Noen blir voksne altfor tidlig. De gjør jobben som foreldrene burde gjort, enten det er å passe på lillesøster fordi mamma er full, være en god rollemodell for lillebror fordi far er psykisk syk eller lage litt tryggere rammer rundt en familie som lever i fattigdom.
Mange av de altfor tidlig voksne barna får ikke den hjelpen de trenger, og ikke den oppmerksomheten de skulle hatt. Det koster dyrt både for dem og for oss som samfunn.
Våken av pappas festing
Vi vet mye om hvem det er som faller utenfor og for eksempel ikke klarer å fullføre skolegangen. Det er blant andre barn i lavinntekts-familier, barn i barnevernet, barn med psykiske lidelser eller adferdsvansker og barn av rusmisbrukere eller psykisk syke foreldre.
Det er klart du er trøtt på skolen hvis mamma eller pappa holdt deg våken til langt på natt med bråk og festing. Og det blir vanskelig å konsentrere seg om algebra hvis du ikke er sikker på om mamma er hjemme når du er tilbake fra skolen, eller om du må ut og lete.
- Det stemmer ikke det generalsekretæren i Actis antyder
Folkehelseinstituttet anslår at rundt 90.000 barn vokser opp i et hjem der minst én av foreldrene drikker for mye. 410.000 barn har én eller to foreldre som er psykisk syke. Det går heldigvis bra med mange av dem, men dessverre ikke alle.
Møter ungdommene der de er
En viktig måte å fange opp ungdommer som sliter enten med rus, psykiske problemer eller atferdsproblemer knyttet til vanskelig oppvekst eller liv, er oppsøkende sosiale tjenester.
De utegående teamene møter ungdom der de er, bygger tillit og har mulighet til å tilby hjelp og støtte før problemene blir for store. Da er det alarmerende at flesteparten av norske kommuner ikke driver oppsøkende arbeid.
I Fafo sin evaluering av opptrappingsplanen for rusfeltet svarer kun én av fire kommuner at de driver slikt arbeid rettet mot unge.
Mangler nasjonal standard
De kommunene som har slike tiltak, har ingen nasjonal standard å følge for hva det bør inneholde og hvordan det skal drives mest mulig hensiktsmessig. Det kan derfor være helt tilfeldig og avhengig av bosted om unge får den hjelpen de trenger når de trenger den.
- Ølsalg i kiosker og bensinstasjoner er et særdeles dårlig forslag
Fafo-rapporten viser også at under halvparten (44 prosent) av kommunene vurderer at de har et system på tvers av tjenestene for identifisering av personer med behov for tidlig intervensjon ved rusproblemer.
Forebygging prioriteres ikke
Vi vet at forebygging lønner seg, men likevel klarer vi ikke å forhindre at mennesker faller utenfor. Ofte fordi forebygging ikke prioriteres.
I kampen om kronene på kommunebudsjettet, taper forebygging for mer akutte behov med konkrete økonomiske kostnader.
For de som ikke tar inn over seg de menneskelige kostnadene ved ulike former for utenforskap, har kommunesektorens organisasjon KS og Rambøll nå laget et «utenforregnskap», som tallfester hvor mye vi kan spare på å forebygge fremfor å reparere.
Det viser for eksempel at en ungdom som ikke fullfører videregående skole, vil koste samfunnet nær 25.000 kroner i året resten av livet.
Må sikres nok penger
Rundt 500.000 nordmenn hadde i 2017 ikke fullført videregående skole. Dette innebærer ifølge regnskapet nær 12 milliarder i underskudd for samfunnet.
Vi må bry oss mer når unge bruker narkotika
Kommunene er de nærmeste til å forebygge, og de må derfor sikres finansiering av de gode tiltakene som vi vet virker for å hindre utenforskap.
Som oppsøkende tjenester med nasjonal koordinering og standarder for mål, fokus og tilbud. Og systemer på tvers av tjenestene som sikrer at kommunene fanger opp de som trenger litt ekstra støtte en periode i livet.
Fordi det alltid er bedre å forebygge enn å reparere.
Dette innlegget sto først på trykk i Vårt Land 6. juni.