Et mageplask

Vi trenger et kraftigere løft for barns psykiske helse. Mange av punktene i regjeringens plan for barn og unges psykiske helse er gamle vedtak pakket inn som «opptrapping».

VAGE LØFTER: De fleste av tiltakene i opptrappingsplanen er beskrevet med vage begreper og løfter som ikke er forpliktende. Det oser verken opptrapping eller forpliktelser, skriver barneombud Inga Bejer Engh. Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix Vis mer

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon

Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.

Inga Bejer Engh, Barneombud

Publisert fredag 05. juli 2019 - 08:39

I det stille har helseminister Bent Høie nylig lagt frem en opptrappingsplan for barn og unges psykiske helse. Det gikk ikke like stille for seg da regjeringen i 2017 varslet at de skulle lage en slik plan. Tvert imot ble den lansert som et historisk løft og lovnader om at den skulle være økonomisk forpliktende.

Jeg kan dessverre ikke se igjen dette historiske løftet i planen, og det er vanskelig å finne konkrete forpliktelser. Behandlingstilbudet til psykisk syke barn og unge er et av mine satsingsområder i årene som kommer. Nå er jeg skuffet. Hvor ble det av opptrappingen? Jeg vil kalle planen et mageplask.

Regjeringen er åpenbart klar over noen av utfordringene når det gjelder barn og unges psykiske helse. De beskriver i planen at psykiske lidelser utgjør en fjerdedel av barn og unges sykdomsbyrde, at flere og flere jenter opplever å ha angst og depresjon og at psykiske helseplager blant barn og unge er den største utfordringen i helsearbeidet i de fleste kommuner.

Regjeringen skriver også at hjelpen ikke er tilgjengelig nok, at barna møter fragmenterte tjenester, og at de får svært ulik psykisk helsehjelp avhengig av hvor i landet de bor.