Vi frykter dårligere behandling og mer tvang | Bjørke-Bertheussen, Hustoft og Weibell

Forslaget fra Tvangsbegrensningslovutvalget må forkastes.

Tvangsbegrensningslovutvalget, oppnevnt av helseminister Bent Høie (H), er kommet med et lovforslag på 800 sider. Forslaget mangler risikovurderinger av at pasienter ikke får nødvendig psykiatrisk behandling og samfunnsmessige konsekvenser av dette. Vi frykter økt tvangsbruk og dårligere pasientbehandling.

Pasienter med alvorlig sinnslidelse trenger behandling, selv om de ikke har innsikt i egen sykdom.

Alvorlig psykisk sykdom kan påvirke en person i så stor grad at personen ikke er i stand til å ta gode valg for egen helse. Muligheter for tvangsbruk reguleres gjennom lov om Psykisk helsevern. Et hovedvilkår er at pasienten har en «alvorlig sinnslidelse», oftest definert som en psykose. Lovforslaget erstatter det med «et psykisk problem», et diffust begrep som kan tolkes bredt og øke tvangsbruk.

Det foreslås ytterligere å innsnevre mulighetene til å gi antipsykotika ved psykoselidelser når pasienten motsetter seg det. Det til tross for at antipsykotika anbefales i nasjonale retningslinjer for psykose, og at de reduserer dødeligheten ved alvorlig psykisk sykdom.

Studier viser at 54 prosent av tvangsinnlagte i ettertid mente at de trengte sykehusinnleggelse. Tall fra Norge viser at inntil 97 prosent av 2000 innbyggere støtter muligheten for tvangsinnleggelse eller tvangsbehandling av en alvorlig psykisk syk pasient. Lovforslaget mangler dette perspektivet.

Økt belastning for pårørende

Lovforslaget vil gi en økt belastning for pårørende. Vi har sammenlignet innleggelser for alvorlig psykisk syke ved Stavanger Universitetssjukehus før og etter samtykkekompetanse-lovendringen i 2017. Foreløpige tall viser at den første innleggelsen er kortere nå. Ofte skrives pasienter ut til fortvilte pårørende frem til de er så dårlige at kriteriene for tvang igjen er oppfylt. Psykoseforskning viser at tidlig behandling fører til bedre forløp, og at for tidlig utskrivelse gir betydelig økt risiko for tilbakefall. Innleggelse nummer to er blitt tre ganger så lang. Med lovforslaget frykter vi dette vil forverres ytterligere.

Risikoen for alvorlige hendelser knyttet til alvorlig psykisk syke ute i samfunnet økes ved at terskelen for tvangsbruk heves. Dette er ikke problematisert i lovforslaget.

Ansatte i psykisk helsevern utsettes daglig for trakassering, trusler og vold fra rusede og/eller psykotiske pasienter. I lovforslaget begrenses muligheten til å gripe inn ved utageringer, og det foreslås å avvikle beltesenger innen tre år. For å ivareta sikkerheten til andre pasienter og ansatte vil økt medisinering og større grad av involvering av politi kunne bli nødvendig. Det mangler risikovurderinger for hvordan lovforslaget vil kunne komme i konflikt med ansattes krav på et forsvarlig arbeidsmiljø jf. arbeidsmiljøloven.

Lovteksten er vanskelig å forstå

Utkastet er vanskelig tilgjengelig og lite pedagogisk, både for sykepleiere, psykologer, psykiatere og jurister. Det er vanskelig å forstå sammenhengen og den praktiske anvendelsen av lovteksten. Utallige kryssreferanser og varierende begrepsbruk gjør teksten svært lite anvendelig. Loven skal praktiseres av mange og ulike typer helsearbeidere uten spesiell juridisk kompetanse. Når lovverket fremstår slik for helsepersonell, er det rimelig å anta at det ikke er lettere å forstå for pasientene som blir rammet av lovverket og deres pårørende. Dette er et stort rettssikkerhetsproblem.
Forslaget må forkastes

Vår konklusjon er at Tvangsbegrensningslovforslaget må forkastes. Videre at Helsedirektoratet bør invitere flere psykiatriske sykepleiere, kliniske psykologer med vedtakskompetanse, psykiatere fra flere relevante felt inkludert sikkerhetspsykiatri og akuttpsykiatri, og representanter fra politiet, primærhelsetjenesten og pårørende, til å oppgradere lovforslaget. Vi trenger en psykisk helsevernlov som lar seg gjennomføre i praksis både i spesialisthelsetjenesten og i kommunen og som ivaretar pasientens rett til behandling og pårørendes mulighet å få hjelp til sin sønn, datter, ektefelle eller forelder som er alvorlig psykisk syk.