Slik skal ungdommen lære å mestre hverdagen

– På skolen lærer vi å holde formen oppe ved å for eksempel spille fotball og basket i gymmen. Men det å lære om psykisk helse er nytt, og noe vi virkelig trenger.

Fahran Alzayegh går på helse- og oppvekstlinja ved Lier videregående skole. I gymtimene nå om dagen lærer de ikke bare idrett, men også om å mestre livet.

Elevundersøkelser har vist at mange unge sliter med psykiske problemer. De bekymrer seg, sover dårlig og føler at de ikke strekker til på mange områder. Læreplanen 2020 vil derfor by på tre nye temaer på tvers av fag; bærekraftig utvikling, demokrati og medborgerskap og folkehelse og livsmestring.

• Foreldre stresser barna i karrierevalg

Konkrete handlinger

Lærer Anette Kyvik har allerede tatt livsmestring inn i kroppsøvingstimene sine. Hun mener det er lurt å fokusere på knep og triks som kan gi gode resultater, slik at ungdommene kan bruke dem som verktøy.

– De kan dermed regulere følelsene sine med konkrete handlinger, sier Kyvik.

I dag øver klassen hennes på å gjøre en såkalt «powerpose». Det skal gi elevene bedre selvtillit og trygghet før for eksempel fremføringer foran klassen.

• Vil ha livet som eget fag på timeplanen

Innebærer også fysisk aktivitet

Å ha livsmestring på pensum er en del av en større pakke, hvor det også skal fokuseres på kosthold, søvn og sosial trening. Jakob Vik, lærer i kroppsøving og prosjektleder ved Lier VGS, mener elevene trenger å lære mer om psykisk helse.

– Belastninger i hverdagen blir ikke borte. Men vi kan øve oss på å mestre dem, ikke minst reflektere over hva som har fungert tidligere, sier Vik.

Livsmestring og folkehelse innebærer også sosiale tilbud på skolen, gjerne gjennom fysisk aktivitet. Vik forteller at skolene skal legge mer til rette for at elevene selv kan ta initiativ til lavterskelaktivitet i skolehverdagen.

• Norsklærer bygget Minecraft-verden til elevene

Ungdommer må bli flinkere

Elevene til Kyvik er glade for at temaet puttes inn i læreplanen. De forteller at de allerede nå har fått utbytte av livsmestringstimene.

– Hvis man går rundt og tenker at man er alene faller man lettere ned. Hvis man vet at det er flere som sliter med det samme, så er det lettere å reise seg sammen med de andre, sier Mathea Lervåg.

Fahran Alzayegh tror at det bare er de flinkeste som klarer å fokusere på det positive gjennom hverdagens opp- og nedturer. Livsmestring på skolen kan derfor gjøre enda flere ungdommer «flinke».

– Vi må bli flinkere til å gjøre som en blomst i vinden – vi må vende oss etter det som skjer i livet, sier Fahran.