Det hemmelige livet bak lukkede kontoer på Instagram | Kia Kristoffersen

Ingen av oss ønsker flere inn i miljøet. Det er svært omfattende og ødeleggende.

Jeg har gått i behandling for psykiske lidelser siden jeg var 14. Med min smørbrødliste av diagnoser er jeg blitt en såkalt kasteball i systemet.

Sosiale medier kom på banen da jeg var omtrent ti år. Men det var først for et halvannet år siden at jeg oppdaget et helt nytt nettverk hvor jeg også kunne passe inn og høre til: Det lukkede Instagram-nettverket som NRK-programmet Innafor studerer i en ny dokumentar.

Det hemmelige nettverket består av mange hundre profiler fra alle land i hele verden. Det deles bilder av åpne sår, hva vi skader oss med, hvor mye vi veier, hva vi har spist. Listen kunne vært enormt mye lengre.

Journalistene i NRK har funnet at om lag 500 norske brukere tar del i nettverket. Jeg tror det er store mørketall. Selv har jeg kontakt med over 100 jenter i miljøet.

Ingen tabu

Da jeg begynte å bli aktiv, gikk det ikke en dag uten at jeg delte et bilde eller en Instastory hvor jeg fortalte følgerne mine hvordan jeg hadde det. Jeg lastet opp en video av at jeg kastet opp mat i en bulimisk «runde» og delte bilder av meg selv på akuttpsykiatrisk.

I dag ser jeg hvor alvorlig det var. Den gang så jeg det ikke. Det fantes nemlig «psykere» mennesker enn meg.

Jeg vet at mennesker alltid søker etter å bli bedre. Lettere sagt å være best. Dette merket jeg ganske fort i dette miljøet også. Bildene som dukket opp av andre i feeden min, ble stadig mer brutale og bisarre.

Åpne sår, selvmordsplaner, videoer av fastholding og belter, skriking og mørke hemmeligheter. Så hvorfor ønsket jeg å være en del av nettverket?

Å føle seg som en del av et fellesskap og tilhørighet er menneskelige behov. Dessuten har psykiske lidelser vært tabubelagt lenge. De siste årene har vi fått både øyne og ører opp for temaet.

Likevel blir mennesker med en ekstra utfordring eller to ofte sett på som annerledes. Ord og uttrykk som «galehus», «syk i hodet» og «gæren» tas flittig i bruk fremdeles.

Men i det hemmelige miljøet er ingenting tabu. Ingenting er for flaut eller for sykt til å dele. Vi backer opp og heier på hverandre.

Dette ser jeg sjelden i den vanlige verden. Hvordan skal du fortelle at du hører og ser ting som ikke er der, uten å bli møtt med fordommer? Eller at du må sykmelde deg fordi de mørke tankene styrer hverdagen din?

Ble for mye

Før jeg ble med i nettverket, trodde jeg at en person som hørte stemmer, var farlig. I dag har jeg flere venninner som hører og ser ting, også når de er sammen med meg. De har aldri utsatt meg for noe fælt, annet at de kanskje har avlyst en avtale jeg hadde gledet meg til.

Vi må forstå det en gang for alle: Psykisk syke mennesker er sjelden farlige.

For et halvt år siden innså jeg likevel at det ble for mye. Det var vondt å få konstante påminnelser på hvor dårlig venninnene mine hadde det når jeg var for syk til å hjelpe dem.

For et halvt år siden sluttet jeg derfor å dele innhold på min private Instagram.

Ønsker ikke flere medlemmer

Jeg var nødt til å tenke på meg selv og få ting på avstand. Jeg hentet frem litt mer av den friske meg. I dag ser jeg at dette ble et vendepunkt. Jeg har vokst enormt mye på veldig kort tid. Jeg har fått det psyke på avstand. I dag ønsker jeg å hjelpe mennesker i samme situasjon, og derfor velger jeg å være åpen om det!

Jeg er bekymret for at flere brukere skal søke innpass i miljøet etter at saken har blusset opp i mediene. Daglig får jeg og vennene mine følgeforespørsler av profiler merket med «ny på Instagram». Jenter som har sett dokumentaren eller lest artikler om den.

Jenter og gutter som ønsker å gå samme veien som oss, bør velge den andre veien. Ingen av oss ønsker flere inn i miljøet. Det er svært omfattende og ødeleggende.

Vi anbefaler å snakke med noen, ikke opprette miljøer med psyke mennesker, som blir psykere sammen. Vi anbefaler å snakke med noen for å få det bedre.

For formålet til alle er tross alt å bli bedre. Vi har bare valgt feil fremgangsmåte.

Les mer om samme tema:

13–21 år? Vil du også skrive til Si ;D? Send ditt innlegg til sid@aftenposten.no. Alle får svar innen tre dager. Dersom du ønsker å være anonym, må du oppgi dette tydelig i mailen. Her kan du lese mer om å sende inn innlegg til oss.