«Du er din egen lykkes smed», sier vi.

I utgangspunktet er det en fin tankegang, mest fordi det innebærer at alle har muligheter til å lykkes og få et godt liv. Bare du jobber hardt nok på skolen, skaffer deg en god jobb, er et godt medmenneske og tar vare på din egen helse.

Det er bare ett problem ved denne tankegangen, nemlig at vi smir med ulikt utgangspunkt.

LES OGSÅ: Disse fem tingene angrer vi mest på like før vi dør

Ragnhild Bang Nes har forsket på lykke i over 15 år. I 2008 skrev hun doktorgrad om tema og konkluderte med at genene styrer «80 prosent av stabiliteten i både psykisk helse og uhelse».

Noen av oss er rett og slett født lykkeligere enn andre. «Lyslynnede» mennesker ser lyst på livet og lar i stor grad problemer og motbør prelle av. Motsatt lar «mørklynnede» mennesker problemer og negativitet ta stor plass i livene sine.

I tillegg er vi født med ulik grad av sårbarhet for psykiske sykdommer. Det vil si at noen av oss har, rent genetisk, større risiko for å utvikle psykiske lidelser, som depresjon, angst, avhengighet eller mer alvorlige psykiske lidelser som schizofreni.

Gjelder alle psykiske lidelser

Vi vet allerede at psykisk sykdom er arvelig, akkurat som en rekke fysiske sykdommer. Foreldre med psykisk sykdom, har økt risiko for å få barn med psykiske lidelser.

I tillegg er det slik at hvis du har én psykisk lidelse, har du samtidig økt risiko for å få flere.

Men kan vi si noe mer spesifikt om hva som avgjør risikoen for psykiske lidelser?

Svaret er ja.

Les også

Ja, noen blir født lykkeligere enn andre. Fire personlighetstrekk er avgjørende

I 2018 publiserte skandinaviske forskere en studie som avslørte at det finnes ett personlighetstrekk som ligger bak nesten all psykisk sykdom, nemlig nevrotisisme.

Nevrotisisme er ett av de fem grunnleggende personlighetstrekkene. I personlighetstesten «Big 5», en anerkjent femfaktormodell som er mye brukt i psykologien, kartlegges personligheten din ved hjelp av fem overordnete dimensjoner: Åpenhet, planmessighet, ekstroversjon, omgjengelighet og nevrotisisme.

Det er data fra Tvillingregisteret hos Folkehelseinstituttet som ligger til grunn for 2018-studien. Tvillingstudier er mye brukt i genforskning på grunn av at eneggede tvillinger har helt like gener.

Det finnes likevel mange eneggede tvillingpar som har vært utsatt for ulike miljø, og derfor påvirket av ulike ytre faktorer. Hvis disse tvillingparene likevel viser en rekke likheter etter hvert som de vokser opp, er det sannsynlig at det er genene som spiller inn.

LES OGSÅ: Har barnet ditt kraftig seperasjonsangst? Dette kan du gjøre

I dette tilfellet fant forskerne altså en klar sammenheng mellom høy grad av nevrotisisme og høy risiko for psykiske lidelser.

- Risikoen er generell, det vil si at den gjelder for alle psykiske lidelser, fra depresjon og angst til rusavhengighet og schizofreni, sier psykolog Eivind Ystrøm, professor ved Psykologisk institutt ved Universitet i Oslo, til Nettavisen.

Hva er nevrotisisme?

Akkurat som at du kan arve ansiktstrekk, hårfarge, høyde og IQ fra foreldrene dine, så arver du også personlighetstrekk.

Er du født med høy grad av nevrotisisme, vil det komme frem på flere måter.

Hvis du skårer høyt på nevrotisisme, er du gjerne emosjonelt ustabil og har høy tilbøyelighet til angst, irritabilitet, depresjon, bekymring og forlegenhet. Skårer du lavt, er du gjerne rolig, avslappet og emosjonelt stabil.

- Hvis du vil vite hvor høyt du skårer på de ulike personlighetstrekkene, så må du ta en personlighetstest. Men det finnes en rekke gode indikatorer på hvorvidt du er veldig nevrotisk eller ikke. Tåler du stress dårlig? Tar du ofte tilbakemeldinger som kritikk og blir lett krenket? Tenker du ofte negative tanker om deg selv? spør Ystrøm, og fortsetter:

- Alle har disse trekkene til en viss grad, men det er forskjell i grad. Noen av oss lar det meste av kritikk og negativitet prelle av, mens andre tar det veldig til seg og blir lett krenket.

Les også

Faller du ofte for fristelser? Slik trener du opp viljestyrken din

Selv om grunnlaget for personligheten din er lagt fra fødselen av, er du på ingen måte ferdig formet. Barn påvirkes lett og utvikler seg mye frem til de er ferdig med tenårene.

Men fordi de medfødte personlighetstrekkene er med oss uansett, har vi altså ulike styrker og sårbarheter, som dessverre - eller heldigvis - er med oss hele livet.

Forskjeller på søsken

De medfødte sårbarhetene kommer tydelig frem i søskenflokker hvor barna utvikler seg i ulik retning - selv om de har vokst opp i relativt like miljø.

Hvorfor blir lillebror narkotikamisbruker, mens storesøster blir lærer og storebror lege? Hvorfor sliter én søster med angst og depresjon hele livet, mens den andre beskrives som lyssinnet og bekymringsfri?

Og kanskje aller mest interessant: I en søskenflokk på tre, hvor alle barna har vært utsatt for omsorgssvikt, hvorfor er det én som klarer seg godt, mens de to andre sliter med rusmisbruk og andre psykiske lidelser?

LES OGSÅ: Psykiater advarer: - Det er ingen som har sagt at det skal være lett å leve

Svaret ligger i stor grad i genene. Barn arver jo femti prosent av genene sine fra far, og femti fra mor. Men man arver ikke de samme genene som søsknene sine, så blandingen blir ulik. Søskenpar deler faktisk bare mellom 42 og 58 prosent av de samme genene.

Så hvis mor skårer høyt på nevrotisisme og far lavt, er det ikke sikkert at alle barna arver denne sårbarheten. Altså kan ett av barna bli født med høy risiko for å utvikle psykisk sykdom, mens bror eller søster blir født med lav risiko.

- Det er ekstremt urettferdig, spesielt siden sårbarhetene er med oss hele livet. I det store og hele ser vi sjelden at voksne mennesker greier å endre personlighet i noen særlig grad - i alle fall ikke vedvarende, sier Ystrøm, og legger til:

- Når det er sagt, må man huske at de fleste psykiske lidelser er forbigående. Det er ikke nødvendigvis slik at høy grad av nevrotisisme betyr at du får et dårlig liv. Vi må ikke svartmale det, men heller omfavne ulikhetene i oss mennesker, sier Ystrøm.

Betyr ikke oppvekst noe?

Psykolog Robert Plomin har forsket på atferdsgenetikk siden 70-tallet, og argumenterer stadig for at det mest avgjørende foreldre gir barna sine er genene - ikke god oppdragelse eller trygge oppvekstmiljø.

På 80-tallet publiserte han studien «Why are children in the same family so different from one another?», hvor han argumenterte for akkurat dette.

- Mens man tidligere hadde lagt skylden på foreldrene hvis barna utviklet rusmisbruk eller andre psykiske lidelelser, så man da hvor mye genene betyr.

Les også

Tre av Norges mest anerkjente psykologer: Det er én ting de aller fleste vil ha svar på

Da Forskning.no omtalte Ystrøm og kollegene sin forskning i 2018, var det mange som reagerte i kommentarfeltet på det de mente var en slags «frikjennelse» av foreldre og oppvekstkår.

- Hvis det uansett er genene som bestemmer hvorvidt vi utvikler psykisk sykdom, er ting som oppvekstmiljø og oppdragelse mindre viktig?

- Det er klart at barn som vokser opp i trygge miljø med gode omsorgspersoner, er bedre rustet for å takle utfordringer i livet. Men vi kommer likevel ikke utenom forskningen som viser at det er genene, og spesielt grad av nevrotisisme, som er avgjørende for risikoen for å utvikle psykisk sykdom, sier Ystrøm.

I eksempelet over, hvor vi ser for oss tre søsken som har blitt utsatt for omsorgssvikt, hvorav ett klarer seg godt og de to andre utvikler psykiske lidelser, er det naturlig å tenke at det er genene som spiller inn.

Kanskje har ett av barna vært heldig og er født med lav sårbarhet for psykiske lidelser. Det vil ikke si at dette barnet ikke preges av oppveksten, men heller at barnet er, rent genetisk, bedre rustet til å takle utfordringene.

- Men heldigvis er det slik at de færreste i Norge har hatt mange svært traumatiserende opplevelser. Så hvis vi tar utgangspunkt i det vi kaller normale, norske oppvekstmiljø, så viser forskningen at det er genene - ikke oppveksten - som avgjør risiko for psykisk sykdom.

- Hvis du som foreldre ser at ett av barna dine viser tegn til høy grad av nevrotisisme, hva kan du gjøre for å ruste barnet ditt til fremtidens utfordringer?

- Det er vanskelig å gi noen fast oppskrift på det, men jeg vil anbefale å finne en balanse mellom å møte barnet emosjonelt på det som oppleves som vanskelig, samtidig som du utfordrer barnet. Du må ta barnets reaksjonsmønster på alvor, men alt som er vanskelig kan ikke unnvikes. Barnet må eksponeres, men på en måte som oppleves som trygt, avslutter Ystrøm.