Psykolog: – Samfunnet må bidra til å lette skam etter overgrep

Helene Flood Aakvaag
Helene Flood Aakvaag Foto: Kristoffer Sandven
Artikkelen fortsetter under annonsen

Skam etter overgrep og vold er ganske vanlig. Derfor er det viktig at mennesker som har opplevd overgrep forteller historiene sine, mener psykolog og forfatter.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Henriette ble en del av en illevarslende statistikk. Svært mange barn som har vært utsatt for voldtekt, strever i etterkant med følelser av skyld og skam. Seksuelle overgrep er et ureksempel på påført skam. Henriette har ikke før nå, forventet å bli møtt med medfølelse fra andre. Hun forventet forakt, da hun allerede hadde falt i unåde hos seg selv.

– Skam etter ulike typer vold og overgrep er ganske vanlig, sier psykolog Helene Flood Aakvaag til ABC Nyheter og legger til:

– Samfunnet må bidra med å lette skammen, ved å snakke om overgrep på en god måte, og ved prioritere ressurser til å hjelpe de som er utsatt. Det er også viktig at mennesker som har opplevd overgrep forteller historiene sine

Aakvaag jobber som forsker ved Norsk kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS). I 2016 tok hun doktorgrad på traumerelatert skam- og skyldfølelse, og i 2017 ga hun ut den populærvitenskapelige boken « Hei, skam».

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Skam kan i utgangspunktet ha en positiv funksjon, den er en av våre grunnfølelser, og vi trenger den. Den sunne skammen hjelper oss å gå overens med dem vi har rundt oss. Men skam kan også være negativt for oss.

– Hvis jeg bare...

Skammen utløses ved at noe hos oss selv blir sett ned på av andre, den er som en alarmknapp som varsler om at vi er i ferd med å synke i anseelse, og den er viktig for oss mennesker fordi vi også skal gå overens i grupper. Selv om skam gjør vondt, fungerer følelsen som en veiviser, forteller forskeren.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Aakvaag forklarer at skamfølelsen ikke bare handler om en selv, men også om relasjoner og miljøet man befinner seg i. Det som blir sett ned på av dem rundt oss, ender vi ofte med å skamme oss over. Svært mange som har vært utsatt for vold, sliter med følelser av skyld og skam.

– I min studie fant jeg at særlig skamfølelse henger sammen med psykiske problemer, og ofte kan problemene fortsette i mange år etter at overgrepet skjedde, fortsetter Aakvaag.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Hun bruker tall fra større omfangsundersøkelser om vold og voldtekt, og oppfølgingsstudier som er gjennomført i ettertid. Dette er store undersøkelser, som dekker svært mange former for vold. Dette ga Aakvaag mulighet til å kartlegge sammenhenger mellom ulike former for vold, og mellom vold og psykisk helse. Dette gir kunnskap om hvilke faktorer som henger sammen med senere helse og fungering.

– Skyld handler om at du gjorde noe feil, og gir en følelse av at du skulle ha handlet annerledes. Det kan for eksempel være tanker om: «Hvis jeg bare hadde gått en annen vei, ville jeg ikke blitt voldtatt ». Skam bringer følelser om noe med deg er feil, forklarer Aakvaag.

– Det å bli utsatt for vold viser en klar sammenheng med skam, og det å oppleve to former viser en markant sterkere sammenheng, og tre former vold gir igjen en enda sterkere sammenheng med skamfølelsen, fortsetter hun.

Artikkelen fortsetter under annonsen
  • I 2018 ble det anmeldt 2263 voldtekter, som utgjør 27 prosent av alle de registrerte seksuallovbruddene.
  • Det totale antallet voldtektsanmeldelser økte med 15 prosent fra 2017 til 2018.
  • Antallet anmeldelser av seksuell omgang med og voldtekt av barn under 14 år økte med 13 prosent fra 2017 til 2018 og har økt med 74 prosent siden 2014.
  • Antallet anmeldelser av voldtekt av personer over 14 år gikk opp med åtte prosent fra 2017 til 2018 og har økt med 45 prosent siden 2014.
  • Antallet anmeldte voldtekter over internett har økt markant det siste året, fra 20 til 173 saker. Av de 28 registrerte anmeldte i disse sakene var åtte mindreårige på gjerningstidspunktet.
  • Antallet mannlige fornærmede økte fra 180 i 2017 til 317 i 2018, en økning på 76 prosent.
  • De fleste mannlige fornærmede er under 14 år (72 prosent), og mange av dem har blitt utsatt for voldtekt over internett (40 prosent).

Kilde: Kripos

– Mange har sterke reaksjoner

Aakvaag forklarer at skam handler om å beskytte sin plass, og den trigges når man kjenner fare for å bli nedvurdert.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Etter et alvorlig traume, og det er det ingen fasit på hvordan man reagerer. Det finnes ikke riktige eller gale reaksjoner, og både type reaksjon og intensitet på reaksjonene varierer fra person til person.

– Mange har sterke reaksjoner etter å ha blitt utsatt for voldtekt. Det er stor variasjon i hvor omfattende disse blir, og hvor lenge de varer. Det vanligste er at reaksjonene kommer relativt kort tid etter hendelsen, men for noen kan det ta tid før man ser reaksjoner. Det er også en god del som ikke får noen spesielle reaksjoner, og for mange går symptomer over av seg selv med tiden. Men vold og overgrep i barndommen er en klar risikofaktor for psykiske problemer, og forskningen viser at problemene kan vare lenge. Det kan se ut som om utsatte barn går inn i voksenlivet med en ekstra sårbarhet.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Nesten 1 av 10 kvinner i Norge har vært utsatt for voldtekt minst en gang. Hver tredje voldtektsutsatt har aldri snakket om overgrepet med noen. Bare 1 av 10 anmelder voldtekten til politiet. Unge jenter mellom 17 og 25 år har høyest risiko for å bli utsatt. Gutter og transpersoner utsettes også for voldtekt og seksuelle overgrep.