligere konsentrasjon, problemløsningsevne og kreativitet, økt reaksjonstid, hissighet og dårligere impulskontroll (obs: trafikksikkerhet!). Det kan fort bli en ond sirkel, for disse problemene avler stress, og stress er en av de vanligste årsakene til søvnproblemer.

Hvis søvnproblemene går utover livskvaliteten, bør vi oppsøke hjelp – for eksempel hos fastlegen, hos helsestasjonen eller hos enhet psykisk helse på Familiesenteret. Mentale teknikker vil ofte være det beste behandlingsalternativet mot søvnproblemer, og mye kan vi gjøre selv.

15 gode råd ved søvnvansker:

  • Stå opp omtrent samme tid hver dag, også i helger og ferier.
  • Få frisk luft og dagslys i minst en halvtime hver dag, helst på formiddagen. Lys om kvelden kan forsinke døgnrytmen, mens lys om morgenen kan gjøre at vi sovner og våkner tidligere.
  • Tren jevnlig, men ikke de siste timene før leggetid.
  • Unngå middagslur lengre enn 15–20 minutter.
  • Reserver soverommet til søvn og sex. Ikke jobb eller se på TV der.
  • Ro ned de siste timene før du legger deg. Avspenningsteknikker, dempet belysning, lett måltid, varmt bad/dusj, god bok, eller avslappende musikk.
  • Slå av PC/Mac minst en time før du skal sove, og slå mobilen på lydløs.
  • Skriv ned bekymringer som holder deg våken, og ta tak i det i morgen. Du blir best i stand til å takle problemene hvis du bruker natten til å sove: gi deg selv lov til det.
  • Ha faste kveldsrutiner før leggetid: omtrent det samme hver kveld, i samme rekkefølge.
  • Prioriter en god madrass og pute, og soverom som er mørkt, stille, luftig og ikke for varmt (16-18 grader).
  • Unngå nikotin, koffeinholdig kaffe, te, cola, energidrikker og alkohol før sengetid.
  • Ikke stress med å få sove: Hvis du slapper av og hviler deg, kommer ofte søvnen.
  • Stå opp hvis du ikke får sove, og gjør en rolig aktivitet til du merker at trettheten melder seg, og du kan legge deg igjen.
  • Sett alarmen tidlig nok til at du får en rolig morgen med tid til å spise frokost og pakke matpakke. Gode matpauser hver 3–4 time påvirker døgnrytmen.
  • Gå/sykle før eller på vei til skole og jobb, for å bedre konsentrasjonsevne og redusere stresshormonene.

Ragnhild Schei er psykolog i Rakkestad kommune.

Hun vil løpet av året bidra med artikler om livsmestring som publiseres i Rakkestad Avis.

Først ut er temaet søvn og søvnvansker.

LES OGSÅ: – Jeg er glad i bygda, og vil at alle som bor her skal ha det bra

Kilder og anbefalinger:

Den lille søvnboken, av Atle Dyregrov

Nasjonalt kompetansesenter for søvnsykdommer: Informasjon, test-skjemaer m.m.: https://helse-bergen.no/nasjonal-kompetansetjeneste-for-sovnsykdommer-sovno/

Dokumentar om søvn: https://tv.nrk.no/program/KOID22008216/den-viktige-soevnen