Meningstomhet og ensomheten ved å oppleve at du er uten betydning i verden, kan være en uutholdelig eksistensiell smerte å bære, om man er barn, ung, voksen eller eldre, og om man lever med eller uten psykiske lidelser.
Å være uten betydning er det samme som å være ingen. En som ødelegger sine nærmeste bare ved å eksistere. En slik selvoppfatning er vanlig blant selvmordsnære. Saken som NRK publiserte 26. oktober 2019, om nettverket av unge jenter på Instagram som deler bilder av selvskading og selvmordsforsøk, understreker det i all sin gru.
Som Andrine skrev rett før hun tok sitt eget liv, rettet til sin mamma: «Fortell ho at æ beklager at æ ødela livet hennes. Bare fortell ho at ho var den beste mammaen æ nånn gang kunne fått». Det er mer enn et rop om oppmerksomhet.
Uten at jeg kjente Andrine, eller de andre jentene, velger jeg å tolke det som et dypt menneskelig skrik om hjelp til å føle seg verdig nok til å leve.
Støtten de opplever hos hverandre, gjennom likes og omsorg, viser at kraften av identifiserende fellesskap er så sterk at den overgår smittebærende og destruktive utfall. Det er ikke vanskelig å forstå, og er et kjent fenomen på mange arenaer. Man tilbys brotherhood og sisterhood – blir sett, får en betydning i fellesskapet, en rolle som har en funksjon.
Les artikkelen gratis
Logg inn for å lese eldre artikler. Det koster ingenting, gir deg tilgang til arkivet vårt og sikrer deg en bedre brukeropplevelse.
Gå til innlogging medVi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.