Håkon Kongsrud Skards blogg

Pandemiens konsekvenser krever langsiktig tenkning

Denne artikkelen er mer enn tre år gammel.

Håkon Kongsrud Skard

Håkon Kongsrud Skard er psykologspesialist og president i Norsk psykologforening. Som psykolog er han spesialist i voksenpsykologi og jobbet mest innenfor feltet arbeid og psykisk helse.

Sakte men sikkert finner vil tilbake til hverdagen. Ekstra innsats og endringsvilje vil likevel være nødvendig i lang tid fremover. 

Pandemien har allerede stilt store krav til oss. Fra mindre belastninger i form av hjemmekontor og hjemmeskole, til enorme påkjenninger ved arbeidsløshet, uhelse og død. For å komme oss best mulig gjennom denne krisen, må vi ta hensyn til alle dens ringvirkninger og sette inn tiltak som ivaretar disse. 

Helse først  

Gjenåpningen av samfunnet må fortløpende vurderes opp mot antall smittede og helsevesenets kapasitet. Jeg har full tillit til at myndighetene vil gjøre dette på en god måte. Likevel så er helse mer enn Covid-19. Det er en kjensgjerning at veldig mye nødvendig aktivitet i helsevesenet har måttet vike i denne perioden. Jeg mener det er helt nødvendig at helsetjenestene rustes for å møte det etterslepet som nå skapes, både i psykisk helse og rusbehandling, så vel som i somatikken. 

Mest til de som har minst  

Vi vet at økonomisk usikkerhet og arbeidsløshet er svært belastende og kan føre til psykiske vansker. Derfor er det avgjørende at samfunnet sørger for å sikre livsopphold og trygghet til de som blir hardest rammet.  

Tall fra SIFO viser at 8 prosent av husholdninger allerede har økonomiske problemer som resultat av pandemien og ytterligere 30 prosent er utsatte. Det er helt nødvendig at tiltakene som settes i verk treffer disse familiene og da særlig barna. Mer enn noensinne trenger barn trygge arenaer utenfor hjemmet og vi må sørge for at barn og unges muligheter til å delta i fritidsaktiviteter ikke begrenses av familiens økonomi. 

Tenke fremover allerede nå 

Historisk har vi dessverre har hatt liten evne til å ta med oss all læring en akutt krise kan gi. Jeg håper likevel at vi allerede nå, mens vi fortsatt står midt i det, kan høste nyttige erfaringer og se hvilke områder som trenger forbedring. Allerede nå kan vi si at det bør tilrettelegges for digitale løsninger, både i helsesektoren og arbeidslivet ellers. Overgangen til digitale tjenester har i mange sammenhenger vært overraskende enkel. Så må vi også være edruelige nok til å erkjenne at det ikke gjelder alt og ikke passer for alle.  

Vi ser allerede nå at det blir behov for økt kompetanse fremover og at det må satses på riktig kompetanse som møter samfunnets behov. Søkertall til høyere utdanning er i år rekordhøye. Det er helt sentralt at det finnes nok antall studieplasser og at kvaliteten på studiene er god nok, slik at studentene ender i meningsfullt arbeid. Dette innebærer også en satsing på forskning og en infrastruktur i undervisningssektoren som tillater dette.  

Jeg mener det er åpenbart at den investeringen vi nå legger i fremtiden gjennom tilskudd, tiltak og prioriteringer må være i tråd med bærekraftsmålene. Kortsiktig tenkning som fører til økte klimaendringer og naturforringelse er det siste samfunnet trenger. 

Dette går også over  

Barna våre har i denne tiden med hjemmeskole fått i oppgave å tegne regnbuer med påskriften «Alt blir bra». Jeg skal innrømme at dette har skapt noe motstand i meg, både da jeg mener verden ikke har en evig marsj mot fremskritt, men også fordi jeg som psykolog vet at vi langt ifra alltid har det bra. Og oppturer og nedturer er også greit.  

Jeg mener en bedre oppmuntring er: «Dette går også over og hvis vi klarer å tenke langsiktig kan vi til og med få det bedre». Men jeg ser hvorfor de landet på «Alt blir bra» som slagord i stedet.    

Powered by Labrador CMS