Prosjektet om psykisk helse, ledet av Norsk Landbruksrådgivning Innlandet, gjennomførte høsten 2019 en bred kartlegging av tiltak i landbruket. Prosjektet identifiserte tre suksesskriterier for godt tiltaksarbeid. Tiltak må ha en god forankring hos sentrale og relevante aktører, tiltakene bør inkludere en økning av kompetanse om mental helse og endelig er det viktig å sikre kontinuitet.

I Norge i likhet med andre vestlige land, er det ulikhet i psykisk helse etter hvilket yrke man tilhører. Det norske landbruket og den norske landbrukspolitikken er godt rigget for å opprettholde et bærekraftig norsk landbruk, inklusive en sunn bonde med god arbeidsevne. Likevel ser man at sysselsatte i landbruket har en dårligere psykisk helse, sammenlignet med andre yrkesgrupper i Norge.

For å bøte noe på dette, er det flere ordninger og tiltak i landbruket som løser opp i floker på gårdsbruket, eksempelvis velfungerende rådgivningsapparat for økonomi og praktisk drift, gode avløserordninger for husdyrbønder og en rimelig forutsigbar landbrukspolitikk, inklusive et regulert matvaremarked.

Analyser fra forprosjekt i Innlandet, Psykisk helse i landbruket, forebygging og beredskap, viser at det fortsatt er behov for forebyggende tiltak. Et vesentlig spørsmål blir da hva som er effektive tiltak videre. Med effektive tiltak menes tiltak der riktig innhold møter riktig målgruppe, tatt i betraktning at årsakene til mentale helseproblemer ofte er forskjellig og komplekse. Også for bønder.

Samtidig er mennesker grunnleggende sett ganske like hva gjelder behov som kan fremme psykisk helse. Å ha verdi, være nyttig, høre til, ha mening med arbeid og gjøremål, ha mestringsfølelse og påvirkningskraft er slike behov. Fravær av en eller flere av disse faktorene, kan lede mennesker inn i turbulente tankespor og skape en grunnleggende følelse av utrygghet.

Erfaring fra tiltaksarbeid i landbruket viser at terskelen for å snakke om psykisk helse har gått ned. Møter mellom enkeltmennesker, der bonden opplever å bli sett og møtt med empati og gitt støtte på ulike måter er verdifullt for den enkeltes trivsel og psykisk helse. Slike “mikromøter” er viktige i “makrobildet” med å styrke psykisk helse i landbruket.

Samtidig er det også gode prosjekt og tiltak i landbruket som er rettet mot grupper av bønder. For å sikre at kunnskap og erfaring fra disse kan formidles videre, er det viktig å samle og systematisere disse erfaringene. Det kan bidra til at aktører med interesse for landbruket lærer av tidligere tiltak og lettere kan sette opp effektive tiltak i eget område.

I forprosjektet støttet av Fylkeskommunen Innlandet ble det gjennomført en kartlegging av slike tiltak i Norge, med en hovedvekt fra Innlandet.

På tvers av alle tiltak og uavhengig av tiltakets utforming, identifiserte forprosjektet tre viktige suksesskriterier for at definerte mål i et tiltak skal kunne nås;

1. God forankring hos deltakende aktører, da det gir tiltaket støttespillere, styrker kvalitet og sikrer gjennomføringsevne.

2. Kompetanseheving når det gjelder psykisk helse slik at sysselsatte i landbruket og aktører i nettverket rundt de som arbeider på et gårdsbruk blir tryggere i møte med psykiske utfordringer.

3. Kontinuitet i tiltaket, herunder en langsiktig plan som etableres med relevante aktører for drift av tiltakene.

Det er ingen tvil om at Norsk landbruk står i endring, der blant annet teknologisk utvikling, økte investeringsbehov og omstilling til et fremtidig lavutslippssamfunn vil påvirke bøndenes situasjon. Vi er alle tjent med en frisk gårdbruker og ansatte i landbruket. Effektive ordninger og kontinuitet i de forebyggende tiltakene blir en nøkkel for å skape trygghet for bonden. Det skaper gode forutsetninger for den fysiske og psykisk helsa. Slikt blir det god og sikker mat av.