Til deg som ikke forstår hvordan det er å være usynlig syk

Det går an å smile, selv om du er innlagt på psykiatrisk avdeling.

Debatt

Dette er et debattinnlegg. Innlegget er skrevet av en ekstern bidragsyter, og kvalitetssikret av BTs debattavdeling. Meninger og analyser er skribentens egne.

Denne artikkelen er over fire år gammel

Den ene dagen er du innlagt, og den neste dagen sitter du og smiler og hygger deg. Det er vanskelig for andre å forstå når man bare ser den friske delen av en person.

For det er nemlig det mange syke gjør, de viser seg som regel fra sin beste side. Jeg tror det er menneskelig å ville pynte på sannheten, opprettholde fasader og undertrykke alt det vonde.

Men det bør ikke være vanskelig å respektere at noen mennesker kan være syke, uten at man ser det.

Les også

– Vi må alle bli bedre på å spørre venner og bekjente: «Har du det bra i dag?»

For meg er den psykiske helsen min problemet. Den ene dagen kan jeg være så dårlig at jeg har behov for å legges inn. Det kan vare over tid, men det kan også være periodevis. Noen dager og noen perioder er vanskeligere enn andre.

Psykisk sykdom er litt sånn som kreft. En helvetes kamp som må kjempes. Noen blir friske, noen blir bedre og noen dør. Slik er det med psyken vår, også. Akkurat som når du blir fysisk syk og av og til må på sykehus, så må noen av og til på psykehus.

Selv om man er syk, har man fortsatt behov for å være i aktivitet i en eller annen form. Det er viktig å huske at vi er ulike. Vi har ulik bagasje og ulike forutsetninger til å håndtere vanskelige ting.

Det er heller ikke slik at mennesker som er kronisk syke med usynlige sykdommer, bare må ligge hjemme i et mørkt rom og se i taket. Det er faktisk en viktig del av behandlingen å kunne være sosial, være fysisk aktiv og føle på en tilhørighet.

Derfor må man ikke dømme en person som er arbeidsufør, men samtidig går mye på fjellet, sykler, trener og er sosial. Du vet virkelig ikke hvor mye krefter dette tar. Det er uhyre viktig for en tilfriskningsprosess å gjøre disse tingene.

Det er også stor forskjell på å gjøre slike ting og å være i jobb. På jobb er andre avhengig av at du kommer til faste tider og gjør en god jobb. Når du har nedsatt arbeidsfunksjon, fordi du har en uforutsigbar helse, kan det være problematisk å stå i arbeid.

Det er utallige årsaker til hvorfor en person ikke kan jobbe. Du ser bare en brøkdel av livet til andre, og er ikke kvalifisert til å si hvorvidt denne personen burde jobbe eller ikke. Det er det legen, personen selv og andre instanser sin oppgave å finne ut av.

Når du er syk, handler mye av livet om å tilpasse og tilrettelegge. Du blir fastlåst i en utrolig kjip situasjon og tidvis isolert fra omverdenen. Når du er usynlig syk, blir dette ekstra vanskelig. For i tillegg til alle plagene du må leve med, må du også leve med all mistenkeliggjøringen. Anklagene om at du umulig kan være så syk som du sier at du er.

Jeg vil derfor oppfordre deg som ikke helt klarer å forstå: I stedet for å dømme en person, fordi denne personen hygger seg en gang iblant, kan du unne denne personen å ha det litt hyggelig.

Ikke still spørsmål ved det gode humøret. Det går an å ha gode dager i all elendighet. Det går an å smile, selv om du er innlagt på psykiatrisk avdeling. Det går an å gå på tur en dag, selv om du har en usynlig sykdom, enten det er psykisk, fysisk eller begge deler.

Det går an å ha det bra i perioder og dårlig i andre. Det du uansett ikke ser, er at det koster. At de gode periodene koster ekstremt mye energi og krefter.

Innlegget ble først publisert i bloggen Psykmagasinet.