Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Sangen har et overveiende positivt og velmenende budskap; med en hyllest av tanke- og ytringsfriheten. I andre enden av skalaen, om samme tema, men med en mer problematisk innfallsvinkel, finner vi boka «Men tankene mine får du aldri». En bok som de siste 30 år har blitt lest, og analysert, av mange unge i skolen. Hvor tematikken er selvbeskyttelse i en hverdag preget av undertrykkelse, misbruk og vold. Hvor tankeflukt blir en trøst i ellers uutholdelige situasjoner. Oftest befinner vi oss sånn midt i mellom ytterpunktene.
I møte med brukere av helsetjenestene snakker vi som hjelpere mye om tanker, og om følelsene de bringer med seg. Tanker som er gode, nyttige og morsomme, men også de som er vanskelige, unyttige og triste. Begrepene «tankespinn» og «tankekjør» går igjen i samtalene. Hvor en opplevelse av å være i konstant tankestress-modus beskrives av den hjelpesøkende. Det å oppleve å være hjemsøkt av tanker som konstant spinner rundt som i et hamsterhjul, er utmattende både fysisk og psykisk. Mennesket tåler dette dårlig over tid.
Selvkritiske
I egen hjelpepraksis ses en overvekt av typen selvkritiske tanker. Tanker og følelser har sin opprinnelse i hjernen, og når hjernen stiller seg inn på mobbevirksomhet, må vi være på vakt. Vi må slå tilbake: Jeg er ikke mine tanker! Koblingen mellom fornuft og følelser må utforskes, og gjerne brytes. Når tankene blir til en plagsom «sannhet» som er med på å definere vår verdi som menneske, vår hverdag og vår fremtid, er det på tide å rydde på «loftet». For da oppleves ikke tankene lengre som fri. Heller som en tvangstrøye.
Hva som styrer våre tanker om oss selv har, etter forfatterens oppfatning, endret seg de siste tiårene. Fokus på klær, utseende, økonomisk og sosial vellykkethet har til alle tider vært tilstede i samfunnet. Oppmerksomheten rundt disse faktorene har dog hatt en økning som sprenger alle barometre. Det er sørgelig, trist og bedrøvelig å høre hvordan mange tenker og snakker seg selv ned. Å se hvordan mismotet får lov til å blomstre i takt med en skrekkelig tendens til å sammenlikne seg selv med «Alle Andre».
«Alle Andre», som gjør alt for å fremstå lytefri, vellykket og syyykt lykkelig. Internett generelt, og digitale sosiale nettverk spesielt, har brakt mye godt med seg. Men, medaljen har en bakside. Det er skremmende å se den makt og negative påvirkning de samme mediene kan ha i møtet med mennesker.
LES OGSÅ: Ungdomsrådet er kritiske til at helsesykepleiere får mer ansvar: – De har allerede nok å gjøre
La negative tanker flyte videre
Negative tanker kan forsøke å berøve oss fremtidstroen. Men tankene i seg selv kan aldri si noe sikkert om fremtiden. Gode og dårlige ting vil skje uavhengig av hva vi tenker. Det er et rasjonelt faktum. Å klassifisere tanker som nyttige eller unyttige kan være en ok måte å møte dem på. Ofte tar vi tankene våre for alvorlig. Da er det smart å øve seg på å la de negative tankene få flyte videre. Om vi samtidig bevisst søker å øke de gode og nyttige tankene: «hva har jeg opplevd i dag som var fint, koselig, morsomt; helt ok?», kan positive ting skje. Da kan de hjelpsomme og gode tankene tilslutt dominere over de unyttige og vonde.
LES OGSÅ: Renate (24) ble mobbet hele grunnskolen: – Frykten sitter fortsatt igjen
Det å finne noe å se frem mot er en god øvelse. Ikke nødvendigvis de store, kanskje endog utopiske, ønsker og drømmer. Å glede seg til å spise noe godt, dagens første kaffekopp, se en episode av en serie man liker, møte en venn, og liknende, holder lenge. Når vi tenker på noe som er lystbetont påvirkes kropp og hjerne, og utskillelse av godfølelse-stoffer settes i gang. Hjelp til selvhjelp der altså. På samme måte som fysisk trening, vil også psykisk trening gi best resultater ved å legge inn faste og hyppige treningsøkter. At vi har noen som heier på oss underveis gjør også underverker.
Og du, ikke sammenlign deg så mye med andre. Vær deg selv – de andre er allerede opptatt.