I disse dager med stengte skoler og barnehager, stengte arbeidsplasser og stor sosial avstand mellom oss, er det mer enn noen gang grunn til å være opptatt av forebygging av psykisk helseutfordringer og rusbruk. Det er også grunn til å være bekymra for om barn og unge som selv ruser seg eller utsettes for voksnes rus får den hjelp og støtte de har behov for.

Vestfold og Telemark SV er opptatt av likeverdige helsetjenester og vil jobbe for at forebyggende helsetjenester ikke treffer skjevt. Rusforebygging handler kort sagt om å være tidlig ute, og sikre at de som har utfordringer nås. Vi må sikre at eksisterende lavterskeltilbud er like tilgjengelige uavhengig av økonomi, sosial bakgrunn, utdanningsnivå, etnisitet, kjønn, legning etc. Slik er det ikke i dag. En stadig større andel av tidlig hjelp gis av privatpraktiserende psykologer og er bare tilgjengelig for dem som har betalingsevne.

Fra 2020 er det pålagt med kommunal psykologtjeneste som skal gi tjenester til mennesker med moderate lidelser, herunder noen rusrelaterte lidelser. Evalueringsforskning fra SINTEF viser at 45 % av dem som oppsøker disse helsetjenestene har høyere utdanning. Andelen som har høyere utdanning i Norge er om lag 30 %, og denne gruppen er generelt mindre utsatt for psykiske helseplager.

I desember ble NOU 2019:26, Rusreform – fra straff til hjelp, lagt fram. Hovedlinjen i rusreformutvalgets forslag er at innsatsen mot bruk av narkotika flyttes fra straff til hjelp. Det skal opprettes rådgivende enheter i kommunene, som skal følge opp de som pågripes for bruk og besittelse av narkotika, med informasjon, frarådende samtale og tilbud om videre oppfølging. Rusreformutvalget foreslår at kommunene skal jobbe mer aktivt oppsøkende, men reformen følges ikke opp med økte overføringer til kommunene.

Opprettelse av rådgivende enheter i kommunene og særlig økning av oppsøkende virksomhet kan vanskelig gjennomføres uten å tilføre mer ressurser. I dag er det under 50 % av kommunene som jobber oppsøkende mot unge og bare 25 % har egne team som jobber med dette. I tillegg viser FAFOs evaluering av opptrappingsplan for rusfeltet at oppsøkende ungdomstjenester er lite koordinert, uten overordnede retningslinjer for arbeidet og feltet er preget av manglende kompetanse og kunnskapsutvikling. Oppsøkende tjenester er viktige for å nå de som selv ikke oppsøker hjelp, og kommunene ønsker mer oppsøkende tjenester for å nå disse ungdommene.

Barn av rusmisbrukere har i høringssvar til NOU 2019:26 ønsker en tydeliggjøring av rådgivende enheters særlige ansvar for å fange opp og følge opp barn og unge som er pårørende til mennesker med ruslidelser og barn og unge som er i risikogruppen for å utvikle rusproblemer. De påpeker at disse gruppene ofte er sammenfallende. Deres fremholder at helsetjenesten, på tross av lovpålagt ansvar for oppfølging av pårørende til mennesker med ruslidelser, svikter i oppfølgingen av barn og ungdom som er pårørende. De fremholder også at denne gruppen sjelden selv oppsøker hjelp og beskriver opplevelse av skam og skyld som særlige grunn til dette.

Vestfold og Telemark SV mener at vi trenger en Korona-krisepakke for barn og unge som har behov for helsetjenester og foreslår at regjeringen som første tiltak innfører egenandelsfritak for helsetjenester for barn og unge opp til 20 år, og at det på lengre sikt overføres midler til kommunene for å sikre oppsøkende tjenester for barn og unge som ikke selv oppsøker hjelp.