Hva er stress?
Har du kjent på svette hender når du er nervøs, eller kjent at hjertet slår raskt når du er redd? Da vet du at stress kan kjennes både fysisk og psykisk.
Stress er kroppens reaksjon på ting som skjer i livet, som opplevelser eller forandringer - det er alarmsystemet vårt, kjent som «fight or flight»-responsen på engelsk. Denne reaksjonen kan være fysisk og psykisk.
LES OGSÅ: Symptomer på angst.
Stress er en normal reaksjon, som kan stamme fra ting vi opplever i våre omgivelser, i kroppen vår, eller fra tankene våre. Selv positive ting i livet, som kjøp av et hus, en forfremmelse, eller at man får barn, kan forårsake ulike former for stress.
Stress er naturlig, og har nok fungert hos våre forfedre som en forsvarsmekanisme mot rovdyr og andre trusler - når man er i fare, reagerer kroppen både fysisk og psykisk på dette, blant annet med økte nivåer av visse hormoner, økt puls og blodtrykk, økt energi, og økt mental skjerpethet, slik at man er klar for å komme seg helskinnet ut i situasjonen.
Psykiater: Forskjellen på bekymring, stress og angst
Rovdyr er ikke et stort problem for oss i dag - men menneskets natur har ikke endret seg stort, og stressresponser opplever vi i dag i alle slags situasjoner - som hverdagslige ting som når det går dårlig med økonomien, når man stresser for å kombinere familie med hektisk jobb, når et viktig intervju venter, eller plutselig inntreffende ting som en skilsmisse eller et dødsfall i familien.
Stress er som nevnt en normal respons, og kan også være en positiv faktor for å holde oss på vakt for hverdagens "farer", men dersom det blir for mye av det over lang tid, kan det være skadelig for helsen vår. (1) (2)
Hvordan henger stress sammen med sykdom?
Selv om at evnen til å kunne bli stresset er positiv for oss, i form av at kroppen kan yte ekstra i en utfordrende situasjon, kan det også føre til negative konsekvenser. De fleste av oss tåler stress godt, men om man blir utsatt for større mengder stress enn man kan takle, kan det føre til helseproblemer.
Utbrenthet er et begrep som ofte brukes, hovesakelig arbeidsrelatert, om når noen har stått for lenge i en stresset situasjon.
Sikre bevis for hvordan stress og sykdom henger sammen er vanskelig å få godt fram med forskning - det er uetisk å utsette en gruppe personer for unødvendig stress i et forsøk, så denne informasjonen må derfor hentes på andre måter, som for eksempel ved dyrestudier, eller en sammenligning mellom to grupper av mennesker, der den ene gruppen angir å ha vært mer stresset enn den andre.
Man tror at opplevd stress på flere måter kan påvirke prosesser i kroppen enten direkte, eller gjennom kompenserende helseskadelig oppførsel (mestringstiltak, som røyking eller overspising), for å takle stresset, og at dette kan øke sykdomsrisikoen.
Stresset som er farlig for kroppen
LES OGSÅ: Overspisingslidelse.
Man tror blant annet at hormonsystemet og immunsystemet spesielt påvirkes av stress - dette er viktige systemer i kroppen som står for en hel rekke oppgaver, og dette kan forklare at stress kan assosieres med flere ganske så ulike sykdommer. (1) (2)
LES OGSÅ: Hva er utbrenthet?
Helsemessige effekter av stress
Det er godt kjent at en kortvarig episode med høyt stressnivå, som for eksempel en stor krangel, kan trigge akutt sykdom som et hjerteinfarkt eller hjerterytmeforstyrrelser - selv om dette er vanligst hos mennesker som allerede har etablert hjertesykdom. Kortvarig stress kan også gi mindre alvorlige plager, som magesmerter før en viktig presentasjon, eller brystsmerter i forbindelse med at man er engstelig for noe.
Mer langvarig, kronisk stress, kan også ha negative helseeffekter for både kropp og sinn - enten direkte, eller ved at stresset øker sjansen for at man forsøker å kompensere for stresset på helseskadelige måter, som røyking, usunne matvaner, med flere.
Effekter av stress på kroppen kan inkludere:
⦁ Hodepine og smerter i nakke og rygg.
⦁ Muskelstivhet og -smerter.
⦁ Magesmerter.
⦁ Brystsmerter.
⦁ Utmattelse og søvnforstyrrelser.
⦁ Endret seksuallyst.
Effekter av stress på humøret kan inkludere:
⦁ Angstfølelse og uro.
⦁ Irritabilitet og sinne.
⦁ Redusert motivasjon.
⦁ Trishet.
Effekter av stress på oppførsel kan inkludere:
⦁ Endrede matvaner, ofte i form av økt matinntak.
⦁ Røyking.
⦁ Misbruk av alkohol eller andre rusmidler.
⦁ Sosial tilbaketrekning.
⦁ Mindre fysisk aktivitet.
LES OGSÅ: Seks helseskader forårsaket av røyking.
Man har observert sammenhenger mellom stress og flere sykdommer. Videre følger en nærmere beskrivelse av noen av disse. I tillegg til disse sees assosiasjoner mellom stress og flere typer infeksjoner, autoimmune sykdommer (tilstander der kroppen angriper sitt eget vev), astma, og enda flere tilstander. (1) (2)
Hjernen - en enkel innføring
Stress og hjerte-/karsykdom
Det er påvist en sammenheng mellom stress og hjerte- og karsykdommer, med økt forekomst og økt dødelighet hos personer som har opplevd mye stress. Årsaken synes å ha sammenheng med mye aktivering av "stresshormoner", med påfølgende nedsatt blodtilførsel og økt betennelsesreaksjon i hjertet. (1) (2)
Stress og depresjon
Spesielt stressende hendelser tidligere i livet øker sjansen betydelig for at man kan utvikle depresjonstilstander. Stress kan også medvirke til at en depresjon blir dypere og mer langvarig enn normalt. (1) (2)
Stress og kreft
Dyrestudier tyder på at stress øker sjansen for at kreftsykdom kan oppstå, og også sjansen for at kreften sprer seg videre i kroppen. Noen studier viser også antydning til at stress øker sjansen for kreft hos mennesker - denne sammenhengen er dog per nå ikke like sterk som sammenhengen med hjerte-/karsykdommer. (1) (2)
Når bør man oppsøke lege?
Sorg kan gjøre deg syk – nå klassifiseres det som en egen diagnose
Hvis du er usikker på om stress er årsak til dine symptomer, eller om symptomene du opplever vedvarer på tross av forsøk på behandling, bør du vurdere å oppsøke lege for en videre utredning.
Symptomer som brystsmerter, og spesielt nyoppståtte smerter som ledsages av tungpust, ryggsmerter, eller smerter som stråler ut i arm eller skulder, svimmelhet eller kvalme, kan potensielt representere et hjerteinfarkt eller annen alvorlig hjertesykdom, og man må straks oppsøke legehjelp. (1)
Forebygging og behandling
Dersom man ønsker å redusere mengden med negativt stress i hverdagen finnes det flere måter å gjøre dette på. Først og fremst må man forsøke å gjøre noe med en aktuell, åpenbar situasjon som gir mye stress. Videre finnes det mange muligheter for stressreduksjon - hva som hjelper for hver enkelt person vil naturligvis variere. Noen muligheter for stressreduksjon inkluderer:
- Ta deg tid til å bearbeide negative følelser som trenger bearbeiding, for eksempel en sorgprosess.
- Be om mer tid, hjelp, eller si i fra, hvis forventningene fra omgivelsene er for store med tanke på en oppgave.
- Finn tid til regelmessig fysisk aktivtet.
- Få nok søvn og ha gode søvnvaner.
- Spis sunt, unngå for mye koffein, røyk, alkohol og andre rusmidler.
- Forsøk avslappende teknikker, som pusteteknikker, ulike former for meditasjon, massasje, eller andre ting.
- Tilbring mer tid med venner og familie.
- Finn tid til hobbyer man liker, musikk, og andre aktiviteter man føler man kan slappe av til.
- Bruk ferier og andre pauser til å gjøre avslappende ting - ta mer tid fra jobb hvis dette behøves.
- Eventuelle sykdommer som kan ha kommet som følge av stress, må behandles etter aktuelle retningslinjer.
(1) (2)
Er alt stress skadelig?
Det kommer sannsynligvis an på hvordan du selv takler stresset. Dersom arbeidspresset og arbeidsmengden er konstant, og du ikke har utviklet strategier for å takle dette, vil stress i det lange løp kunne føre til negative konsekvenser.
På den annen side kan man, dersom man har gode strategier, lære seg til å se på nye og krevende arbeidsoppgaver som utfordringer og en spire til inspirasjon. Slik kan det bli en kilde til noe positivt i livet ditt. (1)
Kilder
1) American Psychological Association, Stress effects on the body
2) Mayo Clinic, Stress management
