Ikke siden 2006 har fastlegene vært like misfornøyde med DPS-tilbudet, viser undersøkelsen. Tilbakegangen har vært særlig stor fra 2014 til 2018.

Bedre psykisk helsehjelp har stått høyt på Erna Solbergs (H) politiske agenda siden hun ble statsminister i 2013. Men undersøkelsen kan altså tyde på at utviklingen går motsatt vei.

– Negativ utvikling

– Det har skjedd en negativ utvikling på nasjonalt nivå når det gjelder samhandling mellom fastlegene og de distriktspsykiatriske sentrene. Utviklingen er også negativ når det gjelder tilgangen til spesialiserte tjenester for personer med psykiske lidelser, sier seniorforsker Ingeborg Strømseng Sjetne ved Folkehelseinstituttet.

Det er imidlertid lokale forskjeller. Helse Midt-Norge får best skussmål av fastlegene, viser undersøkelsen, som er gjennomført for femte gang. I alt har drøyt 2.500 fastleger deltatt.

Mens det ble målt en liten framgang på i alt sju indikatorer – bemanning, epikriser, veiledning, akuttsituasjoner, kompetanse, henvisninger og ventetid – fra 2006 til 2014, har tilbudet blitt dårligere de siste fire årene, mener fastlegene.

– Oppgitte

– Mange er oppgitte over at spesialistene på DPS-ene kan være svært vanskelige å få tak i for å få faglige råd, og at tilgangen til lokale avtalespesialister heller ikke er særlig god, sier Sjetne.

Det er særlig veiledning, herunder samarbeidsmøter og støtte, som får dårlig score, med 31 av 100 mulige poeng, mot 37 poeng i 2014.

Fastlegene er bare litt over middels fornøyde med DPS-enes kompetanse, som scorer 55 poeng. I 2014 var scoren 58 poeng.