I debattboka «Skadelige samtaler» skriver jeg og psykologiprofessor Leif Edward Ottesen Kennair om pasienter som blir dårligere i behandling. Internasjonale forskningsstudier finner at cirka 10 prosent av pasienter forverres i løpet av terapi, og at variasjonen mellom ulike terapeuter kan være svært stor.
Med andre ord: tilfeldighetene avgjør om du kommer til superterapi eller pseudoterapi.
Men hvordan og hvorfor blir pasienter dårligere? La meg ta utgangspunkt i særlig to studier fra Universitet i Edinburgh og Universitet i Sheffield.
En kompetent, varm og trygg terapeut kan gjøre stor forskjell for mennesker med psykisk lidelse. Samtidig kan terapeuten være en kilde til dårlige terapierfaringer. Noen terapeuter lar egne følelser spille seg ut i terapirommet ved å være defensive, argumenterende, sinte eller anklagende. Terapeuter kan sykeliggjøre pasienter slik at de tror de ikke kan endre seg eller at de er unormale.
Terapeuter kan være grenseoverskridende: ved å viske ut profesjonelle grenser, være utnyttende (økonomisk eller emosjonelt) eller til og med foregripe seg seksuelt på pasienter. Det finnes flere eksempler på sistnevnte, blant annet i boka til psykologen Mette Sundt Gundersen.
Les artikkelen gratis
Logg inn for å lese eldre artikler. Det koster ingenting, gir deg tilgang til arkivet vårt og sikrer deg en bedre brukeropplevelse.
Gå til innlogging medVi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.