Psykisk helse er undervurdert i arbeidet med å bekjempe terrorisme

Politiet sikrer åstedet etter knivangrepet i London forrige helg.
Politiet sikrer åstedet etter knivangrepet i London forrige helg. Foto: Aaron Chown / AP
Artikkelen fortsetter under annonsen

Terrorisme blir i stadig større grad knyttet til bevegelser og ideer. Det fører til større risiko for rekruttering av sårbare individer. Samfunnet er tjent med å jobbe med å ha fokus på psykisk helse – også for å forebygge terrorisme.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Kommentar: Atle Mesøy
Terroranalytiker

Delta i debatten

Send oss gjerne forslag til kronikker vi kan publisere.
Formen bør være kronikk/kommentar/blogginnlegg med maks 1000 ord.

E-post: stemmer@abcnyheter.no

Artikkelen fortsetter under annonsen

Psykisk helse har lenge vært undervurdert innen kontraterrorisme, og én årsak har vært at forskningen lenge har slått fast at det ikke er noen sammenheng mellom psykisk helse og terrorisme. Tidlig forskning på dette fant ingen sammenheng, men det var mens terrorisme var et gruppefenomen. Nå som terrorisme er mer knyttet til bevegelser og ideer, har sårbare individer blitt mer involvert, både på nettet og i den fysiske verden.

Det må vi tørre å diskutere.

Trump uttalte i august at masseskytinger ofte begås av psykisk syke, det fikk Cara Lisette til å ta til motmæle: – Jeg er bipolar. Jeg har aldri vurdert å begå masseskyting

I en annen verden

Den 2. februar angrep Sudesh Amman (20) to personer med kniv på åpen gate i Streatham, London. Personene ble stygt skadet. Amman hadde nettopp blitt løslatt etter å ha sonet halve tiden av en dom på tre år og fire måneder for besittelse og spredning av terror-propaganda og bombeoppskrifter. Amman ble skutt av sivilkledd politi som fulgte ham tett, men bildet av terroristen er det mange av i media, både som barn, ungdom og voksen.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

På et nylig bilde av han er det slående å se hans øyne. De er litt sløve og virker noe fjerne. Kanskje det nettopp forteller hvor han var mentalt. Han levde i denne verden, men hadde mest lyst til å forlate den. I notatblokken hans, som ble funnet hvor han oppholdt seg, fant politiet en liste med fire mål for livet. Ett av målene var å dø som martyr og å komme til «Jannah» (Paradis).

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Den smilende gutten som ble terrorist

Dersom vi som samfunn skal forsøke å forebygge slike terrorangrep, må vi se på bakgrunnen, personligheten og tegnene som gjerningsmannen viste. Ifølge britisk media ble han født i Harrow, en bydel nordvest i London. Foreldrene var fra Sri Lanka, som hele 10,7 prosent er i denne bydelen. Amman ser ikke ut til å ha kommet fra en fattig familie, men ifølge The Daily Mail var faren lite tilstede, og moren fikk hjelp av sosialtjenesten med de seks barna.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Tidlig viste Amman en interesse for førstepersons-skytespill og våpen. Et bilde viser den unge Amman i gangster-positur med solbriller, hvor den ene hånden er formet som en pistol. Moren beskriver Amman som en snill og høflig gutt, men hun forteller også om en radikal endring. Som 17 åring forsøkte han å påvirke sine søsken til å støtte ideen om hellig krig. I tillegg oppfordret han sin kjæreste til å halshugge hennes kristne foreldre. Ifølge BBC fortale Amman henne også han ønsket å utføre et angrep med syre og dø som en martyr. Det vi også vet fra The Daily Mail om Amman, var at han røykte marihuana regelmessig.

Rapperen Deso Dogg

Amman brydde seg ikke om noen oppdaget hans ideer om å utføre en terroraksjon. Han ser ut til å ha hatt en fleipete og likeglad natur, så det kan tyde på at en del ikke trodde han ville gjøre alvor av det han sa. På den nettbaserte krypterte meldingstjenesten, Telegram, viste han dedikasjon og ingen frykt. På en IS-kanal postet Amman et bilde med to skytevåpen og en kniv oppå et «IS-flagg» og en indirekte trussel mot en LHBT-aktivist på Speakers Corner i Hyde Park. Ammans online kontonavn var @strangertothisworld. Ordene viser tilbake på at jihadister opplever seg som fremmede blant de andre muslimene i verden, fordi de mener at kun de følger den ekte islam. IS bruker ofte denne terminologien i sin propaganda. Bloggeren og jihad-eksperten Azazel van den Berg, som varslet politiet om Ammans trusler på nettet, forteller at Amman var en fan av gangster-rapperen Deso Dogg, og van den Berg tror at tekstene kan ha hatt en sterk påvirkning på Amman. Deso Doggs tekster er ekstreme og oppfordrer til ikke å vise frykt og å være en kriger. Deso Dogg ble «radikalisert» og reiste til IS i Syria.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Innen terrorforskning er det kjent at det er en sammenheng mellom kriminelle gategjenger og jihadisme, noe den norske sosiologen Sveinung Sandberg har forsket på 68 prosent av et utvalg jihadister i Norge hadde vært mistenkt eller involvert i kriminalitet.

I tillegg til å være fascinert av tekstene til Deso Dogg, vet vi nå ifølge The Times at Amman hadde nummeret til en kjent radikal imam på sin telefon, Sheikh Abullah el-Faisal. Han er beryktet for å ha drevet med oppildning til jihad, (hellig krig), og er utvist fra Storbritannia. Han skal også ha inspirert terroristen som angrep med kniv på London Bridge, 29. november i fjor.

Høyere bevissthet på mental helse fra mange deler av samfunnet vil kunne ha betydning, redde sårbare personer og begrense skaden av terrorisme.

Forebygging og psykisk helse

Senere tids forskning viser at hos såkalte ensomme aktører, det vil si terrorister som handler alene, er det en relativt høy andel av psykisk sykdom eller psykiske forstyrrelser. I en studie, utført av Paul Gill, Emily Corner og Oliver Masson, hadde 40 prosent i et utvalg på 153 ensomme aktører, soloaktører og dyade-aktører, en diagnose på psykiske forstyrrelser. Dette var mye høyere enn landsgjennomsnittet, som var 25-27 prosent. Resultatet bekreftes i en nylig forskning, av Paul Gill, Emily Corner, Amy McKee, Paul Hitchen og Paul Betley, hvor resultatet var 32,7 prosent som hadde psykisk sykdom, eller mentale forstyrrelser i et utvalg på 49 aktører som hadde deltatt i, eller planlagt et angrep. Dette viser at mental helse må være en vesentlig del av forebyggingstiltak.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Men så langt er det ingenting som tyder på at Amman hadde en psykisk sykdom. Det vil si det har ikke kommet frem at han hadde noen diagnose. Allikevel spilte sannsynligvis psykisk helse en viktig rolle, fordi foreldre, sosialtjenesten og lærere er ansvarlig for at barn og unge får det de trenger fra voksne, så barn og ungdommen får en god psykisk helse. På en britisk nettside om sosiale tjenester står det, Sosialtjenesten: «En organisasjon ledet av myndighetene som har som mål å beskytte barns velvære og sårbare voksne».

Oppførselen til Amman kan ha indikert en dårlig psykisk helse. Til The Times sier en medfange som satt sammen med han, at øynene til Amman var uten liv. «Han var uten tvil, helt sprø, og skjulte aldri sine intensjoner».

Dersom barn ikke får det de har behov for, og utvikler seg i en skjev retning, er det først og fremst de voksne som er ansvarlig. I Storbritannia har både lærere og sosialarbeidere et ansvar for å varsle dersom de ser tegn til voldelig ekstremisme hos en ungdom. Dette er en del av det nasjonale antiterror-programmet Prevent. Når det kommer inn en bekymringsmelding behandles denne av fageksperter som bestemmes ut ifra saken. Psykisk helse er en viktig del av ekspertisen. Dersom det hadde blitt sendt inn en bekymringsmelding på Amman, kan det være han aldri hadde blitt en voldelig ekstremist, men fortsatt sin utdanning. Det er her samfunnet må satse mere, da det er svært vanskelig å forandre ideene til en person som har blitt «voldelig radikalisert». Det er få gode eksempler på voldelige ekstremister som har blitt deradikalisert etter å ha gått gjennom deradikaliseringsprogram.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Røde flagg

Ut ifra den informasjon som er kommet frem i media, og et rettsnotat fra Central Criminal Court i London, var det mange signaler som skulle blitt plukket opp. Eksempler var jevnlig røyking av marihuana, snakk om å ville utføre en terroraksjon, som han sa til sine søsken, kjæreste og til en venninne. Det er også kommet frem at han droppet ut av skolen, og gikk mye for seg selv. Lærere jobber i førstelinje hvor de kan oppdage mulige ekstremist-mønstre hos sine elever. Dersom de ser mange urovekkende tegn skal de varsle ansvarlige i kommunen eller bydelen. Sosialarbeidere, som også er i førstelinje, må også være sitt ansvar bevisst for å fange opp tegn og ekstremist-mønstre. Det er en del av deres oppgaver.

Les kommentaren: Det å være flink pike kan fort bli en byrde

Et sammensatt mentalt bilde

Sårbare individer som blir involvert i voldelige ideologiske grupper eller bevegelser, kan omfatte personer som er lette å påvirke og personer med og uten forskjellige diagnoser. Clare Allely, forsker på rettspsykologi, har kartlagt mental helse hos masseskytere. Allely fant ut at en relativt høy andel hadde flere kombinasjoner av psykiske forstyrrelser, psykisk sykdom og i tillegg en personlig krise.

Artikkelen fortsetter under annonsen

I mange tilfeller søker sårbare personer selv ekstremistisk innhold på nettet, og andre ganger blir de funnet av rekrutterer for ekstremistgrupper, eller støttespillere.

Terrorangrepene utført av Anders Behring Breivik og Philip Manshaus, har vist at vi i Norge også er utsatt for sårbare individer, som faller for eller velger voldelige ekstreme ideer. Høyere bevissthet på mental helse fra mange deler av samfunnet vil kunne ha betydning, redde sårbare personer og begrense skaden av terrorisme.