Mener lovendring slo feil ut: Ansatte blir skallet, drapstruet og tatt kvelertak på

Etter en økning i vold og trusler mot ansatte i vår dro Arbeidstilsynet 12. juni på tilsyn på psykiatrisk klinikk ved Sandviken sykehus i Bergen.

I forkant hadde ansatte sendt Arbeidstilsynet flere bekymringsmeldinger om arbeidsmiljøet. De varslet om lav bemanning, dårlig sikkerhet og at avviksmeldinger ikke ble tatt på alvor.

«Det hevdes at grunnbemanningen er for lav, og at det utfordrer sikkerhet til både ansatte og pasienter», skriver Arbeidstilsynet i tilsynsrapporten, som sykehuset nylig fikk oversendt.

Her er noen av Arbeidstilsynets funn:

• Vold og trusler gjør at ansatte opplever å aldri være helt trygge på jobb. De blir blant annet skallet, bitt og tatt kvelertak på, og utsatt for drapstrusler og trusler om å bli oppsøkt hjemme.
• Ansatte opplever at innsparinger veier tyngre enn personalets sikkerhet, og er frustrerte over at de ikke har tid til å følge faglige etiske normer og retningslinjer.
• Ansatte opplever manglende respons på avviksmeldinger, og føler de ikke blir hørt av ledelsen.
• Ansatte rekker ikke ta pauser, og det hender de må ta doble og triple vakter som følge av lav bemanning.
• Tre ansatte jobbet over 200 timer overtid i fjor. En av dem jobbet 327,5 overtidstimer, noe som tilsvarer nesten halvannen time hver eneste arbeidsdag i et normalarbeidsår.

«Å være utsatt for stress over lang tid, kan føre til en rekke alvorlige helseproblemer», konstaterer Arbeidstilsynet. De har nå gitt sykehuset fem pålegg om forbedringer, som må besvares innen utgangen av februar.

– Ansatte kvier seg for å gå på jobb

Klinikkdirektør Brede Aasen sier han tar Arbeidstilsynets rapport «på største alvor».

– Det er ikke akseptabelt at man konstant skal gå med en frykt på vår arbeidsplass. Vi må jobbe sammen med tillitsvalgte og vernetjeneste for å bedre situasjonen, sier Aasen.

– Du kan ikke gå inn i psykiatrien og tro at du kan unngå å møte sinne og aggresjon, sier hovedverneombud Frank Mo i divisjon for psykisk helsevern i Helse Bergen.

– Men man må bli satt i stand til å møte det på en måte som gjør at man slipper frykt. I perioder har enkelte seksjoner veldig mange ansatte som kvier seg for å gå på jobb, sier Mo.

Jevnt over er likevel ikke sykefraværet veldig høyt.

– Gjennom året er det nok mange som kjenner på kroppen at de går inn i en vanskelig arbeidsdag, men til tross for det kommer jo folk på jobb. Det handler om solidaritet, og at de ønsker å gjøre en forskjell for de pasientene som trenger tilbudet vårt, sier verneombudet.

– Rekker kun det mest nødvendige

I mars fikk Sandviken sykehus sterk kritikk av Sivilombudsmannen for sin bruk av tvang og isolasjon. Dette har utløst behov for ombygginger på sykehuset, som igangsettes over nyttår. Klinikkdirektør Aasen mener bedre lokaler vil avhjelpe situasjonen.

Dessuten har Helse Bergen mål om raskere overføring av pasienter til distriktspsykiatriske sentre (DPS) i 2020, noe som vil dempe presset på Sandviken. Aasen peker også på tiltak som bedre arbeidsplaner, redusert overtid, flere fast ansatte med større stillingsprosent og flere fora for de ansatte til å «blåse ut» i etter endt arbeidsdag.

– Har pasientene fått god nok behandling?

– Ja, det opplever jeg, overordnet sett. Selv om vi har hatt enkeltsaker, der Fylkeslegen har konkludert med at det vi har gjort har vært uforsvarlig. Det pasientene kanskje har fått minst av, er aktivitetstilbud, fordi personalet har blitt tvunget til bare å gjøre det mest nødvendige, sier Aasen.

– Lovendring har gitt flere krevende pasienter

Verneombud Mo forteller om en dramatisk endring i arbeidshverdagen til de ansatte på Sandviken i 2018.

Det kom inn sykere pasienter med større rusproblemer, flere pasienter måtte ligge på gangen grunnet overbelegg, volden og truslene økte, man måtte øke antallet politivakter, og arbeidstidsbestemmelsene ble oftere brutt.

Utover nedleggelse av en sengepost med åtte senger i 2017 og interne omstillinger og flyttinger, peker både verneombudet og klinikkdirektøren på endringene i psykisk helsevernloven som en sentral årsak. Endringen, som ble iverksatt 1. september 2017, skulle blant annet sørge for økt selvbestemmelse for pasientene.

Lovendringen innebar blant annet en økning i observasjonstiden før en kan tvangsmedisinere pasienter for psykiske lidelser. Dermed kan lidelsen utvikle seg. Pasientene som legges inn på psykiatriske sykehus kommer nå inn sykere enn tidligere, har oftere mer utagerende atferd, og må være der lengre, forklarer Aasen.

– Det har blitt mye tettere mellom de krevende pasientene. Det gjør arbeidsdagen tøffere, sier Mo.

– Trenger flere ansatte per pasient

Sandviken har samme antall pasienter, men de er altså dårligere enn før.

Sengepostnedleggingen har dessuten gitt mer press på psykiatrisk akuttmottak og økt antall korridorpasienter.

– Når vi har overbelegg og korridorpasienter, gjør det noe både med arbeidsmiljøet og pasientbehandlingsmiljøet. Noe av det vernetjenesten og seksjonsleder sier til meg, er at man over tid har opplevd seg utrygge på jobb, og da har man trengt ekstra personell for å håndtere beleggsituasjonen, og ikke minst de krevende pasientforløpene, sier Aasen.

– Har kommet til en grense i nedbygging

Han sier han har gitt beskjed til sine overordnede i Helse Bergen om at man på nåværende tidspunkt ikke kan kutte flere av psykiatrisk klinikks 120 behandlingsplasser. Hovedårsaken er lovendringen i 2017.

– Egentlig er budskapet mitt at det er for få behandlingsplasser. Jeg tror ikke helt vi forutså alle konsekvensene av endringene i psykisk helsevern-loven. Jeg opplever at vi hører det samme fra de andre foretakene; at det er økning i vold og trusler, for dårlige lokaler, og økt behov for døgnbehandlingsplasser, sier Aasen.

– DPS-ene har blitt bygget opp og forsterket, og det er kjempebra, og så har det gått noe på bekostning av sykehuspsykiatrien. Nå tror jeg tiden er inne for at man stopper, at vi har kommet til en grense for å nedbygge lukkede plasser, sier klinikkdirektøren.

Og det kan bli enda mer ressurskrevende å behandle pasientene man faktisk har plass til. Høringsfristen for den nye tvangsbegrensningsloven gikk ut denne uken. I sin høringsuttalelse skriver Helse Bergen at det både trengs kompetanseheving, ombygginger og sannsynligvis økt bemanning hvis tvangsbruken skal reduseres kraftig.

– Politikerne har et ansvar

Aasen mener man i Norge er kommet til et bristepunkt i kutt av sengeplasser på psykiatriske sykehus.

– Jeg liker den politiske tanken om at pasienter skal få behandling der de bor (på DPS-ene). Det er vi for. Men man må også erkjenne at mange fremdeles trenger denne delen av psykisk helsevern. Det er her de sykeste kommer, og vi trenger lukkede plasser. Slik psykisk helsevernloven er nå, vil ikke det behovet reduseres. Og hvis tvangsbegrensningsloven går gjennom, vil det ytterligere forsterkes. Så derav «bristepunkt». Pendelen må kanskje gå litt andre veien, sier Aasen.

– Er det helseforetakene som må prioritere annerledes, eller politikerne som må bevilge mer penger?

– Jeg vil si begge deler. Det er handlingsrom i et helseforetak. Men det er jo politisk hold som gir oppgavene og bevilger pengene. Selvfølgelig har politikerne et ansvar, mener klinikkdirektøren.

59 korridorovernattinger på en måned

Styret i Helse Bergen orienteres onsdag om tilsynsrapporten fra Arbeidstilsynet, i årets siste styremøte. Der skal også 2020-budsjettet vedtas.

• Les mer: Haukeland-sjef bekymret: Må kutte i investeringer for å ha nok penger til pasientbehandling

I budsjettdokumentet skriver Helse Bergen-ledelsen at «situasjonen er krevende» på Sandviken, og at høyt pasientbelegg skaper utfordringer både for pasienttilbudet, arbeidsmiljøet og økonomien.

Neste år økes budsjettet med 4,4 millioner kroner. Det er imidlertid lite sammenlignet med overforbruket i år, som ifølge klinikkdirektør Brede Aasen ligger an til å tangere 30 millioner kroner når året er omme.

Det skjer spesielt etter en særdeles krevende novembermåned. Budsjettsmellen forklares i stor grad med mye overtidsbruk grunnet økt personalbehov til krevende pasienter.

– I november har det vært ekstremt krevende. Det er den måneden vi har hatt flest korridorpasienter i år, det er den måneden der pasientene har vært på sitt mest syke, og det er også den måneden vi har hatt mest politivakter på seksjonene, sier Aasen.

Tallet på korridorpasienter går ned fra 2018 til 2019. Men kontrasten til 2017 er likevel enorm: Hele det året var det 56 overnattinger i korridorene på Sandviken. I november 2019 alene var tallet 59.