Uttalelsen kommer fram i samtale på Familiehuset med 15 år gammel gutt, her kalt Tobias, som skal opp i 10. klasse. Siste året på ungdomsskolen. Han er ikke alene. I disse dager er mange barn/unge i oppstart av nytt skoleår. Vi vet at mange gruer seg til å komme i gang;  til prestasjonskrav, det sosiale, og til en tilværelse med flere bekymringer enn det har vært i løpet av sommeren. Ungdata viser at mange ungdom bekymrer seg mye i skolehverdagen, gruer seg til prøver/eksamener, og kan oppleve livet som et slit.

Skolen er en viktig arena for å styrke den psykiske helsen. Forskning har vist at psykisk velvære samsvarer med bedre læring. Livsmestring skal nå inn som eget tverrfaglig tema i skolen, og bli obligatorisk i 2020.  En del av psykologien, positiv psykologi, har fokus på hvordan legge til rette for at den psykiske helsen skal styrkes. Kunnskap fra dette feltet kan være verdifulle bidrag i å utvikle programmer for livsmestring.

Tønsberg kommune er i forkant med å utvikle et livsmestringsprogram i ungdomsskolen. I 2017 søkte Tønsberg midler fra fylkeskommunen, folkehelsemidler, for å bygge opp egnede programmer i livsmestring.

Presterød og Ringshaug ungdomsskole var allerede i gang med å legge til rette for godt læringsmiljø, og meldte seg som forsøksskoler fra 2018.

Tønsberg kommune ved faggruppa positiv psykologi, har sammen med Ringshaug og Presterød samskapt et undervisningsopplegg, FUN 2021,  i året som har gått. En arbeidsgruppe bestående av elever, lærere, sosiallærere, helsesykepleiere og rektorer, har sammen med faggruppen for positiv psykologi  samskapt et  undervisningsopplegg. Det består av  åtte viktige temaer for å styrke den psykiske helsen. De åtte temaene handler om å utvikle/styrke vennskap, signaturstyrker, positive følelser, flyt, mening, helse, mestring og lek/humor. Elevene i 8 klasse har i løpet av året deltatt i undervisning og gjort øvelser knyttet til disse temaene. Neste år fortsetter vi med  8 klasse og 9 klasse.

Målet er å styrke den psykiske helsen ved å bli bevisst på hvordan vi kan tenke og handle styrkende. For Tobias som gruer seg, og for alle barn/ungdom, kan tips fra programmet om livsmestring være nyttig. Foreldre, som bekymret ser sitt barn/ungdom slite med oppstart, kan også bruke tipsene.

Bli kjent med følelsene dine

God psykisk helse er å kunne forholde seg til både gode og vonde følelser. For Tobias kan det være viktig å vedkjenne seg at han gruer seg for å starte opp. Han er engstelig for om han finner tonen med kameratene etter en lang sommerferie. Han blir tung i kroppen når han tenker på alt han skal gjennom av prøver og eksamener. I programmet på Ringshaug og Presterød fikk elevene utdelt en bok hvor følelser ble skrevet ned. Denne boka ble brukt i hverdagen for å skrive ned tanker og følelser knyttet til både gode og vanskelige opplevelser.

Forskning viser at både det å vedkjenne seg, skrive ned og dele følelser kan gi større grad av selvaksept. Tankene blir sortert og forstått. Vi blir «snillere» med seg oss selv, og  kan f.eks. si «ikke rart jeg gruer meg når det er så mye nytt i vente, som jeg ikke vet hvordan blir».  Det kan også være nyttig å oppsummere dagen med å fokusere på de gode hendelsene. Fokus på det som gir positive følelser viser seg å aktivere hjernen i områder som gir velvære/behag. Trening i å gjøre dette systematisk viser seg å gi mer lykkefølelse, bedre den fysiske helsen og til og med forlenge levetiden.  Så skriv ned helt ærlig; hvilke tanker og følelser har jeg nå og hvilke tre gode ting har skjedd i dag? Og minst like viktig, del følelsene dine med venner, foreldre og andre viktige i livet ditt.

Kom deg i flyt

God psykisk helse er å jakte på det som gir flyt opplevelser. Flyt er en tilstand av glede og engasjement hvor vi er så oppslukt av en aktivitet at « inget annet betyr noe, hvor du glemmer tid og sted». For ungdommer kan det skje ved å være sammen med venner, spille data, høre på musikk, lese en bok, være i en aktivitet osv. Forskning viser at de som har mange flytopplevelser om dagen/i uka vil være mer motstandsdyktige mot stress. For Tobias, og andre, kan det handle om å lagre opp mange flytopplevelser før skolestart, samt å få nye når skolen starter opp. Kanskje må Tobias, som kommer i flyt av sjakk, passe på å spille dette i friminuttet før en krevende time. 

Det er mye Tobias og andre barn/ungdom selv og sammen med familie/skole kan gjøre for å styrke den psykiske helsen. Det er samtidig viktig å huske på at barn/ungdom har forskjellige betingelser rundt seg, noen har mange belastninger i livet sitt. Likevel, vi kan alle kan styrke oss ved å bli kjent med følelsene og oftere komme i flyt. Følelses,- og flytbevissthet er to eksempler hentet fra de åtte områdene det  kan øves på. Like viktig som øving er foreldre, lærere og andre voksne som kan være til stede, lytte og være heiagjeng for ungdommen. Da kan det være at Tobias, og andre med ham, også kan kjenne på en yrende glede over å ta fatt på nytt skoleår.