DEBATT

Debatt: Psykisk helse

Kunnskap må forplikte – også på selvmordsfeltet

10. september er Verdensdagen for selvmordsforebygging. Hvert år dør nærmere 600 mennesker i selvdrap i Norge. Det er ufattelig at vi med dagens kunnskapsnivå og systematikk ikke lykkes bedre i å redde flere. Hvorfor er det sånn?

MÅ SNAKKE OM DET: Å snakke om selvmord i offentligheten er i seg selv forebyggende. Vi må også snakke om de 6000 selvmordsforsøkene vi registrerer hvert år og hvordan vi må ta disse menneskene og deres barn og pårørende på alvor, skriver innsenderen. Foto: Shutterstock / NTB Scanpix
MÅ SNAKKE OM DET: Å snakke om selvmord i offentligheten er i seg selv forebyggende. Vi må også snakke om de 6000 selvmordsforsøkene vi registrerer hvert år og hvordan vi må ta disse menneskene og deres barn og pårørende på alvor, skriver innsenderen. Foto: Shutterstock / NTB Scanpix Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert
Sist oppdatert

Mennesker begår selvdrap mens vi som samfunn sitter tafatte og godtar at det er langt mellom politisk retorikk og satsing i klinikken. For annenhver dag tar noen som allerede er tilknyttet behandlingsapparatet livet sitt. Ville vi akseptert slike dystre tall på andre felt? I 2017 var det som et gjennomsnitt over 20 ganger mer sannsynlig å dø i selvmord enn i drap i Norge. Vi snakker om et samfunnsproblem. Det er på tide å sette inn muskler og innsats for å få ned selvmordstallene i Norge.

Et selvmord kommer sjeldent som lyn fra klar himmel. Vi har mye kunnskap om mennesker i risiko for selvmord og selvmordsforsøk. Vi vet at to av tre dødsfall er menn, men at kvinner har langt flere selvmordsforsøk. Vi vet at de fleste er i 40-åra, og at svært mange er deprimerte. Og vi vet at 60 prosent av dem som dør i selvdrap har en psykisk lidelse eller et rusproblem.

Folk sliter ekstra i de kritiske overgangene. Jeg mener at alle bør skrives ut fra psykisk helsevern med et «besøk i hånda». De må vite at noen kommer. At de har en rettighet. Og at noen bryr seg. Det handler ofte om relasjoner. I dag er vi langt fra å kunne tilby et slikt besøk.

Les artikkelen gratis

Logg inn for å lese eldre artikler. Det koster ingenting, gir deg tilgang til arkivet vårt og sikrer deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.