Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Koronafrykten har grepet oss alle, men begreper som overgrep, krig og «alt er ute av kontroll» er veldig uheldig for alle og bringer svært lite positivt med seg. Krisemaksimeringen virker forsterkende på uro, stress og frykt, og er ingen garanti for at vi oppnår det som nå må være vårt felles mål: å følge de retningslinjene myndighetene har satt.
I enhver nasjonal krisesituasjon har alle som uttaler seg et spesielt ansvar for å begrense seg noe. Det er nok redsel om ikke språk og form skal gi oss merbelastninger. Folk tar direkte kontakt med Rådet for psykisk helse fordi de kjenner ubehag ved språkbruk og bastante meninger. Språk sementerer holdninger og dramatiserer kriser, og når det misbrukes øker det folks kriseberedskap. Panikk er enhver kriserespons sin verste fiende.
Ro og saklige fremføringer må brukes i kriser. Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet er viktige samfunnsaktører med høy kompetanse, og våre folkevalgte politikere gjør alt i sin makt for å redde liv og sikre behandling. Vi trenger ikke å få tilliten svekket. Da står gode råd i fare for ikke å bli fulgt.
- LES OGSÅ: Covid-19 = Ulv, ulv?
Generell helseangst og psykiske lidelser blir forsterket når det blir for mye drama i en vanskelig situasjon. Måten vi omtaler denne pandemien på må gjøre folk i stand til å ta gode valg. Ikke skremme dem til et punkt der dømmekraften forsvinner i panikkrespons.
Det finnes ikke nok kunnskap om koronaviruset, og det er ikke noen som sitter med sikre løsninger. Det må vi leve med. Nå må vi alle stille oss samlet bak myndighetens anbefalinger og sørge for at denne dugnaden mot smittespredning blir gjennomført. Dette krever edruelighet fra oss alle, og gir alle som uttaler seg eller dekker sakene om korona et særskilt ansvar.
