Tidlig hjelp. Kommunen har et stadig økende fokus på tidlig intervensjon, det vil si å oppdage og håndtere et problem så tidlig at problemet forsvinner eller blir redusert med minst mulig lidelse for individet og minst mulig ressursbruk for samfunnet. Tidlig intervensjon på rusområdet har mange fellestrekk med tidlig intervensjon overfor psykiske lidelser, atferdsvansker og kriminalitet. Universelle tiltak, som retter seg mot hele befolkningen, er veldig viktige, men ikke nok til å nå alle. I tillegg bør vi ha tiltak rettet mot grupper som har en høyere risiko for rusproblemer, og tiltak rettet mot personer hvor rusproblemer allerede er observert.

Risiko og beskyttelse. Alle mennesker er utsatt for både risiko- og beskyttelsesfaktorer, men det er ujevnt fordelt i befolkningen. Tidlig intervensjon har som mål å svekke risikofaktorene og styrke beskyttelsesfaktorene rundt dem det gjelder. På individnivå kan gode sosiale evner og positive tanker om framtiden, evne til å stå imot press fra jevnaldrende, og positiv kontroll over følelser, beskytte mot rus. Å tiltrekkes av spenning, opplevelser og eventyr, samt å ha et dårlig selvbilde, kan være risikofaktorer for utprøving av rusmidler. Rusmisbruk og psykiske vansker følger ofte hverandre.

Gruppenivå. På gruppenivå er familieforhold, og sosial påvirkning gjennom jevnaldrende og skole avgjørende. Utrygg tilknytning til foreldrene, samt foreldres og søskens rusmisbruk kan gi økt risiko for å utvikle rusproblemer. Motsatt kan vi si at klare regler og forventninger fra stabile voksenpersoner som engasjerer seg i barnas oppvekst, fungerer som beskyttelsesfaktor mot både atferdsvansker, kriminalitet og rusmisbruk. Godt samspill mellom foreldrene, og mellom foreldre og barn, varme, sosial og intellektuell stimulering beskytter mot skjevutvikling. Positive relasjoner til jevnaldrende og god fungering på skolen virker beskyttende.

Samfunn. På samfunnsnivå er det avgjørende å bekjempe fattigdom, tilrettelegge for deltakelse i arbeidslivet, og sørge for trygge bomiljø. Det er mange instanser som jobber aktivt for å hjelpe barn og unge som lider under eget eller andres rusmisbruk: barnevern, NAV, ansatte i barnehage og skole, helsesykepleiere, politi, fastlege, PPT, psykisk helsetjeneste, rustjeneste, spesialisthelsetjeneste, frivillige organisasjoner osv. Det er likevel ikke alle som er i stand til å benytte seg av tilbudene, og her kreves en ekstra innsats.

Hindre at noen faller ut. Rakkestad kommune har de siste årene jobbet aktivt med samhandlingsmodellen Bedre Tverrfaglig Innsats (BTI). Modellen gjelder alle tjenester som møter gravide, barn, unge og foreldre det er knyttet undring eller bekymring til, uavhengig av type problematikk. Målet med BTI er å sikre tidlig, helhetlig og koordinert innsats med god brukermedvirkning. I fjor kom vi også i gang med systematisk jobbing etter SLT-modellen, sammen med politiet. SLT står for Samordning av lokale rus- og kriminalitetsforebyggende tiltak for barn og unge. Gjennom det systematiske arbeidet håper vi at flere fanges opp og mottar riktig hjelp så tidlig som mulig.

I del to av artikkelen blir det mer om hvordan vi kan motvirke generasjonsoverføring av problemene, hvordan man går fra bekymring til handling, og ikke minst hvilke tegn og signaler man bør være oppmerksom på.

Kilde og anbefaling: https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/tidlig-oppdagelse-av-utsatte-barn-og-unge/metode-og-prosess