Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Siden mars månedhar koronaepidemien dominert det meste av samfunnet. De samfunnsmessige ringvirkningene av dette har vi for lengst begynt å se. Når svært mange nå mister jobben sin, eller står i fare for å miste den, bedrifter går konkurs og vi stenger ned mye av samfunnet for å beskytte oss, sparker det beina under vår grunnleggende trygghet.
Samtidig rammer koronaepidemien folkehelsen hardt. Vi beveger oss ikke til og fra en skole, arbeidsplass eller fritidsaktiviteter. Mange stenger seg inne og går færre turer fordi vi blir oppfordret til å holde oss hjemme. Dette slår direkte inn på både fysisk og psykisk helse, og vår generelle livskvalitet.
Tiltakene slår også ut sosialt skjevt. Ikke alle har bil og enkelte er engstelig for å reise kollektivt. Når skoler og barnehager er stengt øker også utfordringer knyttet til familievold og overgrep. Samtidig er det redusert tilbud i mange støttefunksjoner. Det er en stor fare for at sosiale skjevheter i samfunnet forsterkes, ved at de som allerede strever med skole og jobb får det vanskeligere, mens de mer ressurssterke lettere finner veier gjennom krisen.
Så kan det likevel være bra at vi får drillet oss i bruk av nettmøter og nettbasert undervisning. Det kan også fremover være bra, da det sparer oss for en del unødig reising, og åpner for mer desentraliserte arbeidsplasser. Slik sett er det bra både for klima og livskvalitet – i den rette balansen. Likevel, det er stor forskjell på å møtes foran en skjerm og møtes fysisk.
Mens regjeringen må avgjøre hvilke tiltak som trengs i møte med koronakrisen, ikke minst på basis av faglige råd fra folkehelseinstituttet, må vi i fylkeskommunen planlegge for hvordan vi kan styrke folkehelsen på andre felt som nå er skadelidende. Fylkesrådet har allerede satt i gang en rekke tiltak på kort sikt, for å bidra til at Viken-samfunnet kommer gjennom denne krisen på best mulig måte.
Da Østfold, Akershus og Buskerud slo seg sammen ved nyttår, og dannet fylkeskommunen Viken, var vi allerede i full gang med å lage en ny regional planstrategi for det nye storfylket. Planstrategien skal definere hvilken retning vi vil at Viken-samfunnet skal ta, og hvilke planer og strategier som trengs for å komme dit.
I løpet av vinteren og våren har vi møtt og fått innspill fra kommuner i hele fylket, samt næringsliv, frivillighet og hele spennet av ulike aktører i Viken-samfunnet, og til sommeren planlegger vi å legge fram vårt forslag til regional planstrategi, med mål om vedtak i fylkestinget før jul.
Vi må nok forvente en del tilpasninger til en verden i rask endring, og vi ønsker fortsatt god dialog med hele Viken-samfunnet om dette. Uansett hvor lang tid vi bruker på å reise oss igjen fra økende arbeidsledighet og andre utfordringer i kjølvannet av koronakrisen, trenger vi å lage et mer robust Norge. Klimaendringene vil forsterke seg, vi må forvente mer flom og uår, og behovet for å planlegge og bygge smartere vil bli større. Vi bør satse mer på kompetanse og næringer, som både bidrar til at vi reiser oss igjen og ruster oss for fremtidens kriser og muligheter, og sikre trygg matproduksjon på norske ressurser.
Faktisk er det viktigere nå enn noensinne å samordne og fokusere ressursene i Viken, å ha et generasjonsperspektiv for det vi gjør, og gå i gang med det som trengs for å nå målene vi setter.
Lokale bedrifter varsler oppsigelser og konkurser: – Flere vil få hjelp av kontantstøtte
8.600 sykehusavtaler i Drammen utsatt
