Jeg er ingen torturist

DEBATT: Ingen tvang skjer fordi de ansatte vil straffe eller på andre måter torturere pasientene.

Denne artikkelen er over fem år gammel

Debatt

Dette er et debattinnlegg. Innlegget er skrevet av en ekstern bidragsyter, og kvalitetssikret av BTs debattavdeling. Meninger og analyser er skribentens egne.

Det finnes folk som hevder at tvang innen psykiatrien er det samme som tortur. Selv har jobbet i snart åtte år på Sandviken sykehus, og jeg har problemer med å se på meg selv som en torturist.

Tvunget psykisk helsevern er blitt målskive for mye dårlig omtale i mediene, og folk blir engasjert. Det er i seg selv positivt, det er viktig å ha søkelys på de svake i samfunnet. Likevel er få i bedre stand til å ta vare på de psykisk syke enn de profesjonelle fagpersonene som er utdannet til det, gjerne med flere års erfaring på å hjelpe og behandle pasientene.

Selv om mange ofte kan uttale seg ganske så negativt om tvunget psykisk helsevern, så er vi gode å ha når psykosen setter inn. Når våre kjære blir farlige, voldelige, suicidale, dekorerer leiligheten sin med avføring eller løper nakne rundt i nabolaget, er det psykiske helsevernet plutselig godt å ha. Familie eller venner tar dem med til legevakten, og legevakten sender dem videre til psykiatrisk akuttmottak.

Er tvang nødvendig i behandlingen av pasientene? Ja, av og til. Men ingen tvang skjer fordi de ansatte vil straffe eller på andre måter torturere pasientene. Det blir brukt som siste utvei når intet annet alternativ står igjen. All tvang skal dokumenteres nøye og forklares overfor kontrollkommisjonen og andre som jobber for pasientenes ve og vel.

Tvang skal aldri misbrukes. Det skal ikke iverksettes med mindre det er absolutt nødvendig. Ved fare for skade eller tap av liv av andre kan en bruke tvang. Ved fare av tap av liv eller alvorlig skade på seg selv kan det også utøves tvang. Det finnes også hjemmel for å bruke tvang overfor noen som utøver store materielle skader. Alt skal dokumenteres nøye.

Hva er så forskjellen på tortur og tvang? Dette likner på mange måter på forskjellen mellom straff og disiplinering, men at årsaken er forskjellig. Definisjonen på disiplin kan beskrives som tilføring av en negativ forsterkning for å unngå uønsket handling i fremtiden. Straff er bare straff. Disiplinering er «straff», men med en spesiell begrunnelse.

Les også

Kunnskapen vi trenger, har vi hatt lenge

Barn som blir disiplinert vil kanskje neste gang høre på foreldrene og ikke løpe ut i bilveien når de roper «stopp». Tvang innen tvunget psykisk helsevern er på samme måte ikke noen straff, men er en nødvendig handling for å oppnå bedring. En som er syk og ikke ønsker å ta medisin kan ved enkelte anledninger, må bli tvangsmedisinert for at bedring over hodet kan bli mulig.

Ingen ønsker tvang, verken den profesjonelle fagpersonen eller pasienten. Den ødelegger ofte muligheten for en god relasjon mellom pasienten og den profesjonelle. For at behandlingen skal være effektiv, må pasienten være i førersetet på reisen mot bedring, men litt tvangsmedisinering kan ofte hjelpe pasienten til å være bedre i stand til å jobbe mot en bedret helse. Og vi som jobber med dem vil fortsette å gjøre vårt beste for å hjelpe dem.

• Har du meninger? Send oss en e-post. Følg BTmeninger på Facebook!