Jeg tenker da på alvorlig psykisk syke mennesker som er i behov av et kompetent behandlingsteam, trygge rammer, og nok tid til å tilfriskne.
Indre demoner og nattsvart mørke
For det er ikke gitt at alle med psykiske lidelser kan klare seg med et to ukers opphold på en distriktspsykiatrisk døgnavdeling eller en akuttpsykiatrisk sengepost. Sykdomsbildet kan være innfløkt, symptom- og lidelsestrykket kan være skyhøyt, og pasienten mangler kanskje både bolig og trygdeytelser.
En pasient som holder på å gå til grunne som en følge av indre demoner, tankespinn, eller et nattsvart mørke på alle kanter, vil trenge en lengre innleggelse på en lukket psykiatrisk avdeling, dersom hun skal kunne oppnå en markant bedring av sykdomsbildet. Man snakker da om et tverrfaglig behandlingsopplegg som fort vil strekke seg over 3-4 måneder. Og noen ganger lengre enn det.
Om å få anledning til unndra seg behandling
Ikke sjelden handler dette om mennesker som enda en gang har fått anledning til å unndra seg behandling, og som så har blitt overlatt til seg selv og sin psykotiske virkelighet. Sinnslidelsen har derfor ikke blitt behandlet, som den burde ha blitt.
Den tragiske endringen av psykisk helsevernloven
Det at mennesker med alvorlig psykisk sykdom nå har fått muligheten til å avvise behandlingstilbudene, skyldes for en stor del endringen i psykisk helsevernloven som fant sted høsten 2017.
Aldri før har det blitt benyttet mer tvang i norsk psykiatri enn i dag
Lykkes man med å overbevise innleggende instans eller gjeldende kontrollkommisjon om at man er samtykkekompetent, er det fritt frem for å leve med en psykose, som før eller siden kommer til å slå ut i full blomst. Når den dagen kommer, er det imidlertid ingen vei tilbake; da bærer det rett inn på en overfylt akuttpsykiatrisk avdeling, for der å få dempet det psykotiske symptomtrykket så langt det lar seg gjøre.
Psykosen som vanskelig lar seg behandle
Det at man i en lang periode har fått anledning til å nekte å motta nødvendig behandling, får som konsekvens at man på innleggelsestidspunktet er svært preget av sin psykiske lidelse. De psykotiske symptomene har fått vokse seg sterke, ja, noen ganger så sterke at de har blitt behandlingsresistente. Konsekvensen vil være at det blir særdeles tidkrevende å oppnå en form for remisjon av sykdommen.
Psykosen virker inn på kognisjonen
Det viser seg også at for hver psykotiske episode man har, synker det kognitive funksjonsnivået noe. Etter hvert blir det stadig vanskeligere å komme tilbake til gammelt nivå. Funksjonsnedsettelsen kan vise seg å bli varig, med de utfordringene dette byr på, i forhold til boevne, privatøkonomi eller sysselsetting.
Behandling i langtidspsykiatrien
Mennesker som er sterkt preget av sin psykoselidelse, vil trenge tid til å komme seg på bena igjen. Behandlingen som tilbys disse menneskene vil måtte være omfattende og tverrfaglig; mange ulike yrkesgrupper vil være involvert i den terapeutiske prosessen.
Behandlingsregimet vil måtte være robust, stabilt, forutsigbart og trygt.
Kostbar behandling
Psykiatrisk behandling på sykehus som strekker seg over uker og måneder, koster selvfølgelig penger. Dette er da også grunnen til at langtidsplassene er de første til å forsvinne over hele landet. Snart er det ingen langtidsplasser igjen.
Hvor går psykiatrien i verdens rikeste land?
Enten legges de ned, eller så omorganiserer man driften på sykehuset, og døper om det som tidligere var langtids sengeposter, til såkalte hybridposter, hvor akutte sykdomstilfeller blandes med pasienter med behov for lange innleggelser.
De vil bli svingdørspasienter
Pasientene som er i behov av tidkrevende behandlingsløp, mister altså muligheten til å motta behandling på egne, tilpassede sengeposter. De vil heretter måtte nøye seg med korte innleggelser på akuttpsykiatriske avdelinger. De vil gå inn i rollen som svingdørspasienter.
En taus pasientgruppe
Og ingen ser ut til å bry seg. Muligens skyldes dette at denne pasientgruppen ikke har for vane å rope høyest. Eller stille så mange krav. Heller er det vel slik at psykiatriske pasienter lider i stillhet, tynget av skam, mindreverdighetsfølelse og angst.
Ekstra trist er det derfor at de nå har mistet muligheten til å få lange innleggelser på spesialtilpassede avdelinger. Faktum er at de med dette har blitt frarøvet sitt beste behandlingstilbud.