Debatt

Når avvisningen blir komplett

Jeg måtte bytte fastlege to ganger før jeg endelig ble møtt av en lege som så viktigheten av psykisk helse.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Siden Ari Behns bortgang første juledag, har psykisk (u)helse endelig blitt noe vi snakker om, både i media og i det private rom. Ekkoene fra talen til Maud Angelica fortsetter å gi gjenklang lenge etter at Domkirka ble tømt for folk.

Behns død har gjort selvmord til en offentlig virkelighet vi ikke lenger kan lukke øynene for.

Les også: Et av de sterkeste TV-øyeblikk jeg kan huske å ha sett

De aller fleste av oss har en eller flere ganger i løpet av livet kjent på følelsen av håpløshet og avmakt. Flere av oss har også kjent på det dype mørket som fyller kroppen som bly.

Jeg er en av de som har vært innom mørket. Det opplevdes så tungt at jeg søkte hjelp for å håndtere det og leve med det. Det startet etter at jeg innledet mitt første forhold til en kvinne - noe jeg synes var utfordrende å forholde meg til.

Jeg hadde allerede lang erfaring med rasisme, og tanken på å oppleve homofobi i tillegg, skremte meg.

Jeg var også redd for å bli utstøtt av familie og venner – de som fungerte som en beskyttelse mot rasismen jeg ble utsatt for.

Jeg søkte om hjelp fra fastlegen min noen uker etter 22.juli 2011. Det var allerede en tøff periode som tok overhånd etter at terroristen drepte en jeg var glad i.

Jeg fikk en sykemelding, men ingen hjelp til å bearbeide de vonde følelsene. Lenge var jeg for frisk for DPS samtidig som jeg ikke nådde frem til psykologer med driftsavtale. Ventelistene var for fulle.

Jeg fikk avslag fra 21 psykologer før jeg sluttet å sende henvisningen til flere.

Jeg fikk bare ett eksemplar av henvisningen og måtte derfor vente på å få den i retur før jeg kunne gjøre et nytt forsøk.

Det er noe absurd med det å få avslag på spørsmål om hjelp, når det du søker hjelp for handler om avvisning fra majoritetssamfunnet.

Les også: Regjeringen gir 10 millioner ekstra til hjelpetelefoner

Avvisningen blir liksom komplett.

Vi trenger mer forskning på hvordan rasisme påvirker den psykiske helsen til de av oss som utsettes for det, og hvilke faktorer som er beskyttende. Vi rett og slett for lite om det, men vi vet noe.

Doktor i psykologi Jonas R. Kunst og kollegaer har undersøkt hvordan anti-muslimske holdninger påvirker den psykiske helsen til de av oss som er muslimer, blant annet i Norge.

Forskningen viser at spesielt muslimer som har erfart direkte diskriminering opplever angst og stress.

Men den viser også at dette er tilfelle for de av oss som kun opplever indirekte former for diskriminering, for eksempel via negative stereotypier om muslimer i media og lignende.

Vi har de siste årene fått mer kunnskap om skeives levekår. Det som går igjen i samtlige undersøkelser er at skeive personer rapporterer om dårligere psykisk helse enn befolkningen for øvrig.

Den mest omfattende levekårsundersøkelsen på feltet er «Seksuell orientering og levekår» fra 2013.

Undersøkelsen viser at lhb-personer er mer utsatte for psykiske lidelser, selvmordstanker og selvmordsforsøk, og her skilte særlig bifile kvinner seg ut negativt.

Den landsomfattende levekårsundersøkelsen inkluderte ikke transpersoner, men det gjør rapporten «skeives levekår i Agder» fra 2018. Funnene i rapporten gir grunn til bekymring.

Les også: Selvmordsforsker kritisk til mediedekningen av Ari Behns død

Undersøkelsen viser at spesielt transpersoner og bifile kvinner i Agder sliter med psykisk helse.

Videre viser den at circa 70 prosent av transpersonene har eller har hatt selvmordstanker, og hele 27 prosent har forsøkt å ta sitt eget liv.

Det er særlig høyt blant ungdommer og unge under 25 år. De samme funnene bekreftes i rapporten «levekår blant skeive med innvandrerbakgrunn i Norge» fra samme år. Forskerne understreker at det er avgjørende med mer forskning på området.

Når regjeringa nå skal starte arbeidet med ny nasjonal handlingsplan mot selvmord, er det maktpåliggende at minoritetsperspektivet inkluderes.

Forskning må også prioriteres. Personer som har vurdert eller vurderer selvmord er ingen homogen gruppe. Det mangfoldet må reflekteres i handlingsplanen hvis den skal nå bredt.

Les også: Talen hennes kommer til å redde liv

Jeg oppfordrer derfor Statsminister Erna Solberg til å invitere minoritets- og interesseorganisasjoner til innspillsmøte. Det er nettopp i møte med andre at vi kan gjøre den viktigste jobben for å forebygge selvmord.

For meg ble veien ut av mørket en god fastlege og nettverket mitt i Salam.

Jeg anser meg selv som en ressurssterk person som har lett for å sette ord på hva som rører seg i mitt indre. Jeg har et stort nettverk, og flere psykologer i min nærmeste omgangskrets.

Når det tok meg så lang tid å få den hjelpen jeg trengte, blir jeg alvorlig bekymret for de av oss som ikke har krefter til å ta den kampen.

Mer fra: Debatt