Psykotiske opplevelser er vanligere enn mange tror

Det å høre stemmer som enten høres ut som de kommer fra inni hodet eller utenfor, er den vanligste formen for psykoselignenede opplevelser. (Foto: fizkes / Shutterstock / NTB scanpix)
Det å høre stemmer som enten høres ut som de kommer fra inni hodet eller utenfor, er den vanligste formen for psykoselignenede opplevelser. (Foto: fizkes / Shutterstock / NTB scanpix)
Artikkelen fortsetter under annonsen

5 - 10 prosent av oss har en psykoselignende opplevelse i løpet av livet, ifølge forskning. I en ny studie har forskere prøvd å finne ut mer om hva som ligger bak.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Har du noen gang innbilt deg å høre stemmer i et folketomt rom, følt at andre kan lese tankene dine eller trodd du har snakket med noen som viste seg å ikke eksistere? Da har du kanskje hatt en psykoselignenede opplevelse.

Det kjennetegnes ved at man opplever noe som ikke er virkelig. Noen beskriver det som en drøm i våken tilstand. Man kan lure på, var det jeg opplevde nå riktig, eller foregikk det i mitt eget hode?

Det betyr ikke at man er psykisk syk eller at man kommer til å bli det. Flere studier har nemlig vist at det langt ifra er uvanlig å oppleve noe slikt.

En stor studie fra 2015 basert på respondenter fra 18 land, viste at 5,8 prosent av befolkningen har hatt psykotiske opplevelser, selv om de ellers var friske. Andre, mindre studier har gitt estimater på mellom 5 og 20 prosent.

Hva er det for noe?

I en ny, stor studie har britiske forskere sammenlignet genene til friske personer som har hatt psykoselignende opplevelser, med personer som ikke har hatt det.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Vi vet at det er en del i den generelle befolkningen som har disse litt rare fenomenene, men som ikke på noen måte har en psykisk sykdom, sier Ingrid Melle, professor ved Universitetet i Oslo. Hun var ikke involvert i dennye studien.

– Spørsmålet er hva er det for noe. Er det koblet til psykiske lidelser eller er det et helt annet fenomen som har andre årsaker? Hvis det er i slekt med psykiske lidelser, isåfall hvilke? spør Melle som selv forsker på risikofaktorer for psykoselidelser.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Les også: Cannabisbrukere hadde femdoblet risiko for å få medisiner mot psykose

«Godartede» psykotiske opplevelser

Psykoser er som kjent et av symptomene ved schizofreni. Personer med schizofreni vil i perioder oppleve å ha vrangforestillinger. Du kan for eksempel være overbevist om at du blir kontaktet av noen som ikke finnes, at du har overnaturlige evner eller at du blir forfulgt. Andre type psykoseopplevelser kan være å se noen som ikke finnes eller å høre stemmer som kommenterer det du gjør.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Ivar Elvik er psykologspesialist ved Stavanger universitetssjukehus. (Foto: privat).
Ivar Elvik er psykologspesialist ved Stavanger universitetssjukehus. (Foto: privat).

Men det er ikke så uvanlig å ha psykotiske opplevelser, selv om man ikke har schizofreni eller andre psykoselidelser, bekrefter Ivar Elvik. Han er psykologspesialist ved Stavanger universitetssykehus.

– Det man ofte ser er at symptomene er mer isolert enn ved schizofreni. For mange så kan det være en rar opplevelse som man ikke har noen god forklaring på.

Elvik kaller det for «godartede psykotiske opplevelser». Det å høre stemmer er det som er vanligst.

– Det kan både være inne i hodet og utenfor, men det er særlig stemmene som virker å komme fra utenfra som oppleves som annerledes. For mange kan det høres ut som en helt vanlig stemme, da blir man usikker på om det var noen der eller ikke.

For bli diagnostisert med schizofreni må psykoseopplevelsene vare over lang tid og gjøre hverdagen vanskeligere.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Det ene er varighet, det andre er at det tydelig påvirker hvordan du fungerer i livet ditt.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Man må ha tilleggssymptomer som kan være underlige vrangforestillinger, engstelse, problemer med å formidle følelser eller manglende motivasjon.

– Om du bare har en stemme som ofte er tilstedte, men ikke skaper noe lidelse eller funksjonsfall, så vil ikke dette bety at du har schizofreni.

Det er mange som hører stemmer og som lever fint med det, sier Elvik.

Les også: Hallusinasjoner eller åndelige opplevelser?

Se syner eller kjenne en merkelig lukt

Andre såkalte godartede opplevelser kan være å ha hallusinasjoner av forskjellig slag. Det kan for eksempel være å se en person stå i døra, men han var egentlig ikke tilstede. Det kan være å kjenne en sterk lukt, som lukten fra et bål, som ingen andre kjenner. Eller det kan være å føle noe på kroppen som ikke er reelt; som at noen tar tak i skulderen din.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Jeg tror at hvilken type forklaring du har på det du opplever, påvirker i stor grad om du synes det er skremmende eller om det bare er en underlig opplevelse som du ikke er redd for, sier Elvik.

– Her kan dette med stigma knyttet til psykisk lidelser påvirke. Noen kan tenke at det er noe veldig rart med dem eller noe galt med dem siden de fleste ikke prater om det. Men så er det egentlig ikke noe de behøver å være bekymret for når de får høre at det er såpass vanlig.

Psykotiske opplevelser under ruspåvirkning, eller i halvsøvne telles som regel ikke med.

Når det gjelder vrangforestillinger er det vanligste å ha paranoide tanker, forteller Elvik. Det kan være å tro at andre er ute etter å skade en, uten at det er noen grunn til det.

Artikkelen fortsetter under annonsen

I studien fra 2015 rapporterte en tredjedel av de som hadde hatt en psykoselignende opplevelse, at det skjedde én gang.

Artikkelen fortsetter under annonsen

En tredjedel hadde hatt 2 - 5 opplevelser. Resten hadde hatt flere erfaringer. 6 prosent hadde hatt over hundre. Ulike former for hallusinasjoner var langt mer vanlig enn vrangforestillinger.

Les også: Mange med schizofreni klarer seg uten medisiner

Overlappende genetikk

I den nye studien har britiske forskere undersøkt genene til 6000 personer som oppga å ha hatt en psykoselignende opplevelse. Ingen av disse var psykisk syke.

Forskerne sammenlignet genene deres med gener fra 121 000 personer som ikke hadde opplevd noe slikt. Studien er den største av sitt slag.

Forskerne fant ut at risikoen for å få psykotiske opplevelser delvis kan tilskrives genetikk. Men genetikken kan ikke forklare alt.

Analysen avdekket at gener som hadde sammenheng med risiko for å ha psykotiske opplevelser, var flere av de samme som er koblet til en rekke psykiske lidelser, samt nevrologiske utviklingsforstyrrelser som ADHD og autisme. Altså ikke bare schizofreni.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Ingrid Melle, som forsker på risikofaktorer for psykoser, synes ikke dette er rart.

– Vi begynner nå ganske tydelig å se at det er en underliggende, genetisk sårbarhet som er overlappende for de fleste psykiske lidelser og også utviklingsforstyrrelser, men ikke for rene nevrologiske sykdommer, slik som Alzheimers og Parkinsons sykdom.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Hun nevner en stor studie publisert i tidsskriftet Science i fjor som et eksempel.

– Det er ikke enkeltgener med veldig store effekter som øker risikoen for spesifikt bipolar lidelse eller spesifikt schizofreni. Men mange overlappende gener som enkeltvis har liten effekt på risiko. At forskerne bak den nye studien finner det samme for psykotiske opplevelser er ikke forbausende, men det er interessant.

Les også: Skaller fra Heyerdahl-ekspedisjon skaper splid

Komplekse årsaker

Melle sier at bakgrunnen for at noen får psykoselidelser er et komplekst bilde som forskere forsøker å nøste i. Genetikk er en del av det.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Det er noen genvarianter som mange i befolkningen har, men som er litt hyppigere hos personer med alvorlige psykoselidelser.

Ved schizofreni er det funnet over hundre slike.

– Ingen av disse genvariantene er sykdomsfremkallende i seg selv. Risikoen øker hvis man har mange, og i interaksjon med andre risikofaktorer i miljøet.

Ivar Elvik sier at man vet at enkelte grupper har høyere risiko for å oppleve psykoser.

– Grupper som har problemer med rus har høyere risiko. Det er en høyere forekomst i byer enn på landsbygda. Det er også større sjanse for at de som har migrert eller opplevd traumer får psykoser.

Personer som har opplevd vanskelige ting som mobbing over flere år er også mer utsatt.

– Man vet mye om risikofaktorer, men man vet ikke nok til å forstå psykosefenomeet fullt ut. Det er ingen risiko som alene er nok, og det finnes ingen risikofaktor som er helt nødvendig, sier Elvik.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Les også: Slik ser grensen til det interstellare rommet ut

Glidende overganger

Flere psykologer har vært opptatt av å fjerne stigma ved schizofreni og andre psykiske lidelser der psykoser inngår. En av disse er den nederlandske psykiatriprofessoren Jim Van Os. Han peker på studier i normalbefolkningen som viser at psykotiske opplevelser er mer utbredt enn man tidligere har trodd.

– Han tenker at man bør se på psykosen på en dimensjonal måte, som et fenomen som alle kan komme til å oppleve, men når det blir veldig forstyrrende så får man en diagnose. Det betyr ikke at de som får det er veldig sære eller annerledes, sier Elvik.

– På samme måte kan man se på angst. Alle kan oppleve det, men hvis du har veldig mye av det, så kan det forstås som en diagnose.

Referanser:

Sophie E. Legge, Hannah J. Jones, Kimberley M. Kendall, m.fl: « Association of Genetic Liability to Psychotic Experiences With Neuropsychotic Disorders and Traits», JAMA Psychiatry, 25. september 2019.

John J. McGrath, Sukanta Saha, Ali Al-Hamzawi, m.fl: « Psychotic Experiences in the General Population A Cross-National Analysis Based on 31 261 Respondents From 18 Countries», JAMA Psychiatry, juli 2015.

Saken ble først publisert på Forskning.no