Lederen valgte å ha færre ansatte – med høyere kompetanse

– Vi prøver å la beboerne i større grad ta ansvar for egne liv ved å tilby utradisjonelle løsninger og være på tilbudssiden for å finne livsmestring og gode opplevelser, sier Kjartan Mølstrevold, leder for Boganes bofellesskap i Stavanger kommune.

Botilbudet er for mennesker med alvorlige psykiske lidelser, uten rusproblematikk, og som har et ønske om å nyttiggjøre seg et sosialt fellesskap. Boganes er bemannet på dag- og kveldstid og har 14 beboere.

Lavere bemanning, høyere kompetanse

Mølstrevold holdt innlegget «Den beste medisin kommer ikke fra dosett» under Toppmøte 2019, hvor han ga praksiseksempler fra sin arbeidshverdag, i balansegangen mellom å opprettholde kvaliteten på tilbudet, lede personalet og holde seg innenfor budsjettrammene. (Du kan se videoopptak av innlegget hans nederst i saken.)

I lederrollen har han tatt flere utradisjonelle grep. Ett av dem er basert på tidligere erfaringer med for høy bemanning og ansatte med lavere kompetansenivå enn han har i dag.

– Selv om det finnes mange eksempler på dyktige ufaglærte, har vi som krav i dag at alle ansatte må ha høgskoleutdanning. Vi ønsker å jobbe med en tydeligere faglighet og at hver ansatt skal være i stand til å jobbe selvstendig.

– Tidligere har jeg erfart at med for mange på jobb, kan man ende opp med en ukultur rundt kaffebordet på et personalrom bak en lukket dør, sier Mølstrevold.

Ved å holde grunnbemanningen lav, gis det rom i budsjettet for å tilføre eksterne, oppsøkende tjenester beboerne har individuelle behov for, forteller han.  Blant annet bestilles det tjenester fra musikkterapeut, kostholdsveileder og psykolog.

– For meg er det en god investering å bruke penger på disse tjenestene i stedet for at vi som personale ikke skal klare å gi et godt nok tilbud til den enkelte, sier Mølstrevold.

LES OGSÅ: Her er man ikke pasient, men student

Årlig valg av primærkontakter

Beboernes stemme skal ha sentral plass i de fleste prosesser, som når turnusen utformes, ved økonomiske prioriteringsspørsmål og ved ansettelser.

Årlig gjennomføres også en valgordning hvor beboerne selv får avgjøre hvilken ansatt de vil ha som primærkontakt i teamet rundt seg.

– Det er ikke en popularitetskonkurranse, men en bevisstgjøring på hvem du jobber for, en gjensidig forpliktelse med legitimitet. Det gir også beboerne et eget ansvar, at man har valgt hvem som skal banke på døren din, sier Mølstrevold.

– Hvilke utfordringer og dilemmaer står du i, som leder, i dag?

– Å finne balansen på å gi riktig og nok hjelp. Ikke for mye og ikke for lite.  Som helsepersonell er det fort gjort å gå inn og overta oppgaver for beboerne våre. De skal leve sine liv, med sine utfordringer men med hjelp fra oss. På den ene siden skal vi ikke frata de mulighetene til å ta ansvar for eget liv.

– Vi jobber med behov som endrer seg, og vet ikke hvordan det ser ut om ti år, med tanke på beboere som opplever sykdom, faller kognitivt, opplever organsvikt, utvikler demens, osv. Hvor mange ansatte trenger vi, og når er det riktig å øke bemanningen? er spørsmål jeg stadig må spørre meg, sier Mølstrevold.

Uskrevne regler kom ned på papiret

Lisa Tønnessen, Kjartan Mølstrevold og Bjarne Andreas Johansen.

Lisa Tønnessen leder Vanassen bofelleskap i Stavanger, et heldøgnsbemannet botilbud til mennesker med rus og samtidig psykiske lidelser (ROP-lidelser). Da hun begynte i jobben, registrerte hun at en del uskrevne regler var etablert på arbeidsplassen. Hun tror mange av dem var basert på frykt.

– Jeg ba de ansatte skrive ned alle uskrevne regler på huset. Vi endte opp med fire A4-sider. Mange av reglene var helt unødvendige, som at beboerne ikke fikk åpne kjøleskapet,

– Personalet jobber aktivt med å komme beboerne i møte, treffe de der de er, og å legge til rette i hverdagen og skape fleksibilitet. Det har blitt bedre med færre regler.

– På hvilken måte har det blitt bedre?

– Mindre utagering, sjeldnere innleggelser og leiligheter som holdes bedre i stand, svarer hun.

– Hvilke utfordringer har dere i dag?

– Å holde flyt i det vi holder på med. En del av beboerne faller mellom alle stoler, og det er vanskelig få på plass et godt samarbeid med Nav, fastleger og spesialisthelsetjenesten. Det blir også til en frustrasjon for ansatte som jobber tett på beboerne, sier hun.

Flyttet i satelittleilighet

Richard har nettopp flyttet til satelittbolig. På fritiden spiller han i bandet Starmancer.

I 2017 ble Stavanger kommunes 17 bofellesskap innen psykisk helse og rus samlet under den nye kommunale virksomheten Bo og aktivitet. Blant de totalt 170 beboerne, flytter 10 prosent ut i egen bolig i året.

En av dem er 37 år gamle Richard, som nylig har flyttet ut av Vanassen bofellesskap til en såkalt satelittleilighet, hvor han han fortsatt mottar tjenester og har en relasjon til bofellesskapet. Han vektlegger særlig betydningen av relasjonell kompetanse hos de ansatte i Vanassen.

– Ansatte kan ikke bare på ha på arbeidsmasken, men må gi noe personlig tilbake. Det gjør at gapet mellom oss og dem blir mulig å se forbi, og at man får en slags vennerelasjon, sier han.

Virksomhetsleder Bjarne Andreas Johansen forteller at å samle bofellesskapene under samme virksomhet, har lagt til rette for sammenligning, læring og felles kvalitetsforbedring på tvers av bofellesskapene. Recoveryorientert praksis er grunnsteinen i virksomheten, og alle lederne ved bofellesskapene møtes jevnlig til recoverykollokvie.

– Hvilke egenskaper leter du etter når du rekrutterer mellomledere?

– Man må ha is i magen, ikke ha dramatiserende tendenser, våge å ta risiko, være endringsvillig, kreativ og relasjonelt orientert.

– I disse jobbene kan man ikke være for opphengt i regler. Ofte tror jeg det handler om usikkerhet, rigide regler forteller hva man skal gjøre til enhver tid framfor å våge å stå i vurderingssituasjoner, sier Johansen.

Han mener tre forutsetninger bør være på plass for å skape et godt bofellesskap:

– Lokalitetene må være utformet slik at beboerne føler seg trygge og at ansatte har god oversikt. Man må være bevisst på hvilke beboere man setter sammen, det bør være en homogen gruppe med tilsvarende utfordringer. Kompetanse i personalet er viktig, særlig relasjonell kompetanse.

Denne reportasjen sto på trykk i magasinet vi ga ut i forbindelse med Toppmøte 2019. Der får du 56 siders lesestoff med ulike innspill til hvordan gi bedre hjelp der det trengs mest innen rus og psykisk helsefeltet. Magasinet er gratis og kan enten lastes ned som PDF eller bestilles over epost bibliotek@erfaringskompetanse.no

Nedenfor kan du se Mølstrevold sitt innlegg på Toppmøte 2019