Publisert: 26. juli 2019.   Endret: 26. juli 2019
Wenche Myhren Drægebø, Christine Dagnes og Bjørg Ure

TERPER: – Repetisjon og terping på metodene er viktig, for hensikten er jo at man skal ha med seg noen virkemidler man kan benytte, sier f.v. psykiatrisk sykepleier Wenche Myhren Drægebø, avdelingsleder Christine Dagnes og psykiatrisk sykepleier Bjørg Ure ved Psykisk helse Arna/Åsane. FOTO: KJETIL ORREM/NAPHA

Setter folk på riktig tankespor

Setter folk på riktig tankespor

-Kurset ga meg mulighet til å lære mer om depresjon og om hvordan det påvirker livet og tankene våre. Men først og fremst ga det meg muligheten til å lære mer om meg selv.

Det sier en av de mange deltakerne som har gjennomført Kurs i depresjonsmestring (KiD-kurs) hos Psykisk helse Arna/Åsane i Bergen.

Erfarne kursledere

Enheten har arrangert KiD-kurs i snart ti år, og kursledere Wenche Myhren Drægebø og Bjørg Ure begynner å bli ganske erfarne.

-Erfaringen har nok gjort at vi lettere kan vurdere hvem som vil ha utbytte av kurset, påpeker de to.

De forteller at forsamtalen er avgjørende for utvelgelse av deltakere til kurset. Det viktigste i denne samtalen er å informere om det praktiske rundt kurset samt informere om hovedelementene i undervisningen. Det er spesielt viktig å påpeke at KiD-kurset ikke er gruppeterapi, men opplæring i kognitiv metode og mestringsteknikker. Dette forutsetter en viss grad av evne til konsentrasjon og motivasjon for endring.

«Trygg plass»

Selv om de understreker at det er viktig å følge kursmanualen, sier Drægebø og Ure at samlingene har en tendens til å bli mer løsrevne fra manus etter hvert som deltakerne blir tryggere og mer kjent med hverandre. Gjensidig støtte, oppmuntring og gjenkjennelse deltakerne imellom er en av de viktigste suksessfaktorene. Kurslederne må tilstrebe en balanse mellom å holde seg til temaet for møtet og å tillate spørsmål og diskusjoner som kommer spontant.

I tillegg er det helt avgjørende at deltakerne jobber på egen hånd. Det inkluderer aktiv bruk av ABC(D)-skjemaet, hvor de registrerer egne følelser, feiltolkninger og kroppslige reaksjoner i gitte situasjoner. Målet er å bli bevisst på dette for å kunne endre eget handlings- og tolkningsmønster.

Deltakerne øver seg også på noe som kalles «Trygg plass».

-Tanken er at de skal skape seg et «pusterom». De ser for seg en reell eller konstruert positiv situasjon, og prøver å gjenskape de gode tankene og følelsene de opplevde, forteller Drægebø.

Terper til det sitter

Repetisjon og terping på metodene er viktig, for hensikten er jo at man skal ha med seg noen virkemidler man kan benytte, også etter at siste samling er avsluttet.

-Jeg har med meg tankesettet fra kurset, og bruker ABCD-modellen. Det har gjort det enklere å håndtere situasjoner som tidligere var svært utfordrende, sier den tidligere deltakeren.

Blir bevisst uhensiktsmessige tanker

Og de aller fleste som gjennomfører kurset, opplever det som veldig positivt. Målinger ved hjelp av Becks depresjonsindeks viser at andelen depressive symptomer synker for storparten av deltakerne, men vel så viktig opplever de selv metoden de lærer. De blir bevisst på at de tenker uhensiktsmessige tanker, og at de må «bytte ut» negative situasjoner med situasjoner som gir mer glede.

En annen deltaker understreker kursledernes betydning:

-Det er kjempeviktig hvem som leder kurset. De var flinke til å lytte og skapte et trygt og trivelig miljø. Jeg følte virkelig at de brød seg om oss som deltok.

Utfordrende rekruttering

Tross gode resultater og tilbakemeldinger er det fremdeles utfordrende å gjøre nytten av tilbudet godt nok kjent.

-Vi har gått ut med informasjon til alle samarbeidspartnere, men stort sett har deltakerne funnet fram til kurset på internett eller i avisen, forteller avdelingsleder Christine Dagnes.

-Vi har undret oss over få henvendelser fra fastlegene til våre KiD-kurs. Der er det absolutt et større potensial da vi vet at fastlegene hyppig møter mennesker med depressive symptomer. Med KID og liknende kurs kan de kommunale tjenestene gi effektiv hjelp til egen befolkning, understreker hun.

Forside lavterskelhefte
Trykk på bildet, og se NAPHAs hefte om lavterskeltilbud, som denne artikkelen er en del av.

Kommenter:

Mer om

lavterskeltilbud

Les også

Ingen treff...
Aktuelt
Siste fra Kunnskapsbasen