For mennesker med psykiske lidelser, depresjon og angst blir det en ekstra belastning å få høre at en er blitt deprimert fordi en er svak, fordi en ikke takler livet, og fordi en generelt takler lite påkjenninger.

Jeg har fått høre det flere ganger selv. Under flere av mine innleggelser var det både antydninger, baksnakking og direkte konfrontasjoner på at jeg var et svakt menneske, en forsiktig, stakkarslig og svak person, og at det var derfor jeg ble deprimert. Er det virkelig slik at de som rammes av depresjon er svake mennesker?

Gjennom mine møter med mennesker i Helse Bergen der jeg nå jobber som erfaringskonsulent, møter jeg mange mennesker som er deprimert. I tillegg har jeg min egenerfaring med depresjon og angst gjennom mange år med sykdom og innleggelser og en alvorlig diagnose.

Les også

Jeg føler virkelig med mobil-barna

For meg virker det tvert imot som at vi som sliter med depresjoner, er sterke mennesker, knallsterke mennesker. Av og til er vi imidlertid FOR sterke! Mennesker som står på, som kjemper og kjemper. I stedet for å ta hensyn til seg selv, så kjører vi på og skal klare alt. Kanskje opplever vi kriser eller noen vi står nær er gjennom vanskelige ting. Likevel skal hjelpe alle og klare alt, streve etter å leve opp til et perfekt ideal, streve etter å være god nok, og så er vi rett og slett sterk for lenge. Vi kjemper oss gjennom kamp etter kamp, mot angst og depresjon.

Og for en erfaring vi har; livskunnskap, kompetanse, styrke og mot! Selv har jeg gått fra å være pasient til konsulent på samme sted der jeg var innlagt. Hvorfor? Nettopp fordi min svakhet er blitt min styrke, min erfaring er blitt min kompetanse og min erfaring med mørke og lys gir andre håp!

Den britiske forfatteren Aldous Huxley sier at «Erfaringer er ikke hva som hender oss, men hva vi gjør med det som hender oss.» Mine tidligere behandlere er nå blitt mine kollegaer, noe som gjør håpet troverdig på en måte, noe vi bruker i samtaler med mennesker som ikke ser mulighet for å bli bedre og komme ut av det dype mørket.

 

De fleste mennesker kan være sympatisk, men i mine sykdomsperioder ønsket jeg ikke bare sympati, men empati. Karen Kingsbury skriver i en av sine bøker at forskjellen på sympati og empati er at sympatien står på utsiden og ser inn, og vet ingenting om en persons smerte eller erfaring, mens empatien derimot har levd det, medfølelsen står på innsiden og ser ut.

For meg ble medpasienters erfaring den beste hjelp, og personale som delte av sine erfaringer med at de selv hadde slitt. Hvem vil åpne seg for vellykkede perfekte mennesker?

Mennesker som selv har vært psykisk syk forstår på en helt annen måte hvordan andre som sliter psykisk har det, og den erfaringen er en verdifull kompetanse for andre mennesker og for personale på psykiatriske institusjoner.

Dette er dyrekjøpte erfaringer. Jeg har aldri vært lengre nede og hatt det mer vondt enn under min første innleggelse på Sandviken sykehus. Og jeg hadde aldri trodd da jeg lå i sengen der og skalv, full i angst og i et så komplett mørke uten noe lys, at det jeg opplevde da noen gang kunne bli brukt til noe godt. Nå opplever jeg imidlertid akkurat det i jobben min som erfaringskonsulent, og ellers.

Les også

Influensere skal ikke tjene på komplekser

 

Pasienter og andre takker for håpet jeg gir og erfaringer jeg deler. Dyrt kjøpte erfaringer. Jeg er ikke svak. Jeg er sterk. Og enda sterkere har jeg blitt gjennom det vonde og vanskelige. Gjennom å miste et barn, og en far, gjennom sykdom og smerte, gjennom over 20 elektrosjokkbehandlinger og mange innleggelser på psykiatrisk så har jeg fått en styrke og en kunnskap som gjør meg enda sterkere. Hvor hadde jeg vært i dag om jeg ikke måtte gjennomgå dette vanskelige? Jeg ville ikke vært den jeg er skapt til å være.

Jeg ville ikke vært den jeg er uten mine kamper. Jeg fant skatter skjult i mørke. Skatter man må inn i mørket for å finne. Min såkalte svakhet er blitt min styrke.

Vi som har kjent angst og depresjon på kroppen har spesialkompetanse på dette. Erfaringer vi ikke kan lese oss til. Erfaringer som er verdifulle! La oss ta godt vare på dem og bruke dem til nytte for oss selv og andre! For vi kan stå på innsiden og se ut slik medfølelsen gjør. Til nytte for andre mennesker.