Film og tur er ikke behandling

Det er uredelig å fylle rehabiliteringsprogrammene med ordinære fritidsaktiviteter. De innsatte må få reell hjelp.

MANGELFULLT: Turer i skog og mark er vel og bra, men som behandling for voldsbruk og alvorlige rusproblemer er det et mangelfullt tiltak, skriver BT på lederplass.
Publisert: Publisert:
iconDenne artikkelen er over fem år gammel
iconLeder
Dette er en leder. Lederartikkelen uttrykker Bergens Tidendes publisistiske idé: En partipolitisk uavhengig, frittstående, liberal og borgerlig (ikke-sosialistisk) avis.

Vanlige fritidsaktiviteter dukker nå opp i samme stati­stikk som langvarige behandlingsprogrammer for voldsdømte og rusavhengige i fengsel.

Dermed er antallet innsatte på godkjente programmer fordoblet fra 2016 til 2017, fra 437 til 855, ifølge tall fra Kriminal­omsorgsdirektoratet (KDI).

På papiret ser det bra ut, men realiteten er at behandlingsprogrammene bygges ned. Det er uredelig å kamuflere manglende satsing på rehabilitering gjennom misvisende tall.

Les også

Fjellturer og «Pitbullterje» skal rehabilitere kriminelle

Oppfatningen blant fagfolkene er diametralt motsatt av det KDIs statistikk viser.

Ifølge Sivilombudsmannen har flere fengsler måttet slutte med kriminalitetsforebyggende programmer på grunn av stram økonomi. I Bergen fengsel har antallet deltakere sunket, ikke økt. Mens stadig færre er med på omfattende behandlingsopplegg som Alternativ til vold, bidrar tur- og filmgrupper til å skru de nasjonale tallene opp.

Ifølge BTs undersøkelser skyldes en del av økningen at et friomsorgskontor i Møre og Romsdal viser filmer som «Pitbullterje» og «American History X». Film er vel og bra, men som behandling for voldsbruk og alvorlige rusproblemer er det et mangelfullt tiltak.

Manglende satsing på soning er dessverre del av en større trend. Det har lenge foregått en uheldig og systematisk nedbygging av Kriminalomsorgen.

Til tross for at regjeringen har lovet å satse på rehabilitering av kriminelle, fortsetter de å kreve innsparing gjennom den såkalte avbyråkratiserings- og effektivitetsreformen (ABE).

Norge var lenge en pionér innenfor «den nordiske eksepsjonalismen»; troen på behandling fremfor straff og humane soningsforhold.

Nå blir både fengselsvesenet og psykiatrien tappet for ressurser. Tilsynet med fengslene svikter. Psykisk syke innsatte sperres inne på glattceller. Ansatte har varslet om mer voldsbruk, kutt i aktivitetstilbud og økt bruk av tvang og isolasjon. Mangel på tid og penger får skylden.

Forskning viser at meningsfulle soningsopphold med vekt på arbeidstrening og rehabilitering hindrer ny kriminalitet. Fritidsaktiviteter er bra, men kan ikke erstatte målrettet behandling. De innsatte må få reell hjelp. Manglende vilje til å investere i soning kan få alvorlige konsekvenser, og det gjør liten nytte å begrave realitetene i statistikk.

Publisert: