Til direktør for Folkehelseinstituttet, Camilla Stoltenberg.

Fra 1. mars 2020 mister helsepersonell tilgang til over 4000 tidsskrifter innen psykisk helse-/psykologi-feltet. I 2018 mistet vi 200 tidsskrifter relevante for ansatte i kommunehelsetjenester og sykehus fra Helsebiblioteket.no. Årsaken er budsjettkutt og svak kronekurs. Årets kutt er det tredje på få år og vil medføre redusert mulighet til faglig oppdatering. Det kan gi dårligere kvalitet og uønsket variasjon i helsenorge.

For helsetjenestene er arbeid med kvalitet og kvalitetsforbedring sentralt. For alle som trenger helsetjenester er kvaliteten på tjenestene, sammenhengen i tjenestene og samhandlingen mellom tjenestene viktig. Blir vi syke og trenger hjelp skal vi som pasient ha tiltro til at helsepersonellet har god og lik tilgang til oppdatert og kvalitetsvurdert kunnskap om den behandlingen de skal gi. Uavhengig om vi bor i Innlandet eller i Oslo, om det er fastlegen eller sykehuslegen vi møter.

Kuttene rammer alle ansatte i helseforetakene og spesielt hardt rammes helseforetak som ikke er universitetstilknyttet. Det er ikke økonomiske rammer i flere av helseforetakene til å erstatte utgiftene til tidsskriftene som kuttes. Kuttene rammer også ansatte i primærhelsetjenesten. De færreste kommuner har et eget helsefaglig bibliotek å støtte seg til. Det er sjelden midler i kommunebudsjettene til å abonnere på sentrale helsefaglige tidsskrifter. Videre rammes utdanningsinstitusjonene og studentene som tar helsefaglig utdanning. Studentene bør bli godt kjent med kunnskapsressursene som finnes gjennom studiene, og ta dette med seg ut i praksis. Arbeidsgivere forventer at nyutdannede har oppdatert kunnskap om fag og om hvordan de skal holde kunnskapen ajour.

Tilgangen til kunnskapsressurser for helsepersonell i ikke-universitetssykehus og i kommunehelsetjenesten blir dårligere, mens universitetssykehusene i større grad kan opprettholde en bredere tilgang til oppdatert kunnskap. Dette medvirker til at det dannes A-lag og B-lag. Pasienter vil møte helsepersonell med ulike muligheter for å holde seg faglig oppdatert. Helsepersonell er avhengig av tilgang til viktige tidsskrifter innen sine fagfelt. Medisin og helse er fag i rask utvikling og med høye krav til kunnskap. Helsepersonell skal ha oppdatert kunnskap for å kunne drive kontinuerlig kvalitetsforbedring og gi god og sikker pasientbehandling. Kutt i tilbudet vil medføre redusert mulighet til faglig oppdatering.

Dersom tilgangen til tidsskrifter skal opprettholdes, må helseforetak, kommuner og utdanningsinstitusjoner nå ta denne kostnaden selv. Dette er det ikke tatt høyde for i regionalt og lokalt budsjettarbeid. Anbudsprosesser er dyrt og arbeidskrevende for lokale aktører. Det har gitt store gevinster å forhandle frem nasjonale avtaler. Helsebiblioteket.no har spart både arbeidstid og penger og gitt helseforetak og kommuner spesielt tilgang til kunnskapsressurser de eller ikke ville hatt.

Helsebiblioteket.no finansieres over statsbudsjettet gjennom rammebevilgningen til Folkehelseinstituttet, samt fakturering av universitets- og høgskolesektoren. Det trengs en akutt løsning for å kunne opprettholde eksisterende tidsskriftavtaler. I tillegg trengs også en langsiktighet i budsjettsituasjonen til Helsebiblioteket.no som gjør at de kan opprettholde nasjonale avtaler og ha en buffer ved mulige valutasvingninger i fremtiden.

Vi trenger at norsk helsevesen kan tilby likeverdige tjenester fra et helsepersonell med like muligheter til å holde seg faglig ajour, i tråd med nasjonal helsepolitikk om å arbeide kunnskapsbasert. Vi trenger Helsebiblioteket.no som et stabilt og forutsigbart felles tilbud for helsepersonell til pasientens beste. Kutt i nasjonale tilganger til kunnskapsressurser er en kortsiktig spareløsning som utarmer tilgang til oppdatert kunnskap av høy kvalitet.