Hjem > Forskeren forklarer > Et hjem å trives i viktig for recovery og livskvalitet

Et hjem å trives i viktig for recovery og livskvalitet

Det er viktig å ha et eget hjem man trives i, oppleve at man får god støtte av ansatte og ikke minst å ha en tilfredsstillende økonomi!

Linda Nesse er doktorgradsstipendiat ved Institutt for folkehelsevitenskap, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU). (Foto: Håkon Sparre)

Mennesker med rus og psykiske lidelser i kommunale boliger med bemanning har svart på en spørreundersøkelse om hva som er viktig for deres livskvalitet og bedringsprosess, og trivsel og økonomi er altså viktige elementer i svarene.

– Både ledere som legger føringer for botilbudene og ansatte som jobber i boligene kan ha nytte av denne kunnskapen i sitt arbeid for å styrke beboeres livskvalitet, sier Linda Nesse som er førsteforfatter av studien. Nesse er doktorgradsstipendiat ved Institutt for folkehelsevitenskap, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU).

Medforfatterne er professor Marianne Thorsen Gonzalez ved Institutt for sykepleie- og helsevitenskap ved Universitetet i Sørøst-Norge (USN), professor Geir Aamodt og professor Ruth Kjærsti Raanaas, begge ved Institutt for folkehelsevitenskap, NMBU.

– Hva er prosjektets innhold?

– Høsten 2018 ble det gjennomført en spørreundersøkelse blant beboere i 21 kommunale boliger med døgnbemanning i seks norske byer i ulike regioner. 104 beboere med samtidige rus- og psykiske helseproblemer deltok.

– Vi ville undersøke betydningen som boligsituasjonen har for beboeres opplevde recovery og livskvalitet. I studien definerer vi recovery som en personlig bedringsprosess hvor en skaper mening i eget liv. En prosess som kan finne sted til tross for opplevde rus- og psykiske helseplager. Vi tenker at recovery skjer i en kontekst, og at det kommunale botilbudet muligens er en viktig kontekst for bedringsprosesser. Med livskvalitet mener vi hvor tilfreds man er med livet i det store og det hele. 

– Hvilke spørsmål stilte dere for å finne ut av dette?

– Vi ønsket å finne ut hvordan beboere med samtidige rus- og psykiske helseproblemer har det, og hva bolig har å si for hvordan man har det.

– For å belyse dette spørsmålet delte vi ut spørreskjemaer med ulike spørsmål om personlig recovery (for eksempel «Jeg har mål i livet som jeg ønsker å oppnå») og livskvalitet (for eksempel «Hvor fornøyd er du med livet ditt samlet sett?»).

– Vi stilte også spørsmål om i hvilken grad de opplevde støtte fra ansatte i bedringsprosessen (for eksempel «Mine helse- og sosialarbeidere bidrar til at jeg føler støtte fra andre»), tilfredshet med boligen sin (for eksempel «Hvor fornøyd er du med boligen din?»), opplevelsen av å ha et hjem (for eksempel «Jeg opplever at jeg kan slappe av der jeg bor»), og tilfredshet med egen økonomi («Hvor tilfreds er du med din personlige økonomi?»).

– Hva fant dere?

– Vi fant blant annet at beboerne i undersøkelsen var nokså fornøyde med egen bolig, bosituasjon og nabolag, men ganske misfornøyde med sin personlige økonomi. Deltakerne opplevde bare til en viss grad at de følte seg hjemme. Det samme gjaldt hvordan de opplevde støtten fra ansatte.

– Vi fant tydelige sammenhenger mellom hvor mye støtte beboere opplevde å få fra helse- og sosialarbeidere, hvor tilfreds de var med boligen sin, følelsen de hadde av å ha et hjem, hvor tilfreds de var med egen økonomi, og hvordan de opplevde egen recovery og livskvalitet. Det vil si at deltakere som var lite fornøyde med støtte, bolig, hjem, og økonomi, skårte lavere på recovery og livskvalitet. De som var mer fornøyde, skåret høyere.

– Hva beboerne konkret mente bidrar til å gjøre hjem gode, hva som er god støtte og så videre, lå dessverre utenfor dennes studiens omfang. Den kvalitative forskningen på feltet har derimot vist at for å føle seg hjemme er det viktig å føle seg trygg, oppleve at man kan senke skuldrene og ha mulighet til å sette sitt eget preg på boligen. Når det gjelder støtte fra ansatte, så har kvalitativ forskning blant annet pekt på viktigheten av tilgjengelighet, samt følelsesmessig og praktisk hjelp i hverdagslivet.

– I praksis ser man at det ofte er begrensede valgmuligheter når det gjelder tildeling av bolig i kommunale botilbud, og mange av botilbudene er samlokaliserte. Det kan tenkes at dette har betydning for hvorvidt beboere føler seg hjemme. Mange beboere er i kontakt med ansatte i flere deler av hjelpeapparatet, og kan kanskje oppleve ulik grad av støtte i forskjellige tjenester og fra forskjellige personer.

– Hvorfor er dette viktige funn?

– Funnene viser at trivsel i boligen og med bosituasjonen er viktig for recovery og livskvalitet. Funnene støtter opp under kvalitativ forskning som viser viktigheten av hverdagslivet for recovery, og er i tråd med flere av anbefalingene i ROP-retningslinjen som understreker at man bør fokusere på å skape gode botilbud, sikre støtte fra helse- og sosialarbeidere, jobbe for en stabil og god økonomisk situasjon og tilrettelegge for god livskvalitet i rus- og psykisk helsearbeid.

– Studien er en av få kvantitative studier som er gjennomført med denne målgruppa i Norge. Den gir noen pekepinner, men har også begrensninger: Vi kan for eksempel ikke si noe om årsakssammenhenger. Forskning med ulike tilnærminger er nødvendig for å få økt kunnskap om hvordan personer med samtidige problemer har det, og hva som bør stå i fokus i praksis.

– Hvilke nye kunnskapshull har denne studien avdekket?

– Studien har vist at det er viktig med mer kunnskap om hva som i ulike hverdagssituasjoner legger til rette for eller står i veien for recovery og god livskvalitet.

– Hvordan har dere ivaretatt brukerinvolveringen gjennom forskningsprosessen?

– Det overordnede prosjektet har en kompetansegruppe hvor forskere, beboere og ansatte møtes med jevne mellomrom gjennom prosjektperioden. Denne kompetansegruppa er jeg en del av, og på noen av møtene har spørreundersøkelsen og resultatene vært tema. I spørreundersøkelsen vi har gjennomført har det vært spesielt viktig å fokusere på samarbeidet med deltakerne. Vi har lagt opp til at deltakerne selv kan velge hvordan de ønsker å gjennomføre undersøkelsen; i samarbeid med meg eller en ansatt, eller på egenhånd.

– Vi ønsket at det å delta skulle være en god opplevelse for deltakerne; at det skulle være fleksibelt og tilpasset den enkeltes ønsker. Denne tilnærmingen la til rette for samtaler med deltakerne underveis og etterpå. Mange var engasjerte og understreket at de ønsket at erfaringene deres skulle bidra til å skape bedre tjenester. Senere er målet igjen å kunne besøke boligene som bidro i studien for å formidle resultatene og starte samtaler om hvordan funnene kan være til nytte for både beboere og ansatte i deres hverdag.

– Til tross for forsøk på å få til brukerinvolvering underveis, tror jeg man kunne gjort mer for å få til reell og god medvirkning, for eksempel i form av medvirkning på ulike stadier i forskningen, eller ved å ha mer tid tilgjengelig til involvering og samarbeid med de ulike boligene som bidro. Jeg håper at brukerinvolvering og samarbeid kan stå i fokus også i spørreundersøkelser og lignende tilnærminger fremover.

Har du spørsmål til undersøkelsen, kontakt linda.nesse@nmbu.no

LES ARTIKKELEN (betalingsmur): Recovery, quality of life and issues in supported housing among residents with co-occurring problems: a cross-sectional study

Studien er en del av et større forskningsprosjekt ved Senter for psykisk helse og rus ved USN – From double trouble to dual recovery – som fokuserer på livskvalitet og recoveryorientering i kommunale botilbud. Forskningsprosjektet er finansiert av Norges forskningsråd.



Del gjerne denne siden med dine venner og meld deg på vårt nyhetsbrev.

Skriv gjerne en kommentar nedenfor. Vi ber alle om å bruke vanlig folkeskikk når de kommenterer og husk at det som skrives blir lest av mange andre. Vi fjerner meldinger med trakassering, hat og falske profiler. Vennlig hilsen redaksjonen.
Abonnere
Send påminnelse når
0 Kommentarer
Inline Feedbacks
View all comments