Kvalitetsløft for personlighetsforstyrrelser

Personlighetsforstyrrelser rammer mer enn 10 prosent av befolkningen og utgjør over halvparten av alle pasienter i spesialhelsetjenestens poliklinikker. Dette er blant annet mennesker med voldsomme emosjonelle svingninger og med trøblete relasjoner til andre, inkludert familie, arbeidskolleger og venner. Fortvilelsen driver mange til selvskading og selvmordsforsøk. Det er ikke uvanlig med ukentlig kontakt med politi, ambulanse eller legevakt.

Slike lidelser koster samfunnet enorme summer. Pasienter og pårørende tynges samtidig med unødvendig tap av livskvalitet. Man skulle tro dette var nok til å gjøre de til en prioritert gruppe i psykisk helsevern.

Tvert imot mangler det grunnleggende infrastruktur for å gi god behandling. I nasjonale retningslinjer, som skal motvirke tilfeldigheter i utredning og behandling, er ikke personlighetsforstyrrelser nevnt. I prioriteringsveilederen, som forteller spesialisthelsetjenesten hvilke pasienter som skal få prioritert behandling, står det heller ingenting. Ingen har så langt snakket om pakkeforløp for denne gruppen.

Neglisjeringen av pasienter med personlighetsforstyrrelser skjer til tross for at fagmiljøene gjentatte ganger har orientert myndighetene, og tilbudt seg å hjelpe til med utformingen av retningslinjer. Kanskje skyldes manglende prioritering dårlig kompetanse hos helsemyndighetene.