Fra tid til annen kan vi alle ha dem, disse vonde eller ekle tankene som dukker opp i hodet.
Tankene kan dreie seg om mye forskjellig. Frykten for at noe skal ramme deg selv eller noen du er glad i. At det skal skje en ulykke eller at noen blir syke.
Eller mindre alvorlige ting. Som at du har glemt passet ditt når du skal til flyplassen, selv om du har sjekket at det ligger i veska minst ti ganger. Eller at du, ved et merkelig uhell, skal kaste en kopp varm kaffe i ansiktet på en kollega.
Dette kalles tvangstanker, og beskrives som påtrengende tanker som skaper uro og bekymring.
Men har vi alle tvangstanker? Og kan man ha mange slike tanker uten å ha tvangslidelsen OCD?
Slik dukker helt vanlige tvangstanker opp
– Tvangstanker har vi alle fra tid til annen. De som har OCD forstår at tankene er irrasjonelle, på samme måte som de som ikke har diagnosen også forstår det, forteller professor og psykolog Bjarne Hansen.
Det kan dreie seg om vidt forskjellige typer frykt. De aller vanligste går på smitte og sykdom, som at du er veldig redd for at du skal smitte noen eller at andre kan smitte deg eller noen du er glad i.
Andre frykter at de skal glemme noe, og at det skal få konsekvenser. Det kan være at huset ditt skal brenne ned, så derfor sjekker de komfyrer, kontakter og lamper gjentatte ganger for å være sikker på at det ikke er noen fare.
Noen er redd det skal gå troll i ord. At vonde tanker skal bli virkelige, som at barna deres skal dø eller ektefellen deres skal bli alvorlig syk.
Felles for tvangstankene er at man vil nøytralisere dem og sikre seg mot at scenarioene faktisk skal inntreffe. Noen begynner derfor å sjekke ting gjentatte ganger, andre vasker seg mye eller man får egne, ulike ritualer man gjør for å betrygge seg selv.
Les også: Finn Skårderud har innført karantene på ordet «sliten»: - Det er smittsomt
Forskjellen mellom vanlige tvangstanker og diagnose
Tvangstankene går over til å bli en diagnose når de tar opp mye tid og påvirker livet ditt i stor grad.
– Det er helt normale, friske og bra folk som får dette. Du blir rett og slett lurt av ditt eget tankemønster. Det betyr samtidig at det er lettere å bryte mønstre på kort tid, for det dreier seg ikke om en hjerne som er ødelagt, den er bare lurt inn i et mønster, forteller Hansen.
Det dreier seg ikke om en hjerne som er ødelagt, den er bare lurt inn i et mønster.
Blir nedringt av folk verden over
Å bryte slike mønstre på kort tid har gjort Hansen og kollegaen fra Haukeland Universitetssykehus og UiB, psykolog og professor Gerd Kvale, til superstjerner å regne innenfor behandling av OCD.
Deres behandling foregår over fire dager, og har sikret dem en plass på Time Magazine sin liste over de femti viktigste i verden innen helse, uavhengig av disiplin.
Kvale og Hansen var de eneste innenfor psykisk helse som kom med på listen i 2018, og de var i selskap av blant annet Melinda og Bill Gates.
– Det er vanskelig å toppe den anerkjennelsen. Det var kjempestas å være på den listen og det henger veldig høyt, forteller Hansen.
Forskerduoen blir nå nedringt av folk verden over, som gjerne vil møte dem for å lære mer om metoden. For det er nemlig ikke nødvendigvis så lurt å forsøke å fjerne tvangstankene selv, forklarer Hansen.
Les også: Har barnet ditt kraftig separasjonsangst?
Slik er OCD: Mange har det uten å oppdage det
Først og fremst: OCD står for obsessive compulsive disorder, også kjent som tvangslidelser.
Ifølge Norsk Helseinformatikk har 14-29 prosent av befolkningen lettere symptomer på OCD. Det rammer i stor grad ungdom, men kan også dukke opp i ulike perioder i livet, og mange har det i årevis uten å behandle det.
– Sjansen for at det går over av seg selv er lav, men den norske forskningen har vist at fire dagers behandling er like effektiv på folk som har lette, som sterke symptomer. Det har heller ikke noe å si hvor lenge du har hatt det, behandlingen fungerer likevel, slår Hansen fast med bakgrunn i OCD-teamets forskningsresultater.
Les også: Dette bør du ikke si når du forteller barna om skilsmissen (+)
Kan sammenlignes med å kjøpe forsikring
Har du OCD, er du fullstendig klar over at tankene både kan være tullete og usannsynlige, men mange vil likevel prøve å kontrollere situasjonen med ritualer.
– Se på denne kontrollen på samme måte som en forsikring. Når du kjøper forsikring vet du ikke sikkert at du vil få vannskader i huset, men forsikringssummen er likevel en relativt lav pris å betale i tilfelle det utenkelige inntreffer, og for å ha trygghet, sier han og fortsetter:
– Man kan heller ikke vite om ritualer vil hjelpe med å unngå noe, på samme måte som med en forsikring. Likevel føles det å gjøre dem som en liten pris å «betale» for å trygge seg mot det man føler kan være en fare, forklarer Hansen.
Et eksempel på dette kan være at man frykter bakterier og sykdom, og at man som botemiddel vasker hendene og bruker antibakterielt middel veldig ofte.
Banke i bordet-overtro
Hansen forklarer at folk uten diagnosen også kan bruke ritualer som et slags stopp på vonde tanker.
– Det er ikke uvanlig å ha litt overtro, som for eksempel å banke i bordet, eller å passe på litt etter å ha sett en svart katt gå over veien. Det er heller ikke uvanlig å ha redsel for at det skal gå troll i ord. Med OCD er det bare ekstra stort og man forsterker det ved å ta kontroll, som igjen mater problemet, forklarer Hansen.
Folk uten OCD vil anse at det å for eksempel banke i bordet er nok for å stoppe de vonde tankene, og så kunne gå videre med livet.
– For folk med OCD er stoppkriteriet nesten umulig å oppnå, for det stopper først når man har det fint igjen eller man ikke tenker tanken, påpeker han.
Les også: Når ungdom får stille spørsmål helt anonymt, er det dette de lurer på
Derfor mislykkes du når du oppsøker frykten din
Når man ser for seg at det å få en tanke øker sjansen for at det faktisk kan skje, er det naturlig å forsøke å ta kontroll over tankene. Men forsøket på å ta kontroll, forsterker ofte tankene, forklarer Hansen.
Tankene er i utgangspunktet normale tanker som alle kan få, men forteller du folk om tankene dine, reagerer de gjerne med å si at «det må du ikke tenke på».
Det er vanlig å få høre at man må tørre å oppsøke, og konfrontere frykten. Det har du sikkert hørt tusen ganger og forsøkt tusen ganger.
– Det som gjør at det ikke har fungert eller vil fungere, er at du forsøker å forhindre de tingene du er redd for, sier han og forklarer:
– Si du er livredd for å ta på noe fordi du tenker det er skittent. Når du da skal forsøke å ta på det likevel, vil du gjøre mest sannsynlig gjøre det kort og forsiktig og kun så vidt være borti. Problemet med det, er at selv om man føler at man trener på å takle frykten, så oppfører man seg likevel som at det er farlig. Det hjernen sitter igjen med av lærdom er at det er farlig.
Slik foregår firedagersbehandlingen
Behandlingsformatet som Hansen og Kvale er blitt hyllet for, er et intensivkurs på fire dager. Tidligere har den tradisjonelle behandlingen gått over en periode og gjerne bestått av en til to timer, for så å komme tilbake en annen uke for en ny time. Da er behandlingen oftest spredt over flere måneder.
– Hvordan utformet dere en behandling over kun fire dager?
– Er du lurt inn i et mønster, er det mye som tilsier at du trenger å trene til du har brutt det. Da blir det viktig å sette av nok tid og sikre at vi virkelig får brutt mønsteret. Har du bare 60-120 minutter én gang i uken gir det begrenset mulighet til å for eksempel dra hjem eller dra steder for å trene med en behandler, og i tillegg vil hjernen lett kunne falle tilbake i gamle tankemønster i uken mellom.
Nøkkelen i firedagersbehandlingen er å endre tankemønstrene med god tid. Første dag består av introduksjon og opplæring, de to neste dagene handler om praktisk trening og siste dag er oppsummering og hvordan man skal fortsette å trene og bidra til å holde på tankemønsteret.
Selve kjernen i firedagersbehandlingen er å hjelpe pasienter slik at de kan gjenkjenne eget kontrollprosjekt og ta et oppgjør med dette.
– Siden mønsteret er så godt innarbeidet krever dette både trening og støtte. Det er veldig slitsomt å ha et kontrollprosjekt som dette, så når man endelig våger og klarer å gi slipp opplever mange en lettelse.
Ett råd reddet mørketiden for norsk forsker: - Helt fantastisk
Det er veldig vanlig at man reiser ut sammen med pasientene til de stedene som er utfordrende for dem, slik at pasientene blir eksponert for dette. De to dagene med praktisk trening består blant annet av dette. Man drar dit man trenger for å kunne aktivere og deretter bryte mønsteret.
– Da starter man med en behandler rundt ni-tiden på morgenen og man trener på ulike scenarioer utover ettermiddagen. Deretter trener personen på egenhånd hjemme på kvelden, forteller Hansen.
Gruppene er på 4-6 personer og like mange behandlere, og treningen er både på egenhånd sammen med behandler, men også i gruppe. Behandlingen er veldig ulik fra person til person, ettersom den tilpasses nøye etter hver og ens behov.
I tillegg får også familien til personen en innføring i hvordan de kan hjelpe til og hva de ikke bør gjøre. Den siste dagen legger man opp et løp slik at man ikke skal falle tilbake i det gamle tankemønsteret.
Resultatene viser at folk som har gjennomgått firedagersbehandlingen og blir fulgt opp i lang tid etterpå (opptil fire år), viser at rundt 60-70 prosent blir fullstendig kvitt tvangstankene.
Som et eventyr
Arbeidet med behandlingsformatet som startet i det små, er blitt en suksesshistorie uten like. Det har skapt tverrpolitisk enighet og engasjement mellom helseministre fra begge sider i politikken.
I dag har firedagers-metoden Hansen og Kvale skapte, blitt den nye standarden for behandling for de fleste OCD-teamene i Norge.
– Norge er det eneste landet i verden som har tatt et sånn grep, og internasjonalt tenker man at dette høres ut som et eventyr at det ble sånn, forteller Hansen.
I disse dager jobber de blant annet med lignende behandlingsløp for angst, hvorpå pilotstudien for panikkangst vist svært gode resultater.
New York Times ringte: «Hva skjer hos dere i Bergen?»
Forskerduoen blir i disse dager invitert verden over for å fortelle om sine resultater, og har etter hvert måtte finne andre metoder for å dele av seg med kunnskapen.
Heldigvis har de gode ambassadører som sprer budskapet deres verden over.
I fjor ble de oppringt fra journalister i New York Times. De hadde gjort en rundspørring blant klinikker rundt omkring i USA om hva som var det nyeste og mest spennende de jobbet med. Flere nevnte arbeidet med konsentrert behandling og firedagersbehandling og pekte til de to forskerne i Bergen.
Video med prins Harry og Ed Sheeran går nå sin seiersgang på sosiale medier
– De ringte her og spurte «Hva er det egentlig som skjer hos dere i Bergen?». Det er veldig kult at gode kollegaer av oss på viktige klinikker refererer til oss på den måten.
– Vi ser en tendens til at også andre felter ser på sine behandlingstilbud og jobber med hvordan de kan benytte seg av mer konsentrert og treffsikker behandling. Det er utrolig spennende og da har vi bidratt til noe som er større enn oss, avslutter Hansen blidt.
Stormer mot norsk presse
Derfor valgte de å vise fødselen på TV
