Double-Click this widget to add your HTML inside

Note: Not all embed codes will display in the Editor, some may only render on the published version.

Omtrent halvparten av befolkningen får en psykisk plage i løpet av livet. Takket være en god plan holder Wenche Larsen vinterdepresjonen på avstand.

Mens bølgene slår mot stranden, går tobarnsmoren fra Mandal med bestemte skritt den faste ruten på fem kilometer.

Denne vinteren er på ingen måte som tidligere vintre. Sist høst bestemte hun seg nemlig for å få til 20 treningsøkter hver måned.

– Det er egentlig absurd. For få år siden ville jeg ikke trene noe i det hele tatt. Men med psykiske diagnoser måtte jeg finne noe for å klare meg best mulig i hverdagen.

Dagene før og nå beskriver hun som natt og dag.

– Det å være i aktivitet gir meg så mye energi. Vinteren er den tyngste tiden, og jeg var så lei av at den kun skulle være mørk og vanskelig.

Visste du at litt aktivitet er bedre enn ingenting? Få drahjelp av "Gå10".

Skjermbilde 2020-01-28 kl. 10.36.56.png

Last ned Gå10 her:

Derfor er fysisk aktivitet bra for psyken

Omtrent halvparten av befolkningen får en psykisk plage i løpet av livet, ifølge tall fra Norsk Psykologforening. Det vanligste er angst og depresjon.

Ifølge tall fra Folkehelseinstituttet vil faktisk mellom 15 og 25 prosent av alle kvinner utvikle en behandlingstrengende depresjon i løpet av livet.

– Fysisk aktivitet er det beste forebyggende tiltaket vi vet om, sier Jørn Heggelund.

Treningsfysiologen har en doktorgrad i klinisk medisin. Ved Treningsklinikken på St. Olavs hospital i Trondheim har han spesialisert seg på trening som behandling for mennesker med psykiske lidelser.

Studier har vist at trening letter moderate depresjoner, og i noen tilfeller kan være like effektivt som medikamenter.








BEHANDLING: Ifølge treningsfysiolog Jørn Heggelund har fysisk aktivitet vært benyttet innenfor psykiatrien i mange år. FOTO: Geir Otto Johansen, St. Olavs hospital.

Noe av grunnen til det er effekten som trening har på stoffer som dopamin, serotonin og noradrenalin.

– Disse påvirker humør, engstelse, impulsivitet og selvfølelse positivt. 

Heggelund sier disse stoffene ofte er redusert hos mennesker med psykiske lidelser, men at de også påvirkes ved trening.


HALV MIL OM GANGEN: Wenche bruker en drøy time på sine fem kilometer. Noen dager blir det to runder. FOTO: Eva Kylland, VG Partnerstudio

Hvor mye aktivitet må til?

Aktivitet kan være så mangt, og det er ikke noe fasitsvar på hva du må gjøre, forteller Linda Granlund, divisjonsdirektør for folkehelse og forebygging i Helsedirektoratet. Sykkel, ski, en gåtur med en firbeint eller tobeint venn – all bevegelse er bra.

– Anbefalt daglig dose er den samme for alle voksne: Minst 30 minutter daglig, med litt raskere pust og puls. Du kan gjerne også dele det opp i tre ganger ti minutter, sier Granlund.

– Det er viktig å huske på at de gode effektene begynner allerede fra noen få daglige minutter, så alt er virkelig bedre enn ingenting.

Mange liker å få drahjelp fra ulike verktøy som holder oversikt over aktiviteten. Helsedirektoratet har utviklet appen Gå10.

– Gå10 er et enkelt verktøy for deg som trenger mer trim og vil ha litt bistand. Den registrerer de minuttene du går, og gir deg «ekstrapoeng» når du går i friskt tempo.

Skjermbilde 2020-01-28 kl. 10.36.56.png

Last ned Gå10 her:

– Finn noe du liker

Guri Brekke har jobbet med praktisk trening i over 20 år. Hun er cand.scient. innen fagområdet fysisk aktivitet og helse, og har psykologiutdanning fra Universitetet i Bergen.

Et av hennes råd til de som ønsker å få til mer aktivitet er å begynne med noe du faktisk kan like.

– Hvis det er lystbetont for deg å være i naturen, bruk skogen. Om musikk gjør det lystbetont, bruk musikk.

– Hvis du synes det er kjekt å være fysisk aktiv samme med andre, lager du en avtale med en venn eller en gruppe.



FAGLIG LEDER: Guri Brekke jobber som faglig leder innen trening ved Haukeland Universitetssjukehus.  FOTO: Privat 

Loggfør fremgangen din

Hver gang Wenche har gjennomført en økt, noterer hun det i planen.

Brekke mener det er et godt motivasjonsgrep.

– En bevisstgjøring rundt de positive endringene kan være nyttig. Da opplever du at du kan høste underveis på veien til målet ditt.

Brekke peker på at forskning og erfaringer viser at det å ha en dagbok eller logg kan være bra.



– For mange vil endringer som et bedre selvbilde, dypere søvn, større overskudd, bedre humør eller økning i styrke komme tidlig ved økning av fysisk aktivitetsnivå. 

LOGGFØRING: Etter hver økt noterer Wenche i planen over månedens treninger. FOTO: Eva Kylland, VG Partnerstudio

Skjermbilde 2020-01-28 kl. 10.36.56.png

Last ned Gå10 her:

Til toppen

VG Partnerstudio

VGs journalister og redaksjon har ingen rolle i produksjonen og publiseringen av dette innholdet.
VG Partnerstudio
©2020 VG | Personvernerklæring og informasjonskapsler (cookies)