Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Det er rettet mye oppmerksomhet på økningen i bruk av rusmidler blant unge i Bergen sør. 3. desember kom helseminister Sylvi Listhaug på besøk til Nordahl Grieg videregående skole for å få et innblikk fra oss unge.
Listhaug har selv uttalt sitt syn i et nylig debattinnlegg hos BT, med tittelen «Vi må ikke være naive». Skadevirkningene av hasjbruk er det som kommer særlig frem i innlegget. Jeg oppfatter det som en «negativ vinkling» på problemet, og det med rette. Men å utelukkende se en sak fra én side, er ikke det naivt? Forstår vi da egentlig hvorfor noen bruker rus?
Som en del av hennes besøk på skolen min, ville Listhaug høre hvordan vi selv opplever press. Med en verden som stadig blir mindre, er det ikke nødvendigvis det stereotypiske presset vi opplever; en gjeng som dulter i deg med en «blunt» foran fjeset. Det er mye mer subtilt, men konstant. Vi unge opplever en normalisert adferd rundt hasj, noe Listhaug mener er en utfordring. Dette lette, men konstante presset opplever vi overalt: på TV, internett, i mediene og musikken vi hører på. Det blir ufarliggjort, det er vår hverdag.
Politi, skoler og idrettslag roper varsko om ungdomsmiljøet i Bergen sør
Vi unge er fullt klar over de juridiske og helsemessige grensene vi må krysse for å bruke hasj. Vi er forpliktet til å forholde oss til lovene, og ungdommer er som oftest for redd for konsekvensene hasjbruken kan medføre til å tørre å bruke det. Men det er selvsagt noen unge som utagerer. En kan argumentere for at de gjør dette på grunn av det er «kult» å røyke hasj, eller at man kommer til å passe inn etter å ha gjort det.
Men det gjelder ikke nødvendigvis for alle de unge. Hasj, slik den ofte blir presentert for oss, er at det er et beroligende middel. Noe som kan få deg til funke på ditt verste. Men ditt verste, i øynene til en ungdom, kan være situasjonen en befinner seg i akkurat nå.
Ungdomstiden er noe som mange gjerne opplever som svært utfordrende, både psykisk og fysisk. Med dette sagt, så vil man oppsøke hjelp i alle former, enten om det er lovlig eller ulovlig. Uansett hvor store konsekvensene er, vil det veies opp mot øyeblikket med «rus og ro». En person med psykiske utfordringer vil ikke tenke over lover og regler. Hasj er i dag ikke noe man oppsøker, men heller noe som oppsøker deg.
Forrige uke besøkte ministeren et relativt «rikt» område i Bergen, og derfor er dette altså ikke en stereotypisk sak hvor narkotikamisbruk knyttes til lavere samfunnslag eller status. Jeg synes marihuana ser ut til å være et svært økende ettertraktet produkt, noe som gjør at prisene stiger. Hasj blir til et luksusprodukt, mer og mer rettet mot velstående mennesker og «rike» ungdommer i Fana.
Sosial status kan fort bli en fasade, og bruken av hasj vil da gi et avbrekk fra presset om å fremstå tilsynelatende perfekt.
Ungdommer i Bergen sør etterlyser foreldre og fritidsklubb: – De stoler for mye på sine barn
Mye av forskningen som finnes, har Listhaug henvist til, og det er bra. Dessverre utsettes ungdommer for en del feilinformasjon på internett. Dessuten kommer det ofte en rebelsk oppførsel til syne når man bagatelliserer hasj. Mange ungdommer velger heller da å tro på det de vil tro på, og si imot eldre som utelukkende snakker negativt om hasj, men samtidig snakker positivt om andre skadelige stoffer og produkter. Eksempelvis alkohol, sigaretter og rødt kjøtt. «De er alle påvist helseskadelig, så hvorfor ikke kriminalisere dem også?»
Listhaug nevner på slutten av innlegget sitt i BT at foreldre har et ansvar for å ikke være naive, men jeg synes det blir naivt å tenke at hasj er noe som blir ansett som en «unødvendig» substans som barnet gjør på gøy. Ofte kan det være underliggende problemer bak hasjen, og det løser ingenting å straffe en som leter etter hjelp.