Illustrasjonsbilde (Foto: Unsplash / Sasha Freemind)

En mangel på mental utrustning

Er artister mentale ekstremsportsutøvere?

Kalender

Orgelkonsert på Påskeaften: Kåre Nordstoga

30/03/2024 Kl. Kl,12.oo

Viken

Members Choice

06/04/2024 Kl. 20:00

Agder

Slik lød spørsmålet som åpnet panelsamtalen om psykisk helse i musikkbransjen under årets Trondheim Calling. Flere aktører i bransjen var samlet for å bringe diskusjonen omkring temaet videre.

Psykisk helse er ingen ny utfordring i musikkbransjen. Selv om man i tidligere år kanskje unngikk å snakke høyt om problemet, har diskusjonen dukket mer og mer opp i bransjen.

I 2011 ble den første store undersøkelsen på området, musikerhelseprosjektet, påbegynt. Resultatene viste at musikere som yrkesgruppe er spesielt utsatt for psykiske helseplager.

Sammenlignet med andre norske arbeidstakere, var det dobbelt så mange musikere som oppga at de hadde problemer med søvn eller symptomer på angst og depresjon.

Tallenes tale har ikke overraskende bidratt til å sette i gang en diskusjon, og temaet ble løftet frem som et av de viktigste punktene på konferanseprogrammet.

Målet er i følge arrangøren å få til et mer forpliktende samarbeid mellom forskjellige aktører, men hva kan bransjen egentlig gjøre for å bedre takle denne utfordringen?

Gammel utfordring, ny bevisstgjøring
– Det å stå på en scene er et yrkesvalg med ganske mye press, det er det nok ingen særlig tvil om, og det presset har vært der lenge.

Det forteller Marius Øvrebø-Engemoen, konstituert daglig leder i GramArt.

Marius Øvrebø-Engemoen i GramaArt (Foto: Eva Rose)

Interesseorganisasjonen for musikere er landets største, og har i det siste hatt fokus på psykisk helse. De er på Trondheim Calling blant annet for å fortsette arbeidet med bevisstgjøring og tiltak.

Øvrebø-Engemoen forklarer videre at det å være musiker er et yrkesvalg som er langt fra en vanlig kontorjobb, og tror at ugunstig arbeidstid og forventingene om en viss type livsstil er ting som kan være negativt for den psykiske helsen.

– Det som er spesielt med musikere er at arbeidsplassen din er der hvor folk drar på fest. Du bringer festen, og folk forventer at du er med på festen, for å si det sånn. Man jobber som regel mens andre har fri.

Han mener ikke at utfordringen i bransjen er ny, men tror enkelte faktorer av nyere dato kan være med på å forverre situasjonen.

– Det å være synlig hele tiden på sosiale medier kan være en medvirkende faktor som har gjort at dette øker litt. Og så tror jeg ikke det å ha dårlig råd er noe som er spesielt godt for deg over lengre tid. Musikere har de siste tiårene hatt en negativ lønnsutvikling, i ganske sterk kontrast til resten av samfunnet.

Selv om utfordringen med psykisk helse i bransjen ikke er ny, så kan Øvrebø-Engemoen fortelle at det i de siste årene har vært en økende bevisstgjøring om temaet.

– Så langt vi har kommet nå, har det vært en bevisstgjøringsprosess. Det er viktig at de som har opplevd dette forteller om hvordan det har vært, det har vi prøvd å vise frem det siste året.

Han understreker at selv om det er snakk om individuelle problemer, så må bransjen gå sammen for å ta tak i utfordringen.

– Slik jeg ser det, så må man som bransje innse at dette er et problem, og man må bli flinkere til å ikke kjøre artistene sine så hardt. Målet er jo at man skal ha et langt yrkesliv og kunne leve av dette, ikke at man skal få artister som holder ut i noen år og deretter blir utbrent.

Neste steg blir ifølge Øvrebø-Engemoen å få til et mer forpliktende samarbeid i bransjen. Målet er at flere aktører innenfor bransjen skal forplikte seg til å jobbe videre med temaet gjennom en intensjonsavtale.

– Det er lett å diskutere dette på Bylarm en gang og så si at vi har vurdert det, men det blir nødvendigvis ikke noe endring av det. Målet er å få til noe mer, hvor første steg er å snakke om det, og neste steg er å finne ut hva man kan gjøre med det, avslutter han.

Hva kan man lære av toppidretten?
Konferansesalen på Rockheim er fylt opp når det er tid for paneldiskusjonen om psykisk helse.

Panelet består denne formiddagen av Jonas Vaag, førsteamanuensis i samfunnspsykologi ved Nord universitet, artisten Karin Park, som også sitter i styret til GramArt, Elisabeth Riksen, Head of PR Strategy i Sony Music, mens FONO er representert ved Audun Selnes.

Panelet til «Psykisk helse i musikkbransjen» (Foto: Iben Ringvej Dahl)

Selv om bransjen og panelet virker å være enige i viktigheten av å snakke om psykisk helse, har forslag til konkrete tiltak så langt vært få.

Det tar imidlertid ikke lang tid før sammenligningen med toppidretten kommer, en verden ikke ulik musikkbransjen når det kommer til forventinger, prestasjoner og press.

Audun Selnes i FONO forteller salen at han tror musikkbransjen har mye å lære av idrettsutøvere:

– Toppidrettsutøvere har mye fysisk trening, men også mye mental trening som gjør dem forberedt på at karrieren kan gå opp og ned. De er bedre rusta til å takle det, fordi de har masse folk rundt seg som vet hva de holder på med når det kommer til psykisk helse.

– Vi kan mye om musikkbransjen, men ikke så mye om mental helse. Det er likevel kanskje dit bransjen må. Ikke at alle i bransjen skal bli toppidrettsutøvere, men man kan bli inspirert av det, sier Selnes.

Førsteamanuensis Jonas Vaag påpeker at det finnes viktige forskjeller mellom toppidretten og musikkbransjen.

– I toppidretten kan en presse seg selv kjempehardt til man er i begynnelsen av 30-åra, og så har man bestandig muligheten til å legge opp og si at «der er utgangsdøra». Veldig mange artister har dette som en karriere livet ut, og har ikke den samme muligheten, forklarer han.

Vaag forteller videre om mangelen på struktur i hverdagen som artist, og det ytre presset som oppstår når man står på en scene. Dette er ifølge han en av mange kontekstuelle faktorer det går an å jobbe med.

– Det er derfor vi har laget noe så sprøtt som en konsertsimulator, sier han.
– Hvorfor skal musikeren stå i øvingslokalet og øve på det man skal fremføre, når det å stå på scenen er noe helt annet?

Det å kunne viske ut skillet mellom øvelse og realitet er viktig, forklarer Vaag, og teknologi som muliggjør et virtuelt publikum er et eksempel på dette.

– Da begynner vi å nærme oss idrettsmedisin, litt som hoppere som øver seg i en simulator før de skal i Holmenkollen.

Mental trening og lavterskeltilbud
Det er likevel slik at det er artistene selv som må være klare til å takle en rekke utfordringer.

Musiker Karin Park forteller at hun tror på å utruste artistene selv med det mentale som kreves for å takle ting som uvisse lønnsforhold og en unormal arbeidstid.

– Alle disse tingene går til syvende og sist på artisten selv, men hvordan skal man takle det? Det er lite som utruster artisten i dag.

Hun forteller salen at hun selv har brukt mye tid på mental trening, og at hun skulle ønske at hun hadde gjort det tidligere i karrieren. Hun nevner en spesifikk teknikk som hun har benyttet seg av:

– Her om dagen skrev jeg ned 30 ting som jeg hadde gjort, og som jeg var fornøyd med. Og det var veldig fint, for jeg hadde på en måte glemt alle disse tingene. Nå går mye av den mentale treningen ut på å lese denne listen hver dag, forteller hun.

Elisabeth Riksen i Sony understreker i løpet av samtalen at man også må bygge opp menneskene rundt artisten for å kunne takle utfordringene med psykisk helse på et effektivt vis.

– Jeg er veldig opptatt av å bygge bedre støtte for alle – ikke bare artisten, men de rundt også. Når de rundt artisten kan ta vare på seg selv, kan de også ta vare på artisten bedre, forteller hun.

Riksen etterspør mer informasjon om lavterskeltilbud, blant annet på bransjefestivaler som Trondheim Calling. Litt som fri rettshjelp, bare psykologisk, forklarer hun.

Samtidig trekker hun inn den økonomiske risikoen ved det å varsle om artister som sliter, og spør til slutt om en slags »mental helseforsikring» kan være del av løsningen.

– Hvis jeg er en frilans lydkvinne og reiser med en artist som jeg ser ikke har det bra, skal jeg varsle om det og miste jobben min? Det er dritskummelt, så da hadde det vært fint hvis det var en forsikring eller noe økonomisk i bunnen som kunne gjøre det tryggere for folk rundt å si ifra.

I det en snau time har gått virker det som om panelet har kommet litt nærmere konkrete forslag til hvordan man skal takle psykisk helse i musikkbransjen.

Det som er sikkert er at diskusjonen rundt temaet ikke tar slutt: Panelet avtalte å møtes igjen på Vill Vill Vest i september, der arbeidet med å styrke den mentale utrustningen til musikere vil fortsette.

For å kommentere og diskutere artikkelen må du være logget inn på Facebook. Dersom du har en mening du ikke får postet her kan du alltid sende oss en e-post.