Psykisk helse:Bent Høie: – Du får hjelp, men det er ikke sikkert det er akkurat den hjelpen du hadde ønsket

Resultatene fra ABC Nyheters undersøkelse om tillit til det offentlige helsevesenet ved psykisk sykdom bekymrer fagekspertene. 37 prosent av nordmenn har liten eller svært liten grad av tillit til at de får god hjelp hvis de ber om det. Bare 26 prosent svarer at de har stor eller svært stor grad av tillit.

– Det er nedslående resultater, samtidig er det ikke er så oppsiktsvekkende ut i fra slik jeg kjenner tilbudet, sier helsepolitisk talsperson i Senterpartiet Kjersti Toppe til ABC Nyheter.

– Altfor mange, en av tre, blir avvist ved henvisning. Det er stor forskjell mellom psykisk og fysisk sykdom, i somatikken er terskelen for helsehjelp på langt nær så høy. Det betyr at det er en forskjellsbehandling av folk ut i fra diagnose. Jeg forstår godt at det gir utslag på om folk har tillit til at de får hjelp. Det er veldig beklagelig, fortsetter Toppe.

Les også: Studie: Kun en tredjedel av deprimerte tok kontakt med fastlegen og fikk diagnose

Ingvild Kjerkol som er helsepolitisk talsperson i Arbeiderpartiet, mener det er bekymringsfullt at tilliten er så lav.

– Jeg deler bekymringen til det norske folk. Avstanden mellom festtalene og handling må bli mindre, sier hun til ABC Nyheter.

– Ansvarlige politikere bør ikke bidra til at det blir et forventningsgap som svekker tilliten til vår felles helsetjeneste. Erna Solberg sa allerede i sin første nyttårstale at folk må be om hjelp hvis de sliter psykisk, og hun lovet at psykisk helsevern skulle få et løft med denne regjeringen. Men seks år etter er det fortsatt fem ganger større vekst i somatikk, altså fysisk helse, enn det er i psykisk helsevern, fortsetter Kjerkol.

Les også: Undersøkelse: Lav tillit til offentlig helsevesen ved psykisk sykdom

– Kapasiteten i psykiatrien er sprengt. Aller mest går det ut over de som blir henvist fra kommunene. Psykisk helse er nok et av de aller viktigste områdene å styrke i helsepolitikken, sier Kjersti Toppe (Sp). Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix

Også Toppe mener det er mye snakk og lite handling fra regjeringen når det gjelder satsing på psykisk helse.

– Det som er Senterpartiets frustrasjon, er at vi opplever at regjeringen og helseminister Høie ikke tar dette på alvor.

Helseministeren: – Du får hjelp

– Kan man slik situasjonen er i dag, ha tillit til at man får god hjelp i det offentlige helsevesenet om man ber om hjelp ved psykisk sykdom, Bent Høie?

– Ja, du får hjelp, men det er ikke sikkert det er akkurat den hjelpen du hadde ønsket. Du kan få hjelp av fastlegen og på legevakten, i kommunen der du bor og i psykisk helsevern, svarer helseministeren i en e-post til ABC Nyheter.

– Vi har innført egne pakkeforløp for psykiske lidelser, som skal gi et bedre, mer helhetlig og skreddersydd behandlingsløp, uten unødvendig venting. For de alvorligst psykisk syke har det blitt etablert mange oppsøkende behandlingsteam. Er du ungdom, kan du få hjelp av skolehelsetjenesten og helsestasjonene som vi har bygd kraftig ut. Du kan også ringe de frivillige hjelpetelefonene som har fått økt støtte så de kan ta imot flere henvendelser, fortsetter Høyre-politikeren.

Sengekapasiteten bygges ned

Toppe påpeker at det er store kapasitetsutfordringer både i kommunehelsetjenesten og sykehus.

– Likevel bygges sengekapasiteten ned og det kommer ikke tilsvarende styrking i kommunene som kan oppveie det. Det går ut over pasienttilbudet.

Sp-politikeren viser til at det har vært en debatt, særlig siden romjulen da Ari Behn tok livet sitt, om hvordan tilbudet må styrkes.

– Det store paradokset er at vi nå har til behandling en Nasjonal helse- og sykehusplan som regjeringen fremmet i høst, der de hadde varslet at psykisk helse skulle være en hovedsatsing. Men da vi fikk den, ser vi at det ikke finnes noen satsing.

– Det er tydelig at de ikke er enige i regjeringen om man trenger utbygging eller ikke. Så de har gitt Helsedirektoratet et oppdrag om å utrede kapasitetsbehovet, sier hun.

Toppe mener det er innlysende at man trenger et styrket psykisk helsevern.

– Kapasiteten i psykiatrien er sprengt. Aller mest går det ut over de som blir henvist fra kommunene. Psykisk helse er nok et av de aller viktigste områdene å styrke i helsepolitikken, sier hun og fortsetter:

– Når det gjelder selvmord vet vi at det er altfor dårlig oppfølging av de som har vært innlagt etter selvmordsforsøk. Det er for mange avvisninger for folk som blir henvist og for dårlig oppfølging etter at pasienter skrives ut. Dette vet vi nok om. Det er mange rapporter som dokumenterer at det er slik det er. Det må være større politisk vilje til å sikre et bedre tilbud.

Toppe er også kritisk til regjeringens Opptrappingsplan for psykisk helse for barn og unge.

– Sp avviste den sammen med Ap og SV, fordi den ikke var finansiert. Planen ble slaktet i høringsrunden, sier Toppe.

Les også: Hjelpetelefonene overveldet av pågangen i jula

– Dessverre er det forståelige grunner til at folk har lav tillit. Det er et ærlig og nøkternt svar folk gir. Slik det er nå kan man ikke være sikker på at man får hjelp når man trenger det. Sånn skal det ikke være, sier Aps helsepolitiske talsperson Ingvild Kjerkol. Foto: NTB scanpix

– Kommunene får ikke nok penger til psykologer

Regjeringen har også lovfestet at det skal være kommunepsykolog i alle kommuner. Det gjelder fra 1. januar i år.

Kjerkol i Ap mener flere psykologer i kommunene er en god ting, men er kritisk til at kravet ikke kommer med økte ressurser til kommunene.

– Kommunene får ikke penger til å gjennomføre dette. Det statlige tilskuddet avvikles neste år, samtidig som man får den trangeste kommunerammen på mange år, sier Ap-politikeren og fortsetter:

– Kommunene har altså fått flere krav, men er ikke i stand til å oppfylle det og da er det en ansvarsfraskrivelse fra regjeringens side. Det er bra det har blitt flere psykologer, men kommunene må få penger så de kan betale for dette løftet.

Heller ikke Toppe mener dette monner:

– Det har kommet flere psykologer i kommunene, ja, men en god del av dem må jobbe i ledergrupper, ikke direkte ute med pasienter. Det er ikke i nærheten av en psykologdekning i kommunene som tilsvarer det som er behovet der ute. De fleste varsler om at folk må vente i år på å få tid hos psykolog, om de ikke kjøper i det privat, sier Sp-politikeren.

Les også: Forskning på studenters psykiske helse får 2,4 millioner

– Har ikke oppfylt løftet

Kjerkol i Arbeiderpartiet viser til at regjeringen har innført «Den gylne regel» om at man skal ha større vekst i psykisk helse enn i somatikken.

– Det har Høie brukt som argument for at regjeringen styrker det psykiske helsevern, men de har ikke klart å oppfylle dette ett år mens de har vært i regjering. Sykehusøkonomien er såpass presset, så det er mer snakk om hvor man skal kutte enn hvor man skal styrke tilbudet, sier hun og fortsetter:

– Det må bygges ut tilgjengelige tjenester. I Arbeiderpartiet har vi vært spesielt opptatt av at det skal finnes lavterskeltilbud der du bor, samtidig som man må stoppe nedbyggingen av døgnplasser i psykiatrien for de sykeste.

Kjerkol mener regjeringen snakker mye om viktigheten av psykisk helsevern, men at når det kommer til stykket er det andre prosjekter som er viktigere for dem.

– Det kuttes i formueskatt og skatt til de aller rikeste i hvert eneste budsjett. Det er mye større summer enn det de har lovet – og i hvert fall mange ganger større summer enn det de leverer – på velferden vår og psykisk helsevern. De må stå for de prioriteringer de har gjort etter snart to perioder med makten. Om de brukte bare en liten del av det de bruker på skattekutt, ville man vært nærmere målet.

– Dessverre er det forståelige grunner til at folk har lav tillit. Det er et ærlig og nøkternt svar folk gir. Slik det er nå kan man ikke være sikker på at man får hjelp når man trenger det. Sånn skal det ikke være, sier Kjerkol.

Les også: Genene som gir psykiske lidelser, kan også styre vekta

Høie: – Norge har et godt tilbud

Helseminister Bent Høie (H) er uenig. Han viser til at Norge har et godt utbygd tjenestetilbud innen psykisk helse, også i internasjonal sammenheng.

– Vi har innført pakkeforløp for psykisk helse og rus, og tilbudet til mennesker med psykiske lidelser har fått en langt større bredde og kapasitet de siste tiårene. Samtidig har det skjedd store endringer i det psykiske helsevernet for voksne. Organiseringen av tjenestetilbudene i Norge utvikler seg i tråd med anbefalingene fra WHO. Hovedprinsippene er mindre bruk av institusjoner, desentralisering og integrering av tjenestetilbud lokalt der pasientene bor.

– I tillegg til utviklingen i psykisk helsevern har det vært en vekst på nærmere 2500 årsverk i kommunalt psykisk helse- og rusarbeid de siste tre årene, og vi har stilt krav om at alle kommuner skal ha psykologkompetanse.

Høie mener kommunene selv må avgjøre hvordan de kan bruke psykologkompetansen mest mulig effektivt.

– Flere psykologer gir for eksempel mulighet til etablering av flere lavterskeltilbud som rask psykisk helsehjelp.

Helseministeren forklarer at dette er et tilbud der personer fra 16 år og oppover får tidlig og lett tilgjengelig hjelp for angst, depresjon og søvnvansker.

– Tilbudet er gratis og man trenger heller ikke legehenvisning.

– Andre kommuner kan ha andre behov. Det gir liten mening å fastsette nasjonalt hvordan psykologkompetansen skal brukes i alle landets kommuner, sier Høie.

Helseministeren forsvarer at regjeringen i Nasjonal helse- og sykehusplan har gått inn for en ny utredning, som Toppe i Senterpartiet er kritisk til.

– Vi er nødt til å utrede kapasitetsbehovet for å kunne organisere og dimensjonere tjenestene riktig fremover, sier han og legger til:

– I forbindelse med sykehusplanen har regjeringen og KS har inngått en avtale om å etablere 19 helsefellesskap som skal få sykehusene og kommunene til å samarbeide bedre om pasientene. Personer med alvorlige psykiske lidelser og rusavhengighet er blant pasientene helsefellesskapene skal prioritere.

– Vil bidra til at folk blir møtt best mulig i kriser, sorg og traumer

LES SAKEN