Barn og ungdom trenger å bli sett og hørt. De må lære å mestre egne utfordringer, og når de har behov for hjelp, skal de få det uten unødvendig ventetid.

Jeg deler Bergensavisens spaltist Oddny Miljeteigs utålmodighet for å hjelpe barn som står i fare for å utvikle, eller som har psykiske problemer. Derfor er jeg glad for at vi har lagt frem en opptrappingsplan som spesifikt tar for seg barn og unge. Miljeteig referer til barneombud Inga Bejer Enghs kronikk i Dagbladet, der Bejer Engh etterlyser en mer offensiv opptrappingsplan.

Les også

Planen til regjeringa er eit magaplask

 

Opptrappingsplanen peker ut retningen for den videre satsingen på barn og unges psykiske helse. Planen favner bredt og involverer alle deler av samfunnet. Tiltakene er rettet inn mot de arenaene hvor barn og unge lever livene sine, i familien, i barnehagen og på skolen, i nærmiljøet og på digitale arenaer. En opptrappingsplan som rommer signaler om å organisere og videreutvikle tjeneste til det beste for barn og unge, er også en melding om at regjeringen er utålmodig og vil mer.

Tidlig innsats er avgjørende for å forebygge psykiske plager hos barn og unge. Jeg er derfor glad for at planen prioriterer dette.

Barneombudet hevder at planen mangler målrettede tiltak for dem som trenger behandling i barne- og ungdomspsykiatrien. Det er ikke riktig. Pakkeforløp for barn og unge var blant de seks første pakkeforløpene som ble klare, og utrullingen pågår nå for fullt over hele landet. Barn og unge i psykisk helsevern trenger trygghet, forutsigbarhet og god oppfølging. Pakkeforløpene skal gi dem forsvarlig behandling uten unødvendig ventetid.

(Fortsetter under bildet)

 

Brukerperspektivet er sentralt. Pasientens behov skal styre prosessen, og pårørende skal involveres der det er hensiktsmessig. Bedre involvering gir bedre behandling. Evaluering er også sentralt. Når behandlingen måles, kan den forbedres. Barn og unge i psykisk helsevern skal ha kontinuitet og sammenheng i behandlingen. Derfor får de sin egen koordinator, som skal sørge for at ting ikke svikter underveis, eller i overgangene mellom tjenestene.

Barn og unge med små og store spørsmål bestiller ikke nødvendigvis time hos fastlegen. De trenger noen å snakke med der og da. Derfor det så viktig at det er en helsesykepleier eller en psykolog som kan ta en prat om det som skjer i kroppen eller i toppen. Derfor har vi styrket skolehelsetjenesten hvert år siden vi kom i regjering. Derfor har vi satset på psykologer i kommunene.

Det har gitt resultater i form av 400 nye psykologer og nesten 1000 flere årsverk på helsestasjonene og i skolehelsetjenesten. Vi har gjort mye – og vi vil gjøre mer. Vi må gjøre det i mange ulike sektorer og i samarbeid med frivillig og privat sektor. Alle bør være interessert i å investere i barn og unges helse, for det kommer oss alle til gode.