Kommunepsykologens råd Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Det digitale dopet del 2: Onsdag etter påske arrangerte FAU Bergenhus foreldremøte om barns digitale hverdag. Dette er andre del av en artikkel basert på innlegget jeg holdt der. Den første delen handlet om dokumentaren «Det digitale dopet», om sammenligningen mellom skjerm og rusmidler, og at foreldre som engasjerer seg positivt i det barna er opptatt av får mindre internettavhengige ungdommer.
Denne delen går videre på fordeler og ulemper med skjermbruken, og hvordan vi kan hjelpe både oss selv og ungene våre til å regulere den.
Vær oppmerksom
Når det gjelder barn og unge har vi godt belegg for å si at all skjermeksponering uten tilsyn potensielt er farlig. Det betyr ikke at alt er farlig, men at vi må følge med både på innhold og mengde. Vi må også sørge for at skjermen ikke blir til hinder for å utvikle andre ferdigheter og ivareta andre behov som både barnet og omgivelsene har. Vi må blant annet hjelpe dem å ivareta evnen til å være til stede i øyeblikket, uten at mobilene ligger der og stadig forstyrrer med varsler som dukker opp – og det gjelder oss voksne også! Ved å være bevisst på bruken kan vi også ivareta alle fordelene som ligger i at barn lærer seg å manøvrere i den digitale verden.
Farer med nettbruk:
- Internettavhengighet, pengespillavhengighet, gamingavhengighet
- Overgripere, mobbere, hackere
- Falske nyheter
- Fysisk passivitet, søvnmangel, rastløshet, fordøyelsesproblemer, vansker med å fordype seg over tid
- Sosiale vansker, isolasjon og ensomhet
Og fordeler:
- Tilgang til kunnskapskilder
- Utvikling av nye og nødvendige ferdigheter
- Teknologiske gjennombrudd
- Forenklet hverdag, hjelpetjenester
- ”Ingen» fysiske eller geografiske hindre
- Sosial tilhørighet
Det er kanskje rart at både isolasjon og sosial tilhørighet er nevnt, men vi vet at noen flykter inn i den digitale verden for å slippe å ta tak i utfordringer i hverdagen og på den måten blir mer og mer isolert, mens for andre kan det være redningen. Ved sykdom og handikap kan nettopp muligheten til å ha kontakt med andre gjennom tekniske nettbaserte løsninger gjøre at man ikke er alene. For de fleste er det også en grei balanse, hvor man gjør begge deler.
Felles kjøreregler
Mange syns det hjelper om man har lignende kjøreregler i vennegjengen eller klassen når det gjelder skjermbruken til barna. Punktene nedenfor kan være viktige å ta stilling til uansett:
- Aldersgrenser? – Følges de? Tilgang til eldre søskens spill og apper?
- Hvor? – Ved middagsbordet? På rommet (obs: nattesøvn og kontroll)? I selskap?
- Når? – Alene? Med venner? I helgen? I hverdagen? Etter plikter? Etter å ha vært ute først?
- Hva? Hvilke enheter og hvilke spill, programmer og apper?
- Hvor lenge om gangen? – Nok tid til å komme videre i spillet? Heller noen dager helt uten spilling, og noen dager med et par timer om gangen?
- Hvor sent? – Tid til å roe hjernen før leggetid (1-2 timer uten spill og sosiale medier)? Nok søvn?
LES OGSÅ: Det digitale dopet?
LES OGSÅ: Sov godt!
LES OGSÅ: Den formbare barnehjernen
Gode rollemodeller
Vi i foreldregenerasjonen kan bli overrasket over hvor mye positiv sosial kontakt som foregår gjennom spill og sosiale medier, men også over hvor mye negativt som skjer, så det gjelder å involvere seg og tilby en åpen og fornuftig dialog om skjermbruken. Vi må også ta ansvar og være gode voksne rollemodeller som sosialiserer dem inn i fornuftig bruk av nettet, inkludert sosiale medier.
Kilder og anbefalinger: